Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

ARTIKKEL 15: Dette er 15. bidrag i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

I det økonomiske kjølvannet av koronapandemien vil flere mennesker enn før bli sittende med uforutsett, usikret og/eller uhåndterlig gjeld. Mange vil ta opp forbrukslån og bygge opp kredittkortgjeld. Flere vil ikke klare å betale boliglån.

I serien om forebygging av depresjon har jeg derfor lagt inn et knippe kortartikler om sammenhenger mellom gjeld og psykisk helse:

• I artikkel 15 tar jeg for meg sammenhenger mellom gjeld og psykiske plager (symptomnivå).
• I artikkel 16 ser jeg på forholdet mellom gjeld og psykisk sykdom (diagnoser).
• I artikkel 17 er temaet gjeld og selvmord.
• I artikkel 18 går jeg gjennom det vi nå vet om effekt av tiltak mot psykisk uhelse som følge av gjeld og hva som må gjøres.

For ikke å overveldes av litteraturen, har jeg konsentrert meg om gjeld, og med et par unntak utelukket artikler om allmenne økonomiske problemer, arbeidsledighet, lav inntekt, fattigdom o.l. I tidligere artikler i denne serien har jeg i stor grad basert meg på metaanalyser der man slår sammen resultater fra mange undersøkelser. På feltet gjeld finnes ingen slike og få systematiske litteraturgjennomganger. Jeg har derfor mer enn tidligere omtalt utvalgte enkeltundersøkelser. Innenfor dette kortformatet drøfter jeg ikke styrker og svakheter ved de enkelte undersøkelsene, men jeg inkluderer noen estimater på effektstørrelser der jeg syns det er viktig, men dette er ikke gjort konsekvent. Har du problemer med tall, så bare hopp over disse parentesene. Måleinstrumenter er kun omtalt med forkortelser for de innvidde.

Før korona

Før koronautbruddet hadde norske husholdninger gjeld på mer enn det dobbelte av disponibel inntekt, mest som boliglån. De under 40 år hadde i snitt gjeld på godt over tre ganger inntekten (Norges bank, 2019). I alt 175 000 nordmenn hadde forbrukslån på til sammen 75 milliarder. De fleste (55 %) hadde under 200 000 kr. Men nær 80 000 husholdninger hadde forbrukslån på over 200 000 kr. Gjennomsnittsrente for slike lån var i 2019 på 12 %, ofte betydelig høyere. I alt 567 000 hadde rentekrevende kredittkortgjeld. Her kan renten gjerne ligge på rundt 20 % (NRK, 2019).

Etter korona

Med koronakrisen er bildet dramatisk forverret. Tre uker etter at regjeringen stengte ned landet, hadde 192 000 husstander (8 %) med rundt 420 000 personer tydelige økonomiske problemer. I mars fikk rundt halvparten inntektsfall, 18 % med en tredjedel eller mer. I alt 182 000 av disse husholdningene sliter nå med å betale regninger. I mars var dette en konstant utfordring for en av tre av disse; syv av ti av disse skyldte penger pga. misligholdte regninger eller lån og seks av ti hadde lånt penger til mat og/eller nødvendige varer og tjenester. I tillegg kan ytterligere 144 000 husholdninger (6 %) havne i økonomiske vansker de kommende månedene, avhengig av norsk økonomi (Poppe & Kempson, 2020).

I tillegg til denne problemgruppen, peker Poppe og Kempson på en gruppe «utsatte». De utgjør 30 % av husholdningene i Norge, dvs. 720 000 husholdninger med nesten 1,6 millioner mennesker. Disse er klart bedre stilt enn problemgruppen, men tre av ti sliter av og til med å betale regninger. En av ti skylder penger pga. ubetalte regninger og/eller misligholdt gjeld. Hver fjerde utsatte fikk husholdningsinntekten redusert i mars, én av ti med en tredel eller mer. Per 19. mai 2020 var i alt 372 500 personer, eller 13,3 % av arbeidsstyrken, registrert som arbeidssøkere hos NAV (NAV, 2020). Etter forrige finanskrise i 2008–2009 havnet millioner av husholdninger i Europa i uhåndterlig gjeld. Risikoen er stor for at det vil skje igjen etter koronapandemien.

