• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Handlingsprinsipp hjelper ikke barn – hjelp hjelper barn

«Vi må ikke glemme at det er faktiske barn og familier vi snakker om her, ikke en teoretisk øvelse. Som vi skrev i vårt forrige tilsvar, er ikke treffsikkerheten så god som vi liker å tro», skriver Wittrup Djup og Pettersen.

EN URETT: Hvilke foreldre er det som må finne seg i at ens lille blir bortadoptert på uriktig grunnlag, av hensyn til vårt ønske om å redde barn i nød? Foto: Juliane Liebermann, Unsplash.

Heidi Wittrup Djup & Ragnhild Elisabeth Pettersen

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 19.10.22

Forfatterinfo

Heidi Wittrup Djup

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. Hun er også universitetslektor ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.

Ragnhild Elisabeth Pettersen

Ragnhild Elisabeth Pettersen er psykologspesialist og barnefaglig sakkyding. Hun har jobbet med foreldreferdigheter, implementerering og kompetanseheving av barnevern, blant annet.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi vil først og fremst berømme professor Lars Smith for å skape en viktig debatt om hvordan vi som samfunn best kan ta vare på og beskytte de små barna. Vi synes likevel han formidler en høyst problematisk forståelse for barns behov og rettigheter.

Han skriver i sitt tilsvar til oss at «det er bedre at enkelte foreldre med urette fratas sitt lille barn ved adopsjon enn at ett alvorlig nødlidende barn ikke skal få hjelp».

Med andre ord: det er bedre at lille Nina med urett fratas sine foreldre ved adopsjon enn at Lars, som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, ikke får hjelp.

Dette er vi så grunnleggende uenig i at vi ser oss nødt til å begrunne våre synspunkter på nytt. Intensjonen om å hjelpe barn i nød rettferdiggjør ikke brudd med grunnleggende rettsprinsipper og menneskerettigheter til andre barn og foreldre.

Et godt prinsipp i teorien – men ikke i praksis

La oss bare understreke at vi er helt enige i at barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt må tas under offentlig omsorg og komme i trygghet. Noe annet ville være uetisk og ufaglig.

I enkelte tilfeller vil adopsjon også være tilrådelig, nettopp av de årsaker Smith skisserer. Noen foreldre er varig ute av stand til å ha omsorgen for barn, andre familier trenger midlertidig at barnet blir tatt under omsorg.

I en tenkt verden der omsorgssvikt av ulike grader tydelig kan påvises med stor grad av treffsikkerhet, kunne man kanskje forstå Smiths standpunkt. Og teoretisk kan man kanskje det, sette opp «falske positive» og «falske negative» i ulike bokser og tenke det er bedre med flere «falske positive» enn å ikke finne barn som lever under omsorgssvikt.

Men vi må ikke glemme at det er faktiske barn og familier vi snakker om her, ikke en teoretisk øvelse. Som vi skrev i vårt forrige tilsvar, er ikke treffsikkerheten så god som vi liker å tro. Det er heller ikke alltid enighet om hva som er god nok og ikke god nok omsorg.

Med Smith sin tilnærming risikerer man å plassere flere barn, men uten å finne de barna som faktisk har behov for det og er utsatt for omsorgssvikt.

Hver sak må forstås individuelt

I vår praksis møter vi på alle mulige problemstillinger når det gjelder de yngste barna. Det er lille Ole på tre måneder der det oppdages ribbeinsbrudd som (foreløpig) ikke kan forklares med en medisinsk årsak. Mor og far har ingen kjent voldshistorie, ingen rusvansker eller psykiske vansker, men er i arbeid og har to velfungerende barn fra før.

Det er Torleif på 12 dager som blir akuttplassert på grunn av bekymringer grunnet foreldrenes historie med rus og vold og det legges til grunn at de ikke er i stand til å ta vare på ham.

Det er Nina på fire måneder der det igangsettes veiledning til mor fordi et Senter for familie og barn er alvorlig bekymret for mors samspill og omsorgsevne.

Hver eneste sak må forstås individuelt, uten distraksjoner fra generelle «handlingsprinsipp» som Smith forfekter. Hver eneste sak handler om livene til barn og foreldre.

Hvilke foreldre skal bli fratatt barna fordi andre ikke tar vare på sine?

