• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Utøya-foreldrenes tunge hverdag

En ny, norsk studie viser at mange av foreldrene som mistet et barn på Utøya, fortsatt sliter i hverdagen.

UTØYA: Tre og et halvt år etter drapene på Utøya slet mange av de etterlatte foreldrene fortsatt med sterk sorg og traumereaksjoner, ifølge en ny studie. Foto: Paal Sørensen / Wikipedia.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 21.07.15  Publisert: 21.07.15

Fire år er gått siden terrorangrepet på Regjeringsbygget og AUFs sommerleir på Utøya. 77 personer døde, og hundrevis mistet en av sine kjæreste. Kari Dyregrov, Pål Kristensen og kolleger ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har gjennomført en langtidsstudie av de etterlatte foreldrenes psykisk helse.

Dødsfall etter ondsinnede terrorhandlinger kan være ekstra vanskelige å bearbeide for pårørende. Etter slike hendelser er etterlatte spesielt utsatt for traumereaksjoner og komplisert sorg, ifølge internasjonal forskning. Den nye norske studien, som nå er publisert i Scandinavian Psychologist, viser at dette også i stor grad gjelder for Utøya-etterlatte.

Forskerne spurte foreldrene om posttraumatiske stressreaksjoner, kompliserte sorgreaksjoner og funksjonstap på jobb, hjemme og i det sosiale liv. Studien fulgte etterlatte over tid med tre målepunkter – 18, 28 og 40 måneder etter terroren.

Aftenposten har intervjuet en av deltakerne, Unni Espeland Marcussen. – Jeg vet ikke hvor tiden er blitt av, sier hun.

Mødre sliter mest

Tre og et halvt år etter terroren sliter fortsatt mange av de etterlatte foreldrene med sterk sorg og traumereaksjoner. Mange har betydelige problemer i jobblivet og sosialt. 40 måneder etter terrorangrepet var fortsatt over halvparten av foreldrene helt eller delvis ute av jobb. Dette var særlig gjeldende for mødrene.

FORSKER: Kari Dyregrov har ledet studien av etterlatte foreldre etter 22. juli-terroren. Foto: Senter for Krisepsykologi.

Førsteforfatter Kari Dyregrov er ikke overrasket over de dystre tallene.

– Det er ikke vanskelig å forstå at så mange sliter over tid. Tallene ligner på dem man fant for etterlatte foreldre tre og et halvt år etter 11. september-terroren i USA, sier hun.

Men Dyregrov påpeker også at ikke alle sliter i like stor grad.

– Heldigvis er det mange foreldre som er delvis i jobb igjen, selv om de ikke er helt tilbake der de var før 22. juli. Og selv om mange foreldre fortsatt sliter, ser vi at det er en mindre gruppe som greier seg godt nå.

Langvarig belastning

En av de mulige årsakene til den høye forekomsten av komplisert sorg og traumereaksjoner etter terrorangrep er langvarig mediedekning og sterkt fokus på drapsmannen.

– I starten var det mange etterlatte foreldre som ikke ville eller klarte å skjerme seg fra det massive medietrykket. De ble konfrontert med store og daglige bilder av drapsmannen og terrorhandlingens forløp. Spesielt alt som har fokus på gjerningsmannen, er vondt og provoserende. Det første året tok denne «ytre støyen» foreldrenes fokus og energi bort fra bearbeidingen av tapet, nødvendige omstillinger og ivaretakelseshensyn i familien. Til tross for at rettssaken var en stor prøvelse å delta på for foreldrene, så ønsket de «å være til stede for sine barn», noe de aller fleste også klarte takket være svært god tilrettelegging fra rettens side. Men også rettssaken tok mye tid og energi som gikk på bekostning av tidlig personlig sorgbearbeiding.

Unik studie

Få studier har fulgt opp etterlatte over tid på denne måten tidligere. Forskergruppen ved Senter for Krisepsykologi ønsker å fortsette studien hvis de får forskningsmidler til det.

– Vi må følge opp videre. Vi venter å se en reduksjon i tallene, men hvor fort dette går, eller hvor mange som vil slite livet ut, vet vi ikke. I dybdeintervjuer forteller foreldrene at de ønsker å kjempe seg tilbake til en «normal hverdag». I denne kampen er det viktig at det sosiale nettverket, arbeidsplassen og profesjonelle hjelpere fortsetter å bistå, avslutter Kari Dyregrov.

Siste saker

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Sinte voksne barn

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Kunsten å gå

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Frihetens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En studie av tilknytning

                          • Månedens klassiker

                          Ensomhetens språk

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Pastor Bayes’ innsikt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Valgets kval

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Gjeldsrådgivning for psykiske helse­problemer kan være ekstremt lønnsomt – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          En ryggsekk av skyld og anger

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hvem tar initiativ til sex?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Simen Fjellstad Holm

                          Simen Fjellstad Holm er psykolog og jobber i psykisk helsevern for barn og unge. Han er også journalist og skribent.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021