Psykiske plager

Med psykiske plager menes her forstyrrelser i tanker, følelser og atferd som er så store at de hemmer daglig fungering, men ikke nødvendigvis har en intensitet eller utforming som gjør at de tilfredsstiller diagnosekriterier (psykisk sykdom). Typisk er nedsatt stemningsleie og grublerier (depressivitet), forhøyet angstnivå og vegring (engstelse), søvnproblemer, manglende besluttsomhet eller økt impulsivitet. Disse symptomene er risikofaktorer for senere utvikling av psykiske lidelser, som vi tar opp i neste artikkel.

Tverrseksjonelle studier

Tverrseksjonelle studier er undersøkelser der man sammenligner grupper på ett tidspunkt uten videre oppfølging. Sammenheng mellom gjeld og psykiske plager er nå vist i en rekke land. En finsk systematisk litteraturgjennomgang av 33 studier publisert mellom 1994 og 2013, hvorav halvparten fra USA, en tredel fra Storbritannia og resten fra Tyskland, Finland, Østerrike og Australia, viser tydelige sammenhenger mellom gjeld og psykiske helseproblemer. Men sammenhengen er ikke enkel. Den varierer med kilde til gjelden, andre samtidige faktorer, betalingsordning, rentesats, sysselsettingsstatus, sikkerhet, og personlige egenskaper. Særlig har personer med misligholdt gjeld høy forekomst av dårlig subjektiv helse, usunn helserelatert atferd og depressive plager. De fleste av undersøkelsene i denne oversikten har data fra kun ett tidspunkt. Da er det vanskelig å si noe om forløpet, hva som kommer først, gjelden eller de psykiske vanskene, og årsakssammenhenger (Turunen & Hiilamo, 2014).

Samme år kom en studie fra Health and Retirement Study 2006 med et nasjonalt representativt utvalg av husholdninger i USA med 5 817 personer i alderen 50 år eller mer. Den viste at 30 % satt med usikret gjeld. Omfang og mengde av gjeld og usikret gjeld var betydelige risikofaktorer for depressive symptomer (CES-D Scale 8 R) og dårligere psykologisk livskvalitet (selvakseptering, personlig vekst, mening i livet). Særlig utslagsgivende var opplevelsen av ikke å ha kontroll over personlig økonomi, mens opplevelse av å ha kontroll økte sannsynligheten for å ha høy psykologisk livskvalitet (Zurlo, Yoon & Kim, 2014).

Så, i 2016, fra Spania kom en Internettstudie av 905 medlemmer av The Platform for People Affected by Mortgages – Catalonia. Den viste at 90 % av kvinner og 84 % av menn som sto i fare for å bli kastet ut av boligen sin på grunn av misligholdt gjeld, hadde dårlig psykisk helse (GHQ 12 ≥ 3), mot 15 % og 10 % i befolkningen ellers (The Health Survey of Catalonia 2013, n = 4 830) (Vasquez-Vera mfl., 2016).

I 2019 fant tyske forskere at 538 gjeldsofre i den nasjonalt representative German Health Interview and Examination Survey for Adults (n = 7447) hadde nær dobbelt risiko for innsovnings­problemer (ORjustert = 1,79: 95 % CI fra 1,45 til 2,21) og firedobbel risiko for å bruke sovemidler (ORjustert = 3,94: 95 % CI fra 2,96 til 5,24), etter justering for alder, kjønn, utdanning, ekteskapelig status, sysselsetting, subjektiv helse og psykisk sykdom (Warth mfl., 2019).