Vi må ta innover oss at i mange av disse sakene er usikkerhetsmomentene mange, kompetansen svak, rettssikkerheten dårlig, ressursene få og hjelpetiltakene mangelfulle.

Det er derfor ikke bare faglig og menneskerettslig uholdbart å forfekte et slikt syn som Smith gjør, men også et perspektiv som er med på å demonisere barneverntjenesten som noen som «tar barn» for sikkerhets skyld.

Hva verre er, det er til betydelig skade for familiene som vil utsettes for denne uretten.

For hvor mange barn mener Smith at vi kan leve med å ta uriktig ut av hjemmet – for så å bli bortadoptert – for at vi skal klare å fange opp lille Torgeir, som faktisk er utsatt for reell og alvorlig omsorgssvikt?

Hvilke foreldre er det som må finne seg i at ens lille blir bortadoptert på uriktig grunnlag, av hensyn til vårt ønske om å redde barn i nød? Hvem er disse «enkelte foreldrene» som må akseptere at familielivet med urette ofres, fordi andre foreldre utsetter sine barn for alvorlig omsorgssvikt?

Nye handlingsprinsipp hjelper ikke

Og hvem er disse barna som skal få sine familiebånd for alltid brutt, fordi vi ikke har gode nok måter å utrede, forstå eller hjelpe familier på?

Er det Ole, der det i ettertid viser seg at ribbeinsbruddene skyldes en sjelden, medisinsk tilstand? Der foreldrene er dypt fortvilet både over guttens tilstand, men også over å bli mistenkt for vold mot sin lille baby.

Er det Torleif, der det viser seg at til tross for mors og fars historie og risikofaktorer, så er de gode omsorgspersoner for sin lille baby?

Eller er det den unge mammaen til Nina, som viste seg å ha fødselsdepresjon med behov for hjelp og støtte, ikke evalueringer, uvirksom veiledning og en misoppfatning om at hennes fungering her og nå er et uttrykk for dårlig omsorgsevne?

Lanseringer av nye handlingsprinsipp i barnevernet hjelper ikke barn. Hjelp hjelper barn.

Vi er enige om at praksisen ikke kan fortsette

Vi er enige i at barn er de som lider mest når omsorgssvikt ikke oppdages og barnet ikke hjelpes. Vi må nok dessverre også erkjenne at vi som samfunn aldri vil være i stand til å ha stor nok treffsikkerhet i våre vurderinger som gjør at vi kan oppdage og redde alle barn som har behov for det.

Men det blir ikke bedre av at vi senker terskelen for omsorgsovertakelse og adopsjon, og slik godtar at noen foreldre med urette fratas sitt lille barn.

Praksisen kan ikke fortsette som før, der er vi enige med Smith, men vi må lete etter andre løsninger enn det Smith tar til orde for.

Bedre ledelse og lavere arbeidsbelastning

Først og fremst må vi jobbe for å få til god og virksom hjelp til familier som innebærer opplevd støtte, hjelp og omsorg, tro på egne ferdigheter, hjelp med økonomi og sosioøkonomiske belastninger. Ikke veiing og måling av samspillsferdigheter, vurderinger av mikrosamspill og blikkontakt og detaljmålinger av barn og foreldre i vanskelige og sårbare situasjoner.

Dernest må vi kontrollere makten bedre, styrke rettssikkerheten, og sikre at feil i større grad fanges opp, korrigeres og gir kilde til viktig læring.

Vi må også ansvarliggjøre andre deler av tjenesteapparatet, slik at det blir slutt på urettmessige bekymringsmeldinger og urimelig overlast på barnevernsansatte som blir sittende med saksbehandlinger, undersøkelser og oppgaver som burde ha blitt håndtert av andre.

Et prinsipp i strid med menneskerettighetene

Ikke minst må vi sikre at de ansatte får den kompetanse, støtte og veiledning som trengs for å stå i vanskelige saker, vurdere kompliserte saker og styrke evnen til å ta rasjonelle beslutninger.

Da trengs bedre ledelse, større organisatoriske endringer og en arbeidshverdag som er levelig for de ansattes del. Barn er ikke tjent med utslitte barnevernsansatte og stadige utskiftninger.

Et handlingsprinsipp i strid med faglig, menneskerettslig og erfaringsbasert kunnskap, er i alle fall ikke veien å gå.

Redaksjonen anbefaler

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025