• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Det jeg ikke tenkte på den gangen, var de som lå på divanen før og etter meg

Det hvite lakenet som ligger løst oppå det glatte, svarte skinnet, ingen steder å feste det. Min nakne kropp, ryggen mot det harde polsteret, begge knærne bøyd. Han oppå, ser ingen øyne, skriver Hilde Rød-Larsen i romanen «Diamantkvelder».

UTNYTTET: I romanen Diamantkvelder skriver Hilde Rød-Larsen om hvordan en ung, syk kvinne blir utnyttet seksuelt av en eldre, mannlig psykolog. Historien skal være inspirert av egne opplevelser med en psykiater. Foto: Matt Evan, Unsplash.

Hilde Rød-Larsen

Sist oppdatert: 29.11.22  |  Publisert: 29.11.22

Diamantkvelder
Hilde Rød-Larsen
Aschehoug, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Hilde Rød-Larsen

Hilde Rød-Larsen (f. 1974) er skjønnlitterær oversetter og frilans forlagsarbeider. Hun debuterte med romanen Sommertid i 2019. Høsten 2022 er hun aktuell med romanen Diamantkvelder.

Dette er et lett tilpasset utdrag fra Hilde Rød-Larsens roman Diamantkvelder, hvor vi blant annet møter Agnete, som innleder et seksuelt forhold til sin beste venninnes far, som er psykolog. Rød-Larsen sto før helga frem med en MeToo-historie i et intervju med den danske avisen Information.

Det jeg ikke tenkte på den gangen, var de som lå på divanen før og etter meg. Kropp etter kropp etter kropp, bønn etter bønn etter bønn.

(…)

Å være på divanen aller første gang:

Det hvite lakenet som ligger løst oppå det glatte, svarte skinnet, ingen steder å feste det. Min nakne kropp, ryggen mot det harde polsteret, begge knærne bøyd. Han oppå, ser ingen øyne. Ikke noe musikk strømmer fra noe sted, ikke noe regn trommer på taket. Ikke noe lydspor. Jo, hans pust, tung. Ikke min.

Kommer ikke videre.

«Hvordan går det med kjærlighetslivet?» spurte faren datteren sin. «Har du gått lei av bebrillete filmklubbgutter som verken når deg opp til støvleskaftene intellektuelt eller har noen som helst slags form for humor?»

«Hva med deg, dr. Sjelegransker?» repliserte hun. «Har du gått lei av små, mørke studiner som dyrker deg for ditt umåtelige vidd og din dype psykologiske innsikt og blir heite av å rydde i fotnotene dine?»

Marianne vet at faren til Sarah er privatpraktiserende psykolog, og at han nylig har gitt ut en slags populærvitenskapelig bok om samtaleterapi, med anekdoter fra behandlingsrommet. On Reflections. Den må ha slått an, hun har sett den i stabler i en bokhandel i London.

Ute var det nattemørkt, en grein dasket taktfast mot ruta, peisen knitret. Marianne satte vinglasset mellom lårene, samlet håret i en knute i nakken og lente hodet bakover mot stolryggen. Knollen presset mot bakhodet. Hun tok en slurk til, trakk det ene beinet opp i stolen, dro opp sokken for å dekke til glipen med hvit hud mellom den og buksa. På bordet sto en skål med fettglinsende potetgull, som hun likte å se på, ikke røre.

«I bunn og grunn gir det ikke mening å snakke om selvet», sa Alexander, som et apropos til Marianne visste ikke hva, «det er et ord som bare skulle ha eksistert i flertall.» Hun så opp på ham idet han sa dette, og han så på henne da han fortsatte. «Men selv om hver og en av oss er mange, går det an å føle det som om vi er et kontinuum av én og den samme. Det er det min jobb å hjelpe folk med.»

Da Sarah var oppe på rommet sitt for å hente en genser, reiste han seg for å trekke opp en ny vinflaske, de hadde tomme glass alle tre. På veien la han en hånd på Mariannes skulder og spurte, med et alvor i blikket som sto i kontrast til det automatiske i frasen, hvordan hun hadde det. Et forslitt how are you, som hun besvarte med det obligatoriske smilet og I’m fine.

Howareyouhowareyouhowareyou. How are you løftet henne opp fra stolen, sendte henne vektløs rundt i rommet. Hun kunne ha svart hva som helst, så ville han ha tatt imot det, med det alvorlige blikket sitt, med hånda på skulderen hennes, men munnen hennes ville ikke åpne seg.

«Er du kald, Marianne?» spurte han da han hadde skjenket i glassene og Sarah var tilbake, ikledd en pusete strikkejakke i glødende oransje. Han pekte på sin egen ullgenser, som lå i den ledige stolen ved siden av henne. «Du må gjerne låne den.»

«Nei takk», svarte hun, «jeg har det fint.» Og det hadde hun. Hun strakte ut beina, la dem over det ene armlenet og lente seg tilbake. Blodet strømmet uhindret rundt i kroppen; det blanke, skinnende blodet hennes. Hun lot den ledige hånda gli bortover stolsete, og så tilbake.

Glattet ut plysjen, rufset den til, glattet den ut. Den nye vinen var kraftigere enn den forrige, den varmet opp halsen, så brystet, så magen, så tærne. Veggene mellom tankene hennes gikk i oppløsning, alt hang sammen med alt, hun hang sammen med alt. Én slurk til. Og så begynte hun å snakke.

Mens hun snakket og snakket, prøvde hun å forestille seg hvordan det var å være pasienten hans, lurte på om de lå på en divan, sånn som man så på film, eller om de satt i en stol.

Redaksjonen anbefaler

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026