Longitudinelle studier

Longitudinelle studier er undersøkelser der man har data fra to eller flere tidspunkter og kan følge utvikling over tid og slik skille mellom hva som kom først og hva etterpå. Etter hvert har det kommet flere longitudinelle studier.

I 1998 publiserte britiske forskere analyser av to runder med datainnsamling (T1: 1991–1992; T2 1994–1995) fra den nasjonalt representative British Household Panel Survey (BHPS). Resultatene viste at å ta opp boliglån ble fulgt av svekket psykisk helse (GHQ-12) både for menn og for kvinner (økning på henholdsvis 1,6 og 2,4 GHQ-12-poeng, p < 0,001). Ved T2 var imidlertid effekten signifikant kun for kvinner (1,2 GHQ-12-enheter, p < 0,05). Alle analyser ble kontrollert for endring i inntekt og sysselsetting og fysisk helse og psykisk helse ved T1 (Nettleton & Burrows, 1998). Selv om dette viste at gjelden kom før fallet i psykisk helse, førte metodiske begrensninger til at man ikke kunne si sikkert om dette var et årsaksforhold.

I 2005 fikk vi en ny studie fra BHPS, nå med en analyse av 2 193 tilfeldig valgte forsørgere i alderen 16 til 65 år, som hadde deltatt i datainnsamlingene i 1995 og 2000. Resultatene viste at forsørgere med høy, og særlig usikret, gjeld hadde svakere psykisk helse (GHQ 12) enn andre, men de fant ingen sammenheng med boliglån (Brown, Taylor & Price, 2005).

I 2007 fulgte ytterligere en studie fra BHPS, nå med forsørgere som hadde deltatt i årlige datainnsamlinger fra 1991 t.o.m. 2003. Den viste at mannlige forsørgere (n = 5 651, 26 618 person-år observasjoner) som lå på etterskudd med betaling av boliglån fikk nedsatt psykisk helse (GHQ 12). Nært forestående utkastelse eller tvangsovertakelse, ble også etterfulgt av svekket psykisk helse, særlig når dette var følge av vedvarende betalingsproblemer. Kvinnelige forsørgere (n = 2534, 9091 person-år observasjoner) fikk nedsatt psykisk helse etter langvarig, uhåndterlig gjeld. Studien viser også at effekten av gjeld kommer på toppen av effekten av generelle økonomiske vansker, er relativt stabil over tid og på størrelse med det vi finner ved ekteskapsbrudd og å miste jobben. Alle analysene er kontrollert for andre økonomiske vansker, negative økonomiske sjokk, individuelle og husholdningsmessige karakteristika og tidsinvariant uobservert heterogenitet (Taylor, Pevalin & Todd, 2007).

I 2011 kom en omfattende og systematisk gjennomgang av litteratur fra 1980 til 2009. Den slo fast at det kun var tre longitudinelle studier som hadde kontrollert for psykisk helse ved oppstart, inntekt, formue og andre sosioøkonomiske faktorer, alle britiske (Fitch mfl., 2011). Den første av disse er omtalt ovenfor (Nettleton & Burrows, 1998). Den andre omhandler psykiske lidelser (diagnoser) og blir omtalt i neste artikkel (Skapinakis mfl., 2016).

I den tredje fulgte forskerne 209 skotske familier med et barn som ved oppstart (T1: 1997) var under ett år med oppfølging seks måneder senere (T2: 1998). De fant at bekymringer om gjeld hang sammen med høyt depresjonsnivå (EPDS) ved både T1 og T2 (p < 0,001). Men gjeldsbekymringene ved oppstart disponerte ikke for høyt depresjonsnivå ved T2 etter at man justerte for depresjonsnivået ved T1. Alle funn var justert for inntekt, boforhold, sosial støtte og allmenn helsetilstand (Reading & Reynolds, 2001). Her var gjeldsbekymringer altså ikke en selvstendig årsaksfaktor for senere høyt depresjonsnivå. Snarere tenker forfatterne seg en spiral der bekymringer om gjeld bidrar til å forverre depressive tendenser og at det igjen får kvinnen til å bekymre seg enda mer for gjelden og håndtere gjelden mindre effektivt (Reading & Reynolds, 2001).

