Fire år er gått siden terrorangrepet på Regjeringsbygget og AUFs sommerleir på Utøya. 77 personer døde, og hundrevis mistet en av sine kjæreste. Kari Dyregrov, Pål Kristensen og kolleger ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har gjennomført en langtidsstudie av de etterlatte foreldrenes psykisk helse.

Dødsfall etter ondsinnede terrorhandlinger kan være ekstra vanskelige å bearbeide for pårørende. Etter slike hendelser er etterlatte spesielt utsatt for traumereaksjoner og komplisert sorg, ifølge internasjonal forskning. Den nye norske studien, som nå er publisert i Scandinavian Psychologist, viser at dette også i stor grad gjelder for Utøya-etterlatte.

Forskerne spurte foreldrene om posttraumatiske stressreaksjoner, kompliserte sorgreaksjoner og funksjonstap på jobb, hjemme og i det sosiale liv. Studien fulgte etterlatte over tid med tre målepunkter – 18, 28 og 40 måneder etter terroren.

Aftenposten har intervjuet en av deltakerne, Unni Espeland Marcussen. – Jeg vet ikke hvor tiden er blitt av, sier hun.

Mødre sliter mest

Tre og et halvt år etter terroren sliter fortsatt mange av de etterlatte foreldrene med sterk sorg og traumereaksjoner. Mange har betydelige problemer i jobblivet og sosialt. 40 måneder etter terrorangrepet var fortsatt over halvparten av foreldrene helt eller delvis ute av jobb. Dette var særlig gjeldende for mødrene.

Førsteforfatter Kari Dyregrov er ikke overrasket over de dystre tallene.

– Det er ikke vanskelig å forstå at så mange sliter over tid. Tallene ligner på dem man fant for etterlatte foreldre tre og et halvt år etter 11. september-terroren i USA, sier hun.

Men Dyregrov påpeker også at ikke alle sliter i like stor grad.

– Heldigvis er det mange foreldre som er delvis i jobb igjen, selv om de ikke er helt tilbake der de var før 22. juli. Og selv om mange foreldre fortsatt sliter, ser vi at det er en mindre gruppe som greier seg godt nå.

Langvarig belastning

En av de mulige årsakene til den høye forekomsten av komplisert sorg og traumereaksjoner etter terrorangrep er langvarig mediedekning og sterkt fokus på drapsmannen.

– I starten var det mange etterlatte foreldre som ikke ville eller klarte å skjerme seg fra det massive medietrykket. De ble konfrontert med store og daglige bilder av drapsmannen og terrorhandlingens forløp. Spesielt alt som har fokus på gjerningsmannen, er vondt og provoserende. Det første året tok denne «ytre støyen» foreldrenes fokus og energi bort fra bearbeidingen av tapet, nødvendige omstillinger og ivaretakelseshensyn i familien. Til tross for at rettssaken var en stor prøvelse å delta på for foreldrene, så ønsket de «å være til stede for sine barn», noe de aller fleste også klarte takket være svært god tilrettelegging fra rettens side. Men også rettssaken tok mye tid og energi som gikk på bekostning av tidlig personlig sorgbearbeiding.

Unik studie

Få studier har fulgt opp etterlatte over tid på denne måten tidligere. Forskergruppen ved Senter for Krisepsykologi ønsker å fortsette studien hvis de får forskningsmidler til det.

– Vi må følge opp videre. Vi venter å se en reduksjon i tallene, men hvor fort dette går, eller hvor mange som vil slite livet ut, vet vi ikke. I dybdeintervjuer forteller foreldrene at de ønsker å kjempe seg tilbake til en «normal hverdag». I denne kampen er det viktig at det sosiale nettverket, arbeidsplassen og profesjonelle hjelpere fortsetter å bistå, avslutter Kari Dyregrov.