– Helsetjenesten må begynne å spørre om økonomi når pasienter søker behandling for psykiske helseproblemer, sier Henrik Levinsson i en pressemelding fra Lunds universitet.
Han er en av forskerne bak en ny studie som viser at én av fem personer med store gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv en eller flere ganger.
– Ekstremt høyt tall vi er nødt til å reagere på
Studien er basert på 641 individider som ble rekruttert enten fra den svenske namsmannen, Kronofogden, eller fra organisasjoner som driver med gjeldsrådgivning.
Forskerne fant at fellestrekkene blant individene var at de levde alene, ofte hadde de gått gjennom en livskrise, sto utenfor arbeidsmarkedet og følte seg fanget i en situasjon de ikke kom seg ut av.
– I vår studie er det flere kvinner enn menn som har forsøkt å ta sitt eget liv. Slik er det også i annen selvmordsforskning, sier Levinsson.
– Men det er flere menn enn kvinner som faktisk dør som følge av selvmord. Dette kalles ofte selvmordsparadokset.
I Sverige finnes det ingen eksakte tall på hvor mange som forsøker å ta sitt eget liv.
Ifølge tall fra Folkhälsomyndigheten blir omtrent 73 personer per 100 000 innbygger innlagt på sykehus for skader som skyldes selvmordsforsøk eller selvskading. Omtrent 14 personer per 100 000 innbyggere tar sitt eget liv hvert år i Sverige.
– At hver femte person med store gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt liv en eller flere ganger, er et ekstremt høyt tall som vi er nødt til å reagere på, sier Levinsson.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) ble det registrert 610 selvmord i Norge i 2022.
– En av de største risikofaktorene for selvmord
I slutten av september 2022 publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) en rapport om betalingsvansker blant pasienter som mottar helsehjelp.
Rapporten så nærmere på helseforetakenes praksis med å kreve gebyr når pasienter ikke møter til oppsatt time.
I rapporten finner Ukom en sammenheng mellom betalingsvansker, uhåndterbar gjeld og helse.
Dette bør få mer oppmerksomhet slik at helsetjenesten fanger opp at pasienter trenger hjelp til å håndtere økonomien, skriver de i rapporten.
– Vi vet at det finnes en sammenheng mellom psykisk helse og gjeld, hvor gjeld som man ikke klarer å betjene er en av de største risikofaktorene for selvmord, sier Ingvild Stjernen Tisløv i et tidligere intervju med Psykologisk.no.
Hun er psykolog, lektor ved Universitetet i Oslo og daglig leder i Reynd.
Sterk sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager
– Vi ser en klar sammenheng mellom gjeld, økonomiske problemer og psykiske helseplager – både i nasjonal og internasjonal forskning, sier Stjernen Tisløv.
I en oppsummering av relevant forskning skriver også professor emeritus i helsepsykologi og tidligere assisterende direktør i FHI, Arne Holte, at det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager.
Sammenhengen er funnet i en rekke land og på tvers av målemetoder.
Han skriver også at sammenhengen mellom å sette seg i uholdbar gjeld og å slite psykisk antakelig er kausal.
– Ingen annen tradisjonell indikator på sosioøkonomisk status henger sterkere sammen med psykisk helse enn gjeldsbyrde, skriver han i en tidligere ytring hos Psykologisk.no.
Må spørre om pasientens økonomiske situasjon
Ettersom sammenhengen mellom gjeldsproblemer og selvmord er såpass høy, må helsepersonell begynne å spørre om pasientens økonomiske situasjon dersom de viser symptomer på psykisk dårlig helse, skriver Lund universitet.
Det kan virke nærgående, men det kan redde liv hvis man tilbyr støtte og adekvat behandling, mener Levinsson.
I noen land samarbeider gjeldsrådgivere med helsevesenet, og han mener dette er noe Sverige bør se nærmere på.
– Det er vanlig at privatøkonomien glipper når man får en psykisk sykdom. Da kan det fort balle på seg, og bidra til å øke symptomtrykket, sier Stjernen Tisløv.
Hun mener helsepersonell må spørre spesifikt og konkret for å få avdekket situasjonen.
– Da bør vi som helsepersonell også sørge for at vi forplikter oss. Når pasienten forteller at dette er en del av problemet og at det påvirker dem og sykdommen negativt, da må vi også være klare til å ta den ballen og bistå i oppfølgingen.
Levinsson etterlyser mer forskning om sammenhengen mellom gjeldsproblemer og selvmord. Blant annet trenger vi langsiktige studier for å følge enkeltpersoner over lengre tid.
Studien fra Lunds universitet er publisert i Nordic Journal of Psychiatry.