Livsanskuelsene til den romerske keiseren Marcus Aurelius og den frigitte slaven Epiktet tilhørte den stoiske skolen innenfor filosofi.

Begge disse tenkerne har derfor en relativt lignende oppfatning om hvordan det gode liv kan oppnås: Hovedsakelig gjennom å skaffe seg fullstendig herredømme over lyster, følelser og impulser; en såkalt stoisk ro.

Denne oppskriften på det gode liv står i skarp kontrast til anbefalingene fra Epikur, en berømt gresk filosof som utøvet sitt virke i Athen for ca. 2300 år siden.

Mens stoikerne påstod at lystene må temmes og overvinnes, mente Epikur at nytelse er menneskeslektens høyeste mål og mening. Den romerske statsmannen Seneca skriver at følgende inskripsjon prydet inngangspartiet til Epikurs filosofiske skole i Athen: «Fremmede, ditt opphold her vil være behagelig. Her er nytelse det høyeste gode.»

Ved å dedikere livet til den riktige formen for nytelse kan vi, ifølge Epikur, oppnå en tilstand av ataraksia: En slags fullkommen indre ro, blottet for smerte og frykt.

En slik hedonistisk livsanskuelse har bidratt til å gi Epikur et ufortjent dårlig rykte. Onde tunger skulle ha det til at den greske filosofen, og hans tilhengere, hengav seg til de mest vulgære nytelser, blant annet ville orgier og utagerende festing.

Dette er langt ifra sannheten. Når vi leser de overlevende tekstene til Epikur, møter vi tvert imot en klok og jordnær tenker, som fremfor alt ønsket å lindre menneskelig lidelse: En mann vi alle har noe å lære av.

Her er tre råd fra Epikur, en av verdenshistoriens mest berømte livsnytere:

1. Det gode liv er ikke til salgs.
2. Omring deg med gode venner.
3. Du må bortvise frykten for det metafysiske.

La oss se nærmere på disse tre rådene i tur og orden.

1. Det gode liv er ikke til salgs

At lykke ikke kan kjøpes for penger, har blitt innprentet hos mange av oss fra barnsben av.

Epikur hadde nok nikket bifallende til en slik oppfatningen. Den greske filosofen skriver følgende om rikdommens relasjon til lykke: «Åndelig lidelse kan ikke bli lindret, ei heller kan glede, som er verdig dette navnet, skapes av rikdom.»1.

Dette fremstår kanskje som et merkelig standpunkt for en filosof som regnes for å være en av historiens mest berømte livsnytere.

Å være en epikureer, i ordets moderne forstand, betegner jo nettopp en person som lever for ekstravagant nytelse: utsøkte måltider, sjeldne årgangsviner, urørte strender.

Hvis lykken, som Epikur påstod, handler om å dyrke nytelse, bør vel rikdom være en forutsetning for det gode liv?

En moderne epikureer ville kanskje svart ja på dette spørsmålet, Epikur hadde ristet på hodet.

Ifølge den greske filosofen er det livets enkle gleder som legger fundamentet for det gode liv, for eksempel en spasertur i vakre omgivelser eller en aften med gode venner. Epikur skriver:

Byggbrød og vann er høyden av nytelse når en person som trenger dem, setter dem foran seg. Å venne seg til en enkel, fremfor en overdådig livsstil, gir oss helsens fulle utbytte. Det forbereder en person for livets nødvendigheter; det setter oss i en fordelaktig posisjon når vi innimellom snubler over overdådige nytelser og forbereder oss på fryktløshet i møte med skjebnens lunefullhet.

En rekke moderne studier har bekreftet Epikur sin påstand om at rikdom ikke er en forutsetning for lykke2. En klassisk studie, gjennomført i 1974, overasket en hel verden da det ble rapportert om at befolkningens grad av lykke i liten grad ble påvirket av nasjonens økning i velstand over tid. En annen studie, gjennomført av den nobelsprisvinnende psykologen Daniel Kahneman, indikerte at en årlig inntekt som overskrider 75 000 dollar, hos amerikanske borgere, bidrar lite til individets opplevelse av lykke.

Det presise forholdet mellom penger og lykke er fortsatt ikke avklart, men det faktum at vi ikke finner krystallklare sammenhenger er overraskende i seg selv: Spesielt med tanke på hvor mye tid og krefter vi sløser bort i en fåfengt jakt på luksus og rikdom.