I 2011 kom det resultater fra Health and Retirement Study i USA. Der hadde de gjort en to års oppfølging (2006 og 2008) av et representativt utvalg av voksne over 50 år (n = 2 474). Resultatene viste at de som hadde misligholdt boliglån ved oppstart av studien, hadde dårligere selvrapportert helse og dårligere tilgang til helseressurser (kosthold, medisiner). Ved oppfølging hadde de med misligholdte boliglån over åttedobbelt risiko for å ha hatt nye depressive perioder (CES-D 8) (OR = 8,60: 95 % CI = fra 3,38 til 21,85), over syvdobbelt risiko for usunt kosthold (OR = 7,53; 95 % CI = fra 3.01 til 18,84), og over åttedobbelt risiko for kostnadsrelatert avbrudd av medisinering (OR = 8.66; 95 % CI = fra 3.72 til 20,16) (Alley mfl., 2011).

I 2011 kom også en studie fra Det Tyske Sosioøkonomiske Panel med data innsamlet annethvert år fra 1999 t.o.m. 2009 på over 20 000 personer i 11 000 husholdninger (2008). Med avanserte statistiske teknikker og undersøkelsesopplegg og en rekke indikatorer på høy, risikabel og prekær gjeld forsøkte forskerne å skille årsak fra virkning. Resultatene viser at alle gjeldsindikatorene hang sterkt sammen med både tilfredshet med helsen, psykisk helse (SF12v2) og overvekt (BMI > 30). De tyder også på at husholdningsgjelden går forut for redusert psykisk helse og redusert tilfredshet med helsen, men forårsaker ikke overvekt. Resultatene er kontrollert for alder, barn i husholdningen, utdanning, sysselsetting, helseforsikringer, inntekt, formue, ekteskapelig status, tap av partner ved død, separasjon eller skilsmisse, tap av forsørger, oppsplittet husholdning, begravelsesomkostninger, uobservert heterogenitet og revers kausalitet (Keese & Schmitz, 2011).

I 2012 kom Miami-Dade County studien med to runder paneldata blant 1463 eldre. Den er særlig kjent for funnet av at gjeld er mer konsistent enn noen annet tradisjonelt tegn på sosioøkonomisk status knyttet til depressivitet, engstelse og sinne. Effekten av gjeld gikk på tvers av inntekt og sosioøkonomisk status. Det kan bety at det er det å ha gjeld i seg selv og redsel for aldri å få gjort opp for seg som slår ut i svekket psykisk helse – i hvert fall i denne aldersgruppen i Miami (Drentea & Reynolds, 2012).

I 2012 kom neste studie fra BHPS. Den omfatter 18 runder med årlige datainnsamlinger i 5500 husholdninger med 10 000 personer. Resultatene viser igjen at problemer med å betale gjeld henger sammen med betydelig nedsatt psykisk helse (GHQ 12). Den lange datarekken viser at det særlig er de som i utgangspunktet har dårlig psykisk helse som senere får gjeldsproblemer, men også det motsatte forløpet blir igjen dokumentert (Gathergood, 2012).

Så i 2016 kommer den befolkningsrepresentative National Survey of Families and Households fra USA med to runder med datainnsamling (1987–1989 og 1992–1994) fra 4775 husholdninger der forsørgeren var i alderen 21 til 65 år. Også den viser at husholdningsgjeld er forbundet med depressive symptomer (CES-D) og at sammenhengen primært er drevet av usikrete korttidslån og i liten grad av mellom- eller langtidslån. Den viser også at sammenhengen holder seg uavhengig av statistiske beregningsmåter og om man definerer gjeld absolutt eller i forhold til inntekt. Sammenhengen var særlig uttalt i aldersgruppen 51–64 år, blant dem med kun videregående skole eller mindre og hos dem som ikke var stabilt gift gjennom observasjonsperioden (Berger, Collins & Cuesta, 2016).

