Det var i forbindelse med arbeidet med romanen Diamantkvelder (Aschehoug, 2022) at Rød-Larsen selv innså at det hun ble utsatt for som ung for mange år siden, var grenseoverskridende handlinger fra en psykiater.
Hilde Rød-Larsen (48) er en norsk oversetter og forfatter. Hun er utdannet ved London School of Economics og har også utgitt romanen Sommertid (Aschehoug, 2019).
Hun er datter av tidligere statsråd og visegeneralsekretær i FN, Terje Rød-Larsen, og oversetter Merete Alfsen.
Det er en skjønnlitterær roman, hvor vi møter Agnete som innleder et seksuelt forhold til sin beste venninnes far, som er psykolog.
– Ingen skulle gjøre meg til et offer
– Bokens komposisjon hadde utspring i at jeg synes det var ubehagelig å arbeide med en jeg-fortelling. Blant annet fordi jeg følte at jeg trengte meg på i større grad enn planlagt. Det føltes trangt og kvalmende, spesielt fordi jeg forsto at det var min egen historie om en destruktiv seksuell relasjon som trengte seg på, forteller Rød-Larsen i intervjuet.
I intervjuet kommer det frem at at arbeidet med romanen gjorde Rød-Larsen oppmerksom på sine egne opplevelser som ung.
– I løpet av de siste årene har jeg, i likhet med så mange kvinner, ransaket livet mitt for å finne ut om jeg også burde ha sagt noe. Jeg har bestemt selv at ingen skal få gjøre meg til offer.
I romanen er det «Agnete» som kommer frem til samme erkjennelse.
Agnete er et offer, selv om hun har fortalt seg selv at hun ikke er det. Hun har skapt seg en falsk fortelling.
Rød-Larsen forteller at MeToo ikke var noe hun tenkte på mens hun skrev boka, men at hun nå ser det annerledes. Hun sier at hun blir regelrett forskrekket når hun ser tilbake på holdningen hun tidligere hadde til MeToo.
MeToo startet som en kampanje i sosiale medier i oktober 2017 med at kvinner delte historier om overgrep og seksuell trakassering og brukte emneknaggen #metoo.
– Da den hashtagen begynte å dukke opp, tenkte jeg at det ikke var noe for meg. Det var ingen som skulle få gjøre meg til et offer. Nå har jeg helt endret holdning, for alle de individuelle stemmene har ført til viktige samfunnsendringer.
En betydelig eldre mann
I boken møter vi blant annet «Agnete» som er syk, og blir sett av venninnens far. Han beskrives som en lege som har utgitt flere bøker. Han forteller Agnete at hun vil kjenne seg igjen i det han har skrevet.
Agnete opplever det «eksplosivt» at han gjennomskuer henne, at han ser hun er syk. Men heller enn å tilby helbredelse, utnytter han sin innsikt for å få sex.
I intervjuet er Rød-Larsen klar på at boken er fiksjon, men at det har bunn i noe virkelig. Hun beskriver romanen som en mosaikk, en mosaikk av egne erfaringer og fantasi. Noen av brikkene er «svært tett på mitt eget liv».
Hun bekrefter også at hun har vært utsatt for seksuell utnyttelse.
– I et familieselskap da jeg var i begynnelsen av tyvårene, møtte jeg en betydelig eldre mann. Vi snakket sammen, og han sa at han kunne se at jeg var for tynn, og at det ikke kunne være lett for meg med de foreldrene jeg hadde.
– Han fortalte at han hadde skrevet noe som han mente jeg ville gjenkjenne meg i. Det sa jeg ja til å lese, og noen dager senere sendte han det til meg.
Rød-Larsen sier at det var avgjørende for henne å bli gjennomskuet av en mann som så at hun var syk. Han hadde også en rolle og profesjon som tilrettela for at han kunne hjelpe.
Tom og trist
Ett år senere, i 1999, møter hun igjen psykiateren. De to tar en kaffe sammen i Oslo, og han inviterer henne til å se kontoret hans. Noen dager senere tar den profilerte norske psykiateren igjen kontakt.
– Han inviterte meg, helt eksplisitt, til å ha sex med han på behandlingsrommet i terapidivanen.
Akkurat som det er beskrevet i romanen, henter han et hvitt laken fra et skap og bretter det ut over divanen, hvor han behandler sine pasienter, sier Rød-Larsen. Etterpå legger han det tilbake i skapet til neste gang.
De to møtes fem ganger på psykiaterens behandlingsrom. Første gangen i 1999, siste gang i februar 2000. Hun førte dagbok på denne tiden, og har spart på skriftelige beskjeder mellom de to. Hvert møte innebar en samtale, vin og «kort samleie på hans divan».
– Jeg husker hvor ulykkelig jeg var i vår siste time sammen. Jeg håpet å bli trøstet, og så snakket han bare om seg selv. Jeg husker hvor tom og trist jeg følte meg da jeg dro derfra.
Ikke besvart henvendelser
Etter dette skriver Rød-Larsen et brev til psykiateren, hvor hun opplyser om at hun ikke ønsker å møte han igjen. De to treffes riktignok igjen i 2014, og de har samleie for siste gang. Dette beskriver Rød-Larsen som et grep for å ta tilbake makten over det som skjedde da hun var ung.
Den norske forfatteren er i intervjuet helt tydelig på hva hun ble utsatt den gangen for mange år siden.
– Dette var en leges utnyttelse av sin autoritet for å manipulere. Det er snakk om en asymmetrisk relasjon, som kjennetegner MeToo-bevegelsen. Det er fordi han utnytter sin faglighet mot en syk person, og aldersforskjellen spiller også inn.
Rød-Larsen forteller at hun sist ble kontaktet av den profilerte psykiateren for to år siden. Hun svarte da at hun nå hadde innsett at han utnyttet sin rolle den gangen, og at hun ikke ønsket at han kontaktet henne igjen.
Information legger til nederst i saken at de kjenner den omtalte mannens identitet, og at han er blitt forelagt hele forklaringen fra Rød-Larsen. Han har, til tross for flere henvendelser, valgt å ikke svare på dette. Psykologisk.no er også kjent med mannens identitet.
Har du tips i saken? Kontakt oss på tips@psykologisk.no.