• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Ord ansvarliggjør oss

Økt forståelse av hvordan personer som utøver vold, ordlegger seg, kan skape bedre terapiforløp i fremtiden, ifølge en ny studie.

TERAPIFORSKERE: Bevisstgjøring av språk og mikrosamspill i terapi er relevant for flere terapeutiske problemstillinger enn voldsutøvelse, sier psykologene Kristin Ørvik og Mari Todd-Kvam. De to har forsket på terapiforløp ved Stiftelsen Alternativ til Vold. Foto: Aurora Nordnes.

Vera Thorvarsdottir

Sist oppdatert: 27.12.19  |  Publisert: 23.12.19

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og omfattende samfunns- og folkehelseproblem, og kan ha store konsekvenser for den som utsettes for det.

Hvor mange som rammes er likevel vanskelig å sette tall på fordi ikke alle oppsøker hjelp eller melder ifra. I 2017 fikk politiet inn 5051 anmeldelser om vold i nære relasjoner. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) sin omfangsundersøkelse om vold i Norge fra 2014 opplever 9,2 % av kvinner og 1,9 % av menn alvorlig vold i nære relasjoner i løpet av livet.

Psykologene Mari Todd-Kvam og Kristin Ørvik har lenge vært opptatt av problemet. Allerede under studietiden ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 2015 skrev de hovedoppgave om temaet.

– En av fem kvinner er utsatt for vold i nære relasjoner, men det er også mange kvinner som utøver vold mot menn. Kvinner som blir utsatt for vold er oftere reddere og har større risiko for å bli drept av partneren sin, sier Mari Todd-Kvam til Psykologisk.no.

– Vi demoniserer ofte de som utøver volden. De opplever stigma og skam, og det gjør terskelen høyere for å søke hjelp. Vi er ikke tjent med som samfunn å demonisere dem, vi må finne måter å hjelpe de på, tilføyer Kristin Ørvik.

Vi har en tendens til å snakke om at vold er et problem i stedet for å snakke om at det er et menneske med et problem som trenger hjelp til endring.

– Vold er en sosialt uakseptabel handling. Du har mistet kontrollen, du har ikke klart å beherske deg. Det å miste kontrollen er jo skamfullt i seg selv, sier Ørvik.

Fokus på endring i behandling

Hvordan psykoterapi kan hjelpe klienter som ønsker å slutte med partnervold, finnes det fortsatt lite kunnskap om. Nå har Todd-Kvam og Ørvik skrevet en fagartikkel som ser nærmere på hva kjennetegner samskapning av felles forståelse mellom klient og terapeut i terapi med menn som utøver vold mot sine partnere.

Hensikten med studien er å få en bedre forståelse av prosessene som leder til bedring. Artikkelen er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.

Todd-Kvam og Ørvik har sett på to terapiforløp ved Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). I behandlingen tematiseres vold, ansvar, konsekvenser og sammenhenger. Målet er at klienten skal slutte å bruke vold ved å blant annet snakke om volden.

– I Alternativ til Vold er målet å slutte å utøve vold. Dette gjøres ved å utforske hvorfor det skjer, hvordan det skjer og lære seg ulike måter å håndtere sinnet på, forteller Todd-Kvam.

Alliansearbeid i voldsfokusert terapi

Mange tiltak for personer som utøver vold, kan oppleves konfronterende. Todd-Kvam forklarer at det er viktig at terapeuten møter klienten på en god måte, og at man sammen utforsker hvordan man kan snakke om utfordringen man står overfor.

– Utenfor Norden har man ofte en tradisjon for mer konfronterende tilnærminger i terapi med personer som utøver vold i nære relasjoner. Samskampningsarbeidet er så viktig. Det gjelder å finne en måte å snakke om voldsproblemet på sånn at voldsutøveren kan eie det, og sånn at terapeuten og klienten kan spille på lag. Hvordan kan vi tåle å snakke om det som er vanskelig?

Ørvik legger til at terapeuten ofte må bruke tid på å hjelpe klienten med å føle eierskap til problemet.

– Det er knyttet opp til at det er så tabu, at det er så vanskelig å eie vold som et problem. Personer som utøver vold, legger ofte ansvaret utenfor seg selv. Dette kan være krevende å møte på en god og ivaretakende måte. Det handler om å finne ut hva som kan være med på å hjelpe personen til å innse at det er jeg som har mulighet til å gjøre en endring.

Behov for mer kunnskap

– Det er vesentlig å stoppe voldsspiralen før den ekskalerer. Vi vet at barn som utsettes for eller er vitne til vold, har større risiko for å selv utøve eller utsettes for vold i voksen alder.

De to psykologene påpeker at bevisstgjøring av språk og mikrosamspill i terapi er relevant for flere terapeutiske problemstillinger enn voldsutøvelse.

Vil du vite mer? Den vitenskapelige artikkelen «Bevegelser mot ansvar: endringsskapende dialoger i to terapier med menn som utøver vold i nære relasjoner» kan du lese gratis i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Tror enkelte har litt for høye tanker om psykologer

  • Nyheter, Pluss

En verktøykasse mot utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025