I Norge i 2016 kopler så forskerne informasjon om psykiske helseplager blant 9154 unge i alderen 16 til 19 år til registerdata på familiens inntekt da barna var små. Da finner de at de som opplevet fattigdom i barndommen, enten de gikk inn i fattigdom (2,3%), ut av fattigdom (3.5%) eller var kronisk fattige (3,1 %), fikk dårligere psykisk helse som tenåringer (Cohens d = fra 0,16 til 0,50) enn de som aldri hadde vært fattige (91,1 %). Det gjaldt uavhengig av tidspunkt og forløp av fattigdom og for alle vanlige psykiske plager blant unge, unntatt ADHD-symptomer (Bøe mfl., 2017). Studien omfatter ikke eksplisitt gjeld. Men en rapport fra The Children’s Society, London, fastslår samme år at barn som vokser opp med i familier med gjeld oftere har dårligere psykisk helse (23 %) enn barn som ikke gjør det (5 %) (Pinter, Ayre & Emmott, 2016).

Også i 2016 kom en stor, og kanskje den mest avanserte, befolkningsrepresentative studien på feltet. Den kom fra Chile der de gjennom panelundersøkelser i 2002, 2004, 2006 og 2009 fulgte 14 463 personer over 18 år i 10 900 husholdninger i Chilean Social Protection Survey. Også denne studien viser forhøyet nivå av depressive symptomer (SF 8) blant dem som hadde vedvarende høy gjeld, fulgt av dem som gikk fra moderat til høy gjeld, mens de som beveget seg fra høy til moderat gjeld, ikke hadde høyere depresjonsnivå enn dem som aldri hadde hatt høy gjeld. Viktigst med denne studien er at den ved smarte design (naturlig eksperiment som utnytter geografiske forskjeller i tilgang på kreditt) og avanserte statistiske metoder for å utelukke revers kausalitet og spuriøse korrelasjoner, finner en kraftig og robust (bivariat probit modell) kausal effekt av uholdbar gjeld på nivå av depresjon. Andelen depressive symptomer som kunne tilskrives gjeld, viste seg primært å være drevet av forbrukslån eller forsinket nedbetaling av boliglån, ikke av boliglån som sådan. Sikrede lån var alene ikke forbundet med depresjon (Hojman, Miranda & Ruiz-Tagle, 2016).

I år kom så en ny studie fra Belgia, Frankrike og Tyskland med seks runder datainnsamling (2003/4, 2006/7, 2011, 2013, 2015) fra 13 767 kvinner og 11 781 menn, alle 50 år og eldre, som deltok i Surveys of Health, Ageing and Retirement in Europe (SHARE). Igjen viser resultatene at betydelig gjeld er forbundet med symptomer på depresjon (EURO-D score) i alle tre landene, særlig blant kvinner. Sammenhengen holdt seg når man analyserte endring i symptomer innen individer over tid og uavhengig om man brukte «enten-eller-mål» (dikotome) eller «mer-eller-mindre-mål» (kontinuerlige) på depresjon – alt justert for sosioøkonomisk status og fysisk helse (Hiilamo & Grundy, 2020).

Også fra USA har vi i år fått en fersk studie. National Longitudinal Study of Youth 1979 Cohort har årlig eller annethvert år intervjuet personer som i 1979 var 14 til 22 år gamle. De ble så intervjuet igjen i 2014 (n = 7694). De var da blitt 50 år eller mer.

Resultatene viser at de som hadde hatt vedvarende høy usikret gjeld gjennom livet eller hadde svingt inn og ut av høy gjeld, hadde betydelig mere depressive symptomer (CES-D) enn de som hadde hatt vedvarende lav gjeld. Det gjaldt både absolutt og i gjeld mot inntekt. Sterkest var sammenhengen med depressivitet blant dem med lavere utdanning enn høyskolenivå (Sun & Houle, 2020).

