Dette er tidløse spørsmål som nært sagt alle store tenkere har forsøkt å takle. Få av dem har bidratt med et like fyndig og personlig svar som Marcus Aurelius.
Marcus Aurelius var en romersk keiser som hersket over Romerriket fra ca. 161 til 180 e.Kr. Han var lidenskapelig opptatt av filosofi, og beundret greske tenkere som Sokrates, Epiktet og Heraklit.
Selv under store militære operasjoner prioriterte den romerske keiseren å nedtegne sine betraktninger om livet og døden. Resultatet er et sett med prinsipper, verdier og leveregler som i dag er samlet i boken Til meg selv1.
Marcus Aurelius betraktet livsvisdommen i Til meg selv som en slags filosofisk medisin – en slags salve for sjelen.
Denne salven har ikke mistet sin effekt i løpet av århundrene som har passert: Tankene til den romerske keiseren har trøstet slitne soldater i verdenskrigenes skyttergraver og bidratt til grunnleggingen av kognitiv terapi, gjennom sin innflytelse på psykologen Albert Ellis.
Her er fire kloke råd fra en romersk keiser som vi alle burde inkludere i vår psykologiske verktøykasse:
- Du er hva du tenker.
- Vi er født for hverandre.
- Frykt ikke døden.
- Elsk din skjebne, mobiliser til handling.
La oss se nærmere på hvert av disse mentale verktøyene.
1. Du er hva du tenker
Marcus Aurelius var usedvanlig bevisst på hvordan tanker og forestillinger påvirker vårt indre liv. Han var faktisk overbevist om at alle hendelser er nøytrale i seg selv, og at det er våre tolkninger og vurderinger som bestemmer hvordan en hendelse oppleves. Den romerske keiseren skriver:
Det som hender, kan ikke røre din sjel (…). Det som ryster en, er ens egen reaksjon på det som skjedde2.
Dette er et viktig prinsipp som fortsatt benyttes innenfor kognitiv terapi, altså at våre tolkninger av virkeligheten påvirker hvilke følelser og reaksjoner vi opplever: Hvis vi er overbevist om at flyet vårt kommer til å styrte, vil dette naturligvis også påvirke vår følelsesmessige tilstand under flyturen.
Det er derfor viktig å kultivere en bevissthet på hvilke tanker vi velger å gi oppmerksomhet, og hvorvidt disse tankene er hjelpsomme eller uhjelpsomme. Hver dag burde vi selektere tankene våre med samme nennsomhet som vi velger ut dagens antrekk.
Marcus Aurelius var angivelig trofast mot sin overbevisning om at «sjelen farves av forestillingene». Til meg selv er en samling med hjelpsomme tanker og ideer som den romerske keiseren kunne oppsøke for trøst og veiledning. Han sammenlignet bokens ideer med kirurgiske redskaper som til enhver tid må være kvasse og klare til bruk.
2. Vi er født for hverandre
«Vi er født for felleskap», skriver Marcus Aurelius om menneskeslektens natur. Istedenfor å fremme en individualistisk tankegang om at mennesket er grunnleggende alene, vil Marcus Aurelius tvert imot påstå at vi er grunnleggende sammen. Den romerske keiseren hevder at vi gjør skade på vår egen sjel når vi vender oss vekk fra felleskapet. Hvis vi skader et annen menneske, skader vi også den sosiale helheten som vi selv er en del av. Marcus Aurelius skriver:
Mennesker er skapt til å virke sammen som føtter og hender, som øyelokkene, som tennene i overkjeven med tennene i underkjeven. Å motarbeide hverandre er mot naturen.
Menneskets avhengighet av andre mennesker er en veletablert sannhet innenfor psykologien. Vi er flokkdyr og har utviklet oss til å leve sammen i grupper. Det er derfor en enorm trussel for individet å bli utestengt fra det sosiale felleskapet.
Enkelte studer har faktisk indikert at sosial avvisning delvis blir prosessert av de samme hjernestrukturene som er involvert i prosesseringen av fysisk smerte. Likeledes konkluderte en stor studie fra 2015 at ensomhet kan sammenlignes med veletablerte risikofaktorer for økt dødelighet, blant annet overvekt og rusmisbruk.
Dette er gode grunner for å trykke Marcus Aurelius’ sosiale livsanskuelse til sitt hjerte.
3. Frykt ikke døden
Tanken på døden løper som en rød tråd gjennom refleksjonene til Marcus Aurelius. Den romerske keiseren bruker tilsynelatende mye krefter på å overbevise seg selv om dødens harmløshet.
For Marcus Aurelius finnes det knapt noe som er mer naturlig enn å tilbakebetale livet lån. Han formulerer denne ideen på følgende måte:
Alt menneskelig er forgjengelig og smått, igår et kim, imorgen aske eller mumie. Lev i pakt med naturen den korte stund som er igjen av din tid, og legg så ditt liv ned med glad sinn; vær lik en oliven som modnet og falt fra grenen med pris til jorden som frembragte den, og takk til treet som lot den vokse.
