I et større intervju med bloggen Dyrk del gro: Bloggen for hjelpere deler Kaja Asbjørnsen Betin nå sine erfaringer.
Den nystartede bloggen er laget for personer som jobber innenfor helsesektoren eller av andre grunner er tett på andre mennesker som lider.
Psykologene Kaja Kaspersen og Henriette Bjarstad står bak, og de oppgir at de vil fremme åpenhet og kunnskap om hvorfor og hvordan hjelpeyrket påvirker mennesker, og måter man kan beskytte seg mot arbeidsrelaterte belastninger på. «Dette tror vi kan skape økt mening og glede i arbeidet», skriver de.
Risikerer å gå i forsvar
Denne måneden har de intervjuet sin kollega Kaja Asbjørnsen Betin, som leder e-helseteamet ved Lovisenberg Diakonale sykehus og er styreleder i Psykologenes forening for digital helse, DigPsyk.
De spør om hennes erfaringer og tanker knyttet til påkjenninger i hjelpeyrket og hvordan hun håndterer disse.
Betin kommer inn på hvordan det kan være belastende å oppleve at egne traumer eller emosjonelle sår blir aktivert i terapi.
– Det er vel først og fremst belastende fordi det aktiverer eget forsvar. Dersom våre emosjonelle sår blir aktivert i møte med andre og vi ikke har bearbeidet disse godt nok, vil vi reagere på aktiveringen gjennom å gå i forsvar, sier hun, og utdyper at det blant annet kan skape frustrasjon rettet mot pasienten og forstyrre empatien, gi opphav til grubling og depressive reaksjoner, frykt, uro, motløshet, avmaktsfølelse – og avsmak for hjelperollen.
– Dersom vi er bevisst våre emosjonelle sår og har begynt å bearbeide dem, tror jeg vi i mye større grad vil tåle denne aktiveringen og kunne ivareta oss selv både der og da og etterpå. Dette er grunnen til at det ofte er lurt at hjelpere, særlig de som driver med terapi, selv går i terapi, sier hun.
Senket tempoet
Da hun merket at hun var svekket og ofte syk, roet hun tempoet i hverdagen, tok hyppigere pauser og passet på å legge opp kalenderen slik at hun fikk en bedre balanse mellom ulike typer oppgaver.
– Jeg tillot meg å trekke meg mer tilbake enn jeg pleier (jeg er en ambivert, men heller litt mer mot introversjon enn ekstroversjon, og trenger en del alenetid for å lade). Da ble det gradvis bedre. Nå kan jeg ikke huske sist jeg var syk, men det er i alle fall flere måneder siden, sier Kaja Asbjørnsen Betin i samtalen med Dyrk del gro: Bloggen for hjelpere.