Oppsummering

Samlet kan vi oppsummere resultatene av denne forskningen slik:

• God kontroll på økonomien er forbundet med god livskvalitet.
• Det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager.
• Sammenhengen er funnet i en rekke land og på tvers av målemetoder.
• Best dokumentert er sammenhengen med nivået av depresjon.
• Det er særlig usikret gjeld, spesielt forbrukslån, og misligholdte boliglån som øker risiko for psykiske helseutfordringer.
• Hos eldre kan det også være høy boliggjeld og den samlete gjeldsbyrden, men det er usikkert om disse resultatene kan overføres til nordisk kontekst.
• Oppvekst i fattigdom og/eller uholdbar eller uhåndterlig gjeld, henger sammen med dårligere psykisk helse senere i livet.
• Sammenhengen mellom å sette seg i uholdbar gjeld og å slite psykisk er antakelig kausal.
• Psykiske helseutfordringer øker betydelig risiko for å havne i usikret og/eller uholdbar gjeld.
• Usikret og/eller uholdbar gjeld øker betydelig risiko for å utvikle psykiske helseproblemer.
• Effekten av gjeld på psykisk helse kommer på toppen av andre økonomiske utfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt.
• Effektstørrelsene er på linje med det vi finner ved ekteskapsbrudd og å miste jobben.
• Det ser ut til å være gjeldsbyrden i seg selv som slår ut i redusert psykisk helse – hos eldre, frykten for aldri å få gjort opp for seg.
• Ingen annen tradisjonell indikator på sosioøkonomisk status henger sterkere sammen med psykisk helse enn gjeldsbyrde.

Med et Norge med nesten 200 000 husstander med rundt 420 000 personer med tydelige økonomiske problemer etter koronakrisen og utsikter til at dette antallet vil øke fremover, trengs kraftige tiltak om vi vil forebygge psykiske helseproblemer som følge av koronakrisen. Dette kommer jeg tilbake til i artikkel 18. Først skal vi se på sammenhenger mellom gjeld og diagnostisert psykisk sykdom. Det kommer i artikkel 16.

Kilder

Alley, D. E., Lloyd, J., Pagan, J. A., Pollack, C. E., Shardell, M. & Cannuscio, C. (2011). Mortgage delinquency and changes in access to health resources and depressive symptoms in a nationally representative cohort of Americans older than 50 years. American Public Health Association, 101(12), 2293–2298. doi:10.2105/AJPH.2011.300245

Berger, L. M., Collins, J. M. & Cuesta, L. (2016) Household debt and adult depressive symptoms in the United States. Journal of Family and Economic Issues, 37(1), 42–57. doi:10.2139/ssrn.2200927

Brown, S., Taylor, K. & Price, S. (2005). Debt and distress: evaluating the psychological cost of credit. Journal of Economic Psychology, 26, 642–663. doi:10.1016/j.joep.2005.01.002

Bøe, T., Skogen, J. C., Sivertsen, B., mfl. (2017). Economic volatility in childhood and subsequent adolescent mental health problems: a longitudinal population-based study of adolescents. BMJ Open, 7, e017030. doi:10.1136/bmjopen-2017-017030.

Drentea, P. & Reynolds, J.R. (2012). Neither a borrower nor a lender be: The relative importance of debt and SES for mental health among older adults. Journal of Aging and Health, 24(4), 673–695. doi:10.1177/0898264311431304

Fitch, C., Hamilton, S., Bassett, P. & Davey, R. (2011). The relationship between personal debt and mental health: a systematic review. Mental Health Review Journal, 16(4), 153–166. doi:10.1108/13619321111202313

Gathergood, J. (2012) Debt and depression: causal links and social norm effects. The Economic Journal, 122(563), 1094–1114. doi:10.1111/j.1468-0297.2012.02519.x