Misforstå meg rett, det er helt legitimt å ønske seg rikdom, men det er viktig å være klar over at lykke og penger er to forskjellige ting. Vi lever i et samfunn som ofte sammenblander de to, og derfor ender opp med å smi sine egne lenker av sløv og gull.

2. Omring deg med gode venner

Ifølge Epikur er vennskapets gleder en essensiell ingrediens for å oppnå det gode liv.

Den greske filosofen vektlegger hvordan et godt vennskap skaper trygghet og stabilitet i en tøff verden, i tillegg til å være en utømmelig kilde til glede og velvære. Vennskap er altså en forutsetning for nytelse, og en nytelse i seg selv. Epikur skriver:

Av alle tingene som visdom kan erverve for lykken til et fullstendig menneske er anskaffelsen av vennskap det absolutt viktigste.

Dette er et prinsipp som Epikur etterlevde i praksis: Den greske filosofen bodde i en vakker hage, et par kilometer utenfor bymurene til Athen. Her var han omringet av nære venner som delte hans filosofiske livsanskuelser. Epikur omtalte dette felleskapet som hans filosofiske familie, eller «philoi» på gresk.

Epikur sin hage oppnådde en legendarisk status etter hans død, og det oppstod en rekke tilsvarende samfunn på tvers av antikkens verden. Karl Marx anså dette lille samfunnet som en kommunistisk utopi.

Det er kanskje ikke så rart at forestillinger om det harmoniske felleskapet i Epikur sin hage har virket så tiltrekkende på senere generasjoner. Ønsket om tilknytning og sosial tilhørighet er tross alt et av menneskeslektens sterkeste behov.

Både antall nære relasjoner og kvaliteten på disse relasjonene er sterkt forbundet med lykke og trivsel. Dette er et av de mest robuste funnene innenfor moderne lykkeforskning. Investeringer i det sosiale felleskapet vil altså gi høyere avkastning enn selv det mest lønnsomme aksjefond.

Hvis du virkelig ønsker å leve det gode liv, er det derfor ingen dum ide å etterleve Epikur sitt eksempel: Anlegg en vakker hage og omring deg med gode venner!

3. Du må bortvise frykten for det metafysiske

Ataraksia, altså frihet fra frykt og smerte, ble regnet som livets høyeste målsetting blant Epikur og hans følgere. Denne tilstanden kan beskrives som en fullkommen indre ro, nærmest som et slags jordisk nirvana.

For å oppnå ataraksia må man, ifølge Epikur, overkomme to kilder til engstelse som hjemsøker mennesket mer enn noe annet: (1) frykten for gudene og (2) frykten for døden.

Epikur hevdet at menneskets overbevisninger om det gudommelige hadde en pinefull innvirkning på sjelen: Spesielt forestillinger om nidkjære guder som ønsker å straffe eller belønne oss.

Se for eksempel på denne passasjen fra Odysseen, eposet som inneholder en av de mest berømte fremstillingene av helvete innenfor gresk mytologi:

Tityos så jeg også (…). Han lå utstrakt på marken med en kropp som dekket ni mål jord. To gribber satt hos ham, én på hver side, og hakket i leveren hans. De stakk nebbene dypt inn i kjøttet, og han prøvde forgjeves å jage dem bort med hendende. Dette var straffen (…).

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan slike overbevisninger om etterlivet var i stand til å forstyrre sinnsroen til Epikurs samtidige.

For å lindre frykten for det gudommelige hevdet Epikur at gudene var perfekte vesener som hviler i en tilstand av uforstyrret harmoni. Disse gudene bryr seg hverken om jorden, et ubetydelig støvkorn i et uendelig univers, ei heller om de trivielle tankene og handlingene til mennesket. Epikur skriver:

De velsignede og uforgjengelige guddommelige skapninger har ingen bekymringer, ei heller skaper de bekymringer for andre. De er ikke påvirket av følelser som sinne og velvilje (…).

Dette teologiske krumspringet skapte derimot like mange problemer som det løste: Når Epikur fjernet den fryktinngytende forestillingen om guddommelig straff, fjernet han også den betryggende forestillingen om et paradisisk etterliv.