Den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom hevder at det er fullstendig naturlig å frykte døden, men at vi legger stein til byrden om vi nekter å akseptere livets forgjengelige karakter. Han hevder at en sunn bevissthet rundt dødens realiteter kan lære oss en viktig lekse om livet.
Tanken på døden kan for eksempel gi livet en form for hastverk som motiverer oss til å samle nektar fra hvert eneste øyeblikk. Marcus Aurelius hadde nok vært enig i dette resonnementet. Den romerske keiseren skriver: «Lev hver dag som om den var den siste» og «Se på dagen som en gave som du uventet har fått».
4. Elsk din skjebne, mobiliser til handling
Det er ikke bare døden vi gladelig må akseptere om vi skal etterleve Marcus Aurelius’ filosofiske resept. Vi må også akseptere vår skjebne som sådan.
Den romerske keiseren hevdet at vi gjør skade på vår egen sjel, når vi vender oss vekk fra livet i sinne og bitterhet. Det er derfor fordelaktig å akseptere alt som ligger utenfor vår egen kontroll: «Elsk det som hender deg, det som skjebnen tilmåler deg» skriver han. En overbevisning som kan settes i sammenheng med det latinske begrepet Amor fati, altså «elsk din skjebne».
Det er selvfølgelig en fare for at en slik fatalistisk livsanskuelse blir passiviserende. Marcus Aurelius var øyensynlig klar over dette, og kombinerte en dyp overbevisning om amor fati med en tilsvarende dyp dedikasjon til handlekraft.
For Marcus Aurelius var kunnskap og handling to sider av samme sak. Et menneske kan dermed ikke besitte ekte kunnskap, hvis hun ikke makter å oversette sine overbevisninger til konkrete handlinger. Marcus Aurelius skriver frustrert til seg selv:
Snakk i det hele tatt ikke mere om hvordan en god mann bør være, men vær god.
Moderne psykologi kan bekrefte at et slik dialektisk samspill mellom aksept og handlekraft er fordelaktig i møte med livets opp- og nedturer.
Dette prinsippet er kanskje best oppsummert i den kristne Sinnsrobønnen:
Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.
En siste seier
Ifølge Marcus Aurelius er vi alle døgnfluer: En liten prikk på et punkt i universet – omgitt av evigheten.
Dette faktum gjelder alle mennesker: Enten vi lever beskjedne liv og strever for å få endene til å møtes, eller om vi er mektige keisere som påvirker skjebnen til millioner av mennesker.
Ifølge Marcus Aurelius er vi alle døgnfluer.
Det er umulig å si om dette stemmer eller ikke, men jeg liker å forestille meg at den kloke keiseren vant en siste seier på sjelens indre slagmark: Der hvor vi alle må kjempe med stort mot, om vi ønsker å leve et godt og dydig liv.
Kilder
Aurelius, M., Bang, R. H. & Brynildsen, A. A. (1997). Til meg selv. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag.
Aurelius, M., Clay, D. & Hammond, M. (2006). Meditations. London: Penguin Classics.
Berman, M. G., Kross, E., Mischel, W., Smit, E. E., & Wager, T. D. (2011). Social rejection shares somatosensory representations with physical pain. Proceedings of the National Academy of Sciences, 108(15), 6270–6275. doi:10.1073/pnas.1102693108
Birley, A. R. (2012). Marcus Aurelius: A biography. London: Routledge. doi:10.4324/9780203137598
Ellis, A. (2004). Why I (really) became a therapist. Journal of rational-emotive & cognitive-behavior therapy, 22(2), 73–77. doi:10.1023/B:JORE.0000025437.99090.2c
Harris, R. (2009). ACT made simple. Oakland: New Harbinger.
Holt-Lunstad, J., Smith, T., Baker, M., Harris, T. & Stephenson, D. (2015). Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: A meta-analytic review. Perspectives on Psychological Science, 10(2), 227–237.doi:10.1177/1745691614568352
Iddeng, J. W. & Steen, T. (2019). Marcus Aurelius. I J. W. Iddeng (red.) Store norske leksikon: Romerrikets historie. Hentet fra https://snl.no/Marcus_Aurelius
Gröhn, H. & Kåver, A. (2005). Å leve et liv, ikke vinne en krig: Om akseptering. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Sinnsrobønnen (u.å.). I Wikipedia. Hentet 14.06.19 fra https://no.wikipedia.org/
Yalom, I. D. (1980). Existential psychotherapy. New York: Basic Books.
- Livsvisdommen i Til meg selv er både klok og trøstende, selvmotsigende og provoserende. Bokens oppfordringer er alltid rettet mot forfatteren selv, og var aldri ment for publikasjon. [↩]
- Alle sitater er hentet fra den norske oversettelsen av Marcus Aurelius’ meditasjoner av Aurelius, Bang og Brynildsen (1997). [↩]