Hiilamo, A. & Grundy, E. (2020). Household debt and depressive symptoms among older adults in three continental European countries. Ageing and Society, 40(2), 412–438. doi:10.1017/S0144686X18001113

Hojman, D. A.. Miranda, Á. & Ruiz-Tagle, J. (2016). Debt trajectories and mental health. Social Science & Medicine, 167, 54–62. doi:10.1016/j.socscimed.2016.08.027

Keese, M. & Schmitz, H. (2011, 14. januar). Broke, ill, and obese: The effect of household debt on health. SOEPpaper No. 350. doi:10.2139/ssrn.1750216

NAV (2020). Ukentlig statistikk over arbeidsledige. Nav.no. Lastet ned 25.05.2020 fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/ukentlig-statistikk-over-arbeidsledige.

Nettleton, S. & Burrows, R. (1998), Mortgage debt, insecure home ownership and health: an exploratory analysis. Sociology of Health & Illness, 20, 731–753. doi:10.1111/1467-9566.00127

Norges bank (2019). Skal gjelden ned? Norges-bank.no. Lastet ned 23.04 fra https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Foredrag-og-taler/2019/2019-04-09-dnva/.

NRK (2019). 567.000 nordmenn lar kredittkortgjelda løpe. NRK.no. Lastet ned 23.04 fra https://www.nrk.no/norge/567.000-nordmenn-lar-kredittkortgjelda-lope-1.14606390.

Pinter, I., Ayre, D. & Emmott, E. (2016). The damage of debt. The impact of money worries on children’s mental health and well-being. London: The Children’s Society. https://www.childrenssociety.org.uk/sites/default/files/the-damage-of-debt-2016.pdf.

Poppe, C. & Kempson, E. (2020, 20. april). Hvordan går det med økonomien i koronatider? SIFO-Rapport 5. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet – storbyuniversitetet. https://fagarkivet.oslomet.no/nb/item/asset/dspace:18355/SIFO-Rapport%205-2020%20Hvordan%20g%C3%A5r%20det%20med%20folks%20%C3%B8konomi%20i%20koronatider.pdf

Reading, R. & Reynolds, S. (2001). Debt, social disadvantage and maternal depression. Social Science & Medicine, 53(4), 441–453. doi:10.1016/S0277-9536(00)00347-6

Skapinakis, P., Weich, S., Lewis, G., Singleton, N. & Araya, R. (2006). Socio-economic position and common mental disorders: longitudinal study in the general population in the UK. British Journal of Psychiatry, 189, 109–117. doi:10.1192/bjp.bp.105.014449

Sun, A. R. & Houle, J. N. (2020). Trajectories of unsecured debt across the life course and mental health at midlife. Society and Mental Health, 10(1), 61–79. doi:10.1177/2156869318816742

Taylor, M. P., Pevalin, D. J., & Todd, J. (2007). The psychological costs of unsustainable housing commitments. Psychological Medicine, 37(7), 1027–1036. doi:10.1017/S0033291706009767.

Turunen, E. & Hiilamo, H. (2014). Health effects of indebtedness: a systematic review. BMC public health, 14, 489. doi:10.1186/1471-2458-14-489

Vásquez-Vera, H., Rodríguez-Sanz, M., Palència, L. mfl. (2016). Foreclosure and health in Southern Europe: Results from the platform for people affected by mortgages. Journal of Urban Health 93, 312–330. doi:10.1007/s11524-016-0030-4

Warth, J., Puth, M., Tillmann, J. mfl. (2019). Over-indebtedness and its association with sleep and sleep medication use. BMC Public Health, 19, 957. doi:10.1186/s12889-019-7231-1

Zurlo, K. A., Yoon, W. A. & Kim, H. (2014). Unsecured consumer debt and mental health outcomes in middle-aged and older americans, The Journals of Gerontology: Series B, 69(3), 461– 469. doi:10.1093/geronb/gbu020