Vold i nære relasjoner er et alvorlig og omfattende samfunns- og folkehelseproblem, og kan ha store konsekvenser for den som utsettes for det.
Hvor mange som rammes er likevel vanskelig å sette tall på fordi ikke alle oppsøker hjelp eller melder ifra. I 2017 fikk politiet inn 5051 anmeldelser om vold i nære relasjoner. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) sin omfangsundersøkelse om vold i Norge fra 2014 opplever 9,2 % av kvinner og 1,9 % av menn alvorlig vold i nære relasjoner i løpet av livet.
Psykologene Mari Todd-Kvam og Kristin Ørvik har lenge vært opptatt av problemet. Allerede under studietiden ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 2015 skrev de hovedoppgave om temaet.
– En av fem kvinner er utsatt for vold i nære relasjoner, men det er også mange kvinner som utøver vold mot menn. Kvinner som blir utsatt for vold er oftere reddere og har større risiko for å bli drept av partneren sin, sier Mari Todd-Kvam til Psykologisk.no.
– Vi demoniserer ofte de som utøver volden. De opplever stigma og skam, og det gjør terskelen høyere for å søke hjelp. Vi er ikke tjent med som samfunn å demonisere dem, vi må finne måter å hjelpe de på, tilføyer Kristin Ørvik.
Vi har en tendens til å snakke om at vold er et problem i stedet for å snakke om at det er et menneske med et problem som trenger hjelp til endring.
– Vold er en sosialt uakseptabel handling. Du har mistet kontrollen, du har ikke klart å beherske deg. Det å miste kontrollen er jo skamfullt i seg selv, sier Ørvik.
Fokus på endring i behandling
Hvordan psykoterapi kan hjelpe klienter som ønsker å slutte med partnervold, finnes det fortsatt lite kunnskap om. Nå har Todd-Kvam og Ørvik skrevet en fagartikkel som ser nærmere på hva kjennetegner samskapning av felles forståelse mellom klient og terapeut i terapi med menn som utøver vold mot sine partnere.
Hensikten med studien er å få en bedre forståelse av prosessene som leder til bedring. Artikkelen er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.
Todd-Kvam og Ørvik har sett på to terapiforløp ved Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). I behandlingen tematiseres vold, ansvar, konsekvenser og sammenhenger. Målet er at klienten skal slutte å bruke vold ved å blant annet snakke om volden.
– I Alternativ til Vold er målet å slutte å utøve vold. Dette gjøres ved å utforske hvorfor det skjer, hvordan det skjer og lære seg ulike måter å håndtere sinnet på, forteller Todd-Kvam.
Alliansearbeid i voldsfokusert terapi
Mange tiltak for personer som utøver vold, kan oppleves konfronterende. Todd-Kvam forklarer at det er viktig at terapeuten møter klienten på en god måte, og at man sammen utforsker hvordan man kan snakke om utfordringen man står overfor.
– Utenfor Norden har man ofte en tradisjon for mer konfronterende tilnærminger i terapi med personer som utøver vold i nære relasjoner. Samskampningsarbeidet er så viktig. Det gjelder å finne en måte å snakke om voldsproblemet på sånn at voldsutøveren kan eie det, og sånn at terapeuten og klienten kan spille på lag. Hvordan kan vi tåle å snakke om det som er vanskelig?
Ørvik legger til at terapeuten ofte må bruke tid på å hjelpe klienten med å føle eierskap til problemet.
– Det er knyttet opp til at det er så tabu, at det er så vanskelig å eie vold som et problem. Personer som utøver vold, legger ofte ansvaret utenfor seg selv. Dette kan være krevende å møte på en god og ivaretakende måte. Det handler om å finne ut hva som kan være med på å hjelpe personen til å innse at det er jeg som har mulighet til å gjøre en endring.
Behov for mer kunnskap
– Det er vesentlig å stoppe voldsspiralen før den ekskalerer. Vi vet at barn som utsettes for eller er vitne til vold, har større risiko for å selv utøve eller utsettes for vold i voksen alder.
De to psykologene påpeker at bevisstgjøring av språk og mikrosamspill i terapi er relevant for flere terapeutiske problemstillinger enn voldsutøvelse.
Vil du vite mer? Den vitenskapelige artikkelen «Bevegelser mot ansvar: endringsskapende dialoger i to terapier med menn som utøver vold i nære relasjoner» kan du lese gratis i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.