I forrige artikkel skrev jeg om livsanskuelsene til Marcus Aurelius, den romerske keiseren som har inspirert mennesker til å leve et bedre liv i snart 2000 år.
Marcus Aurelius har likefullt blitt beskyldt for å være en lite original tenker. Mens Romerriket var opptatt med å erobre verden, var det nemlig en annen mann som allerede hadde erobret tankene til imperiets keiser.
Denne mannen var Epiktet, en stoisk filosof som levde fra ca. 55 til 135 e.Kr.
Livene til Marcus Aurelius og Epiktet kunne knapt vært mer forskjellige. Epiktet var en frigitt slave som levde et beskjedent liv, dedikert til refleksjon. Marcus Aurelius var en romersk keiser og dermed en av verdenshistoriens mektigste personer.
Livsfilosofien til de to mennene har derimot påfallende likheter. Det er åpenbart at Marcus Aurelius har utformet sine tanker i dialog med Epiktet sin filosofi.
Han var langt ifra den eneste.
Epiktet var en ettertraktet filosofilærer i sin egen samtid, og var spesielt verdsatt for sin jordnære filosofi som appellerte til hvermannsen. I dag er hans tanker best kjent gjennom teksten Enchirdion, som oversatt til norsk har fått tittelen En håndbok i livskunst.1
Her er tre råd fra den frigitte slaven som okkuperte sinnet til verdens mektigste mann:
- Gi slipp på alt som ligger utenfor din kontroll.
- Fokuser på sakens holdbare side.
- Kunnskap er viktig, men ikke nok.
La oss se nærmere på disse tre perspektivene i tur og orden.
1. Gi slipp på alt som ligger utenfor din kontroll
Med alt her i livet er det slik at det er enkelte ting vi selv bestemmer over, andre vi ikke bestemmer over.
Med denne enkle påminnelsen innledes En håndbok i livskunst. Begynnelsen er neppe tilfeldig.
Mye livssmerte oppstår nemlig fordi vi forsøker å kontrollere de aspektene ved tilværelsen som ligger utenfor vår egen kontroll: Vi forsøker å kontrollere følelsene våre og følelsene til andre mennesker. Vi forsøker å kontrollere smerte og sykdom. Vi forsøker til og med å kontrollere fortiden.
Det ligger et element av selvhenføring i denne endeløse kampen om kontroll. Vi er nemlig ikke så mektige som vi tror vi er.
Når vi blir konfrontert med vår mangel på kontroll, forsøker vi gjerne å gjenerobre en følelse av kontroll: Se for deg fotballfanatikeren som alltid har på seg en spesiell trøye slik at laget hennes ikke skal tape, eller han som banker med knokene i bordet hver gang noe skremmende blir sagt om fremtiden.
Hva er vel dette om ikke et forsøk på å kontrollere det ukontrollerbare?
Epiktet mener vi bør trene opp en evne til å gi slipp på alt som ligger utenfor vår egen kontroll og akseptere at livet er et usikkert prosjekt. Han sier:2
«Er dette noe vi selv bestemmer over, eller ikke?» Og er det noe vi ikke bestemmer over selv, da må du være rede til å si: «Dette er ingenting for meg».
Tenk hvor mye lettere livet hadde vært om vi hadde greid å følge hans enkle råd. Da kunne vi fokusert energien vår på å forandre det som faktisk kan forandres og slutte fred med resten.
2. Fokuser på sakens holdbare side
Stoikerne var overbevist om at ingen hendelser er gode eller vonde i seg selv, men at det er menneskets fortolkninger av livets hendelser som bestemmer hvordan de oppleves.
Epiktet gav sin tilslutning til dette perspektivet. Han sier:
Mennesker er ikke forstyrret av hendelser, men av sine oppfatninger om disse hendelsene. Døden for eksempel, er ikke noe å grue seg for (…). Det er forestillingen om dødens grusomhet som plager oss.» Han fortsetter: «Sykdom er en hindring for kroppen, men ikke for viljen med mindre den selv gir sin tilslutning til den. Er du halt, så er det en hindring for foten, men ikke for viljen.
Ifølge Epiktet finnes det altså ingen ytre hendelser som kan berøre oss, med mindre viljen tillater det.
Moderne psykologi har avkreftet at tankens kraft er fullt så mektig som Epiktet skulle ha det til, men har også bekreftet at menneskets fortolkninger av virkeligheten har stor betydning for hvordan livet oppleves.
La oss se på et kort eksempel fra smertens verden: Enkelte undersøkelser viser at fiolinister typisk oppleve større smerte enn dansere, når de blir stukket i fingen med en nål.
Hvorfor? Fordi velfungerende fingre er en forutsetning for at fiolinisten skal kunne utøve yrket sitt. En danser kan derimot danse like nydelig selv om den ene fingeren verker. Tolkningen til fiolinisten, «denne smerten kan ødelegge karrieren min», forsterker altså smerteopplevelsen hennes.
Hvordan kan vi så, med denne kunnskapen in mente, forholde oss til tankene våre på en mer konstruktiv måte?