Den andre metafysiske angsten som må overvinnes på veien mot ataraksia er derfor frykten for å dø i et likegyldig univers. For å oppnå dette utviklet Epikur et sett med argumenter som skulle demonstrere dødens harmløshet. Ett av disse argumentene lyder som følger:

Døden betyr ingenting for oss, for det som har blitt brutt ned til atomer, opplever ingen sanseinntrykk, og det som er ute av stand til å oppleve sanseinntrykk, angår oss ikke.

Slike terapeutiske argumenter var ment å bortvise frykten for ubesvarlige metafysiske spørsmål. Greier du å lindre frykten for det hinsidige vil du nemlig spare deg selv for mye unødvendig smerte. Da vil du, ifølge Epikur, ha beveget deg enda et skritt nærmere ataraksia.

Litt mer ataraksia, takk

Det er vanskelig, for et menneske med realistiske forventninger til sin egen tilværelse, å forestille seg at ataraksia, altså fullstendig frihet fra frykt og smerte, er mulig å oppnå i dette livet. All erfaring tilsier det motsatte.

Historien har derimot lært oss at vi aldri skal si aldri. Kanskje det, på et eller annet tidspunkt i fremtiden, blir bli mulig å fremstille en pille som lindrer all menneskelig lidelse?

Om dette faktisk er ønskelig, er derimot en annen diskusjon. Den britiske forfatteren H. G. Wells, science fiction-sjangerens far, utforsket faktisk et lignende scenario i boken Tidsmaskinen. Her fremstiller han oppnåelsen av en ataraksia-lignende tilstand som en katastrofal hendelse for menneskeslektens utvikling.

Men nå skriver jeg meg vekk fra tematikken min: Om det er mulig eller ønskelig å oppnå komplett ataraksia, er egentlig ikke så veldig interessant. Det som derimot er interessant er hvordan vi alle kan oppnå litt mer ataraksia i livet vårt.

Hvis du følger de kloke rådene til Epikur, er jeg trygg på at du vil bevege deg et godt stykke i riktig retning. Det er nemlig aldri for sent å begynne jakten på det gode liv, eller som Epikur skriver: «Jakten på mental helse er aldri ubetimelig eller ute av sesong.»

Kilder

Kahneman, D. & Deaton, A. (2010). High income improves evaluation of life but not emotional well-being. Proceedings of the National Academy of Sciences –PNAS, 107(38), 16489–16493. doi:https://doi.org/10.1073/pnas.1011492107

David, S., Boniwell, I. & Ayers, A. C. (2012). Oxford handbook of happiness. Oxford: Oxford University Press.

Easterlin, R. (1995). Will raising the incomes of all increase the happiness of all? Journal of Economic Behavior and Organization, 27, 35–47. doi:https://doi.org/10.1016/0167-2681(95)00003-B

Epicurus, Klein, S. & Strodach, G. K. (2012). The art of happiness. New York: Penguin Books.

Homer & Pollestad, K. A. (2013). Odysseen. Oslo: Cappelen Damm.

Long, A. A. (2006). From Epicurus to Epictetus. Oxford: Clarendon Press.

Tieleman, T. (2018). Epicurus and his circle. I Oxford handbook of science and medicine in the classical world. Oxford: Oxford University Press.

Ugur, Z. B. (2019). Does money buy happiness in Turkey? Applied Research in Quality of Life. doi:https://doi.org/10.1007/s11482-019-09805-1

Warren, J. (2009). The Cambridge companion to epicureanism. Cambridge: Cambridge University Press.

Wells, H. G. (2005). The time machine. New York: Penguin Books.

1. Alle direkte sitater i denne teksten er oversatt av artikkelforfatteren selv, med utgangspunkt i den engelske oversettelsen til Strodach (2012). Alle direkte sitater er altså oversettelser av en oversettelse, som er utført av en person uten formell kompetanse på området. Sitatene burde derfor bli tatt med en klype salt. Den interesserte leser anbefales å oppsøke en profesjonell oversettelse av Epikur sine originale tekster. [↩]
2. I denne sammenhengen er det snakk om rikdom i betydningen «overflod». Det er et veldokumentert faktum at fattigdom og relativ fattigdom er forbundet med en rekke fysiske, psykiske og sosiale utfordringer. [↩]