Epiktet gir oss et klokt råd som fortsatt er like gyldig snaue 2000 år etter han lanserte det.
Den kloke filosofen påpeker at alle hendelser kan betraktes fra mange forskjellige perspektiver som er i tråd med virkeligheten. I valget mellom to gyldige perspektiver bør vi derfor alltid velge det perspektivet som er mest hjelpsomt og mest optimistisk.
Epiktet formulerer dette rådet på følgende måte:
Alle ting kan gripes an fra to sider, den ene er holdbar, den andre ikke. Oppfører din bror seg dårlig mot deg, skal du ikke gripe saken an fra denne siden: Han har gjort meg urett – for det er sakens uholdbare side; men heller slik: Han er min bror, vi er vokst opp sammen – den siden er holdbar.
3. Kunnskap er viktig, men ikke nok
Forholdet mellom kunnskap og handling har vært et stridspunkt innenfor psykologien siden Sigmund Freud sine dager. Psykoanalysens far var nemlig overbevist om at riktig innsikt er tilstrekkelig for å produsere riktig atferd.
I dag vet vi at dette ikke stemmer: Det er for eksempel viktig å vite at røyking er helseskadelig, men det er sjelden tilstrekkelig for å slutte å røyke.
Å skaffe seg riktig kunnskap er derfor et første steg mot et bedre liv, men den virkelige bragden er å oversette denne kunnskapen til virksomme handlinger.
Epiktet var kjent med denne sannheten og ønsket at filosofien sin skulle være mer enn vakre ord og luftige tankeslott. Ideene hans var ment som praktiske leveregler som oppnår sin verdi gjennom anvendelse. Filosofen sier:
Det første og viktige punkt i filosofien er det som handler om den praktiske anvendelse av de filosofiske prinsipper.
Dette er både enkelt og innlysende, men ofte glemt: Vi snakker oss tomme i påvente av at verden skal endre seg. Snakking har derimot aldri hjulpet en bureiser med å rydde marken eller pløye jorden: Vi må faktisk legge inn arbeidet om vi ønsker å høste fruktene.
Eller som Epiktet sier:
Du har mottatt de filosofiske prinsipper (…). Hvilken annen lærer går du da og venter på som en unnskyldning for å utsette å ta deg selv på alvor? (…). La det som fremstår som det beste i ethvert tilfelle være deg som en ubrytelig lov (…) Nå er kampens øyeblikk kommet, enhver utsettelse er umulig.
Å leve sin filosofi
Visdommen i Epiktet sin livsfilosofi har blitt verdsatt og praktisert fra antikken og helt frem til skrivende stund. Store tenkere som har latt seg inspirere.
Ikke bare er det tankene til Epiktet som imponerer oss, men også det lille vi antar å vite om livet hans. Det faktum at Epiktet selv har kjempet seg gjennom livets stormfulle høyder, fyller ordene hans med kraft og troverdighet.
Etter å ha lest Epiktet sitter man gjerne igjen med en følelse av håp: Hvis denne mannen, som opplevde både slaveri og eksil, maktet å forsone seg med livets vanskeligheter, så er det vel håp for alle oss andre også?
«Legg heller ikke ut om dine prinsipper blant andre, men vis dem i handling», sier den kloke filosofen. Dette må vi vel kunne si at han lyktes med?
Kilder
Aurelius, M., Bang, R. H. & Brynildsen, A. A. (1997). Til meg selv. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag.
Aurelius, M., Clay, D. & Hammond, M. (2006). Meditations. London: Penguin Classics.
Arrianos, Epiktet & Johansen, V. (2020). En håndbok i livskunst. Oslo: Arneberg Forlag.
Butler, D. & Moseley, L. (2013). Explain pain. Adelaide: Noigroup Publications.
Epictetus & Hard, R. (2014). Discourses, fragments, handbook. Oxford: Oxford University Press.
Long, A. A. (2002). Epictetus: A stoic and socratic guide to life. Oxford: Oxford University Press.
Scaltsas, T. & Mason, A. S. (2007). The philosophy of Epictetus. Oxford: Oxford University Press.
- Det finnes ingen skriftlige kilder som stammer direkte fra Epiktet. Hans filosofi er derfor hovedsakelig kjent gjennom nedtegnelsene til Arrianos, en av Epiktets mange elever. Tankene til Epiktet er først og fremst blitt popularisert gjennom Enchiridion, eller En håndbok i livskunst på norsk. Enchiridion er et kort sammendrag av Epiktet sin lære og har blitt kalt en av historiens første selvhjelpsbøker. Denne korte teksten er blant de mest leste og oversatte fra antikkens verden. Den interesserte leser burde også oppsøke Discourses (også skrevet av Arrianos) for en mer inngående gjengivelse av Epiktet sin lære. [↩]
- Alle sitater i denne artikkelen er hentet fra Viggo Johansens (2020) norske oversettelse av Enchiridion/En håndbok i livskunst. Dette er en svært lesbar oversettelse, med en opplysende introduksjon, som enkelt kan leses uavhengig av tidligere erfaringer med antikke tekster. [↩]