• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Hva skal til for å samarbeide godt i rusomsorgen?

Mange rusmiddelavhengige behøver flere omsorgs­tjenester samtidig, og det krever at tjenestene samarbeider godt. Men det er fortsatt ikke så lett å få til, ifølge en ny studie utført ved Høgskulen på Vestlandet.

FORSKERE: – Vanligvis er flere instanser involvert når rusmiddelavhengige trenger hjelp. Derfor er det så viktig å få mer kunnskap om hvordan samarbeidet fungerer, sier Sari Lindeman (t.h.) fra Høgskulen på Vestlandet. Sammen med Lennart Lorås (t.v.) har hun forsket på hvordan yrkesutøvere på rusfeltet opplever det å skulle samarbeide.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 25.11.18  Publisert: 02.07.18

Det trengs godt samarbeid når en rusmiddel­avhengig kommer tilbake fra et avrusningsopphold. Flere ting må på plass for hindre tilbakefall: Personen trenger et sted å bo, økonomisk stabilitet og noe meningsfylt å gjøre. Kanskje har han eller hun også psykiske vansker eller andre helseproblemer som trenger oppfølging. Hvis en eller flere ting ikke kommer på plass, kan alt falle sammen.

– Fagpersoner kan uttrykke det humoristisk og si «samarbeidet med brukerne går jo så lett, men så er det alle disse samarbeidspartnerne…», sier Sari Lindeman lakonisk. Lektoren ved Høgskulen på Vestlandet har lang fartstid som yrkesutøver i rustjenestene. Det var slik hun ble interessert i temaet for en studie som nå publiseres i Scandinavian Psychologist.

– Noen trenger kun behandling, men det er mer alminnelig at flere instanser er involvert. Derfor er det så viktig å få mer kunnskap om hvordan samordningen disse imellom fungerer.

I rusomsorgen har mange instanser hvert sitt ansvarsområde. Spesialisthelsetjenesten står for behandling og avrusning. NAV skal gi arbeidstrening og økonomisk støtte. Kommunen har ansvaret for sosialboliger og flere andre tjenester. I tillegg spiller ideelle organisasjoner en viktig rolle. På papiret skal alle disse instansene samarbeide om et godt tjenestetilbud, men hvor godt fungerer dette egentlig?

Snakket med yrkesutøvere

I 2016 vedtok Stortinget en opptrappingsplan for rusfeltet. Stortings­politikerne slo fast at tilbudet til personer med rusmiddel­problemer fortsatt er fragmentert og lite samordnet, og at dette må bli bedre.

– Samordning er et av de ordene som ligger i alle føringer fra myndighetene. Men det er mindre bevissthet om hvordan dette samarbeidet skal bygges, sier Lindeman til Psykologisk.no.

Sari Lindeman er klinisk sosionom med mastergrad i familieterapi og systemisk praksis. Sammen med forskerkollega Lennart Lorås har hun sett nærmere på hvordan fagfolk på rusfeltet opplever samarbeidet seg i mellom. Lindeman dybdeintervjuet fem fagpersoner: To av informantene hennes representerte kommunale helse- og sosialtjenester, en var fra en ideell organisasjon, en representerte NAV og en var fra spesialisthelsetjenesten.

Alle ønsker å få det til

Alle informantene Lindeman snakket med hadde opplevd skuffelser på grunn av dårlig samarbeid og et ufleksibelt system.

– De snakker alle om at rusfeltet er fragmentert, og at overganger fra den ene til den andre instansen er strevsomt.

På den positive siden var alle opptatt av å få til samarbeid. De var enige i at dette er helt nødvendig.

– Det et sterkt ønske fra alle instanser om å få det til. Et høyt mål er «sømløse» tjenester. En av informantene sa for eksempel at han heller ville samarbeide med en vanskelig part enn å ikke ha noen å samarbeide med i det hele tatt.

Informantene fortalte om hvor tungt det kunne være å stå alene og se at noen med nedgående helse ikke fikk hjelp. De så det som en styrke å ha noen å diskutere og planlegge sammen med. Likevel hadde alle opplevd konflikter og frustrasjon når de skulle samarbeide.

Når samarbeidet krasjer

Hvorfor oppstår det konflikter mellom instansene i rusomsorgen?

– Det har mye å gjøre med at man har ulik distanse til tjenestebrukeren.

En miljøterapeut i en bolig vet mye om den enkelte brukerens behov og står dem nært, mens personen som skal vurdere hvem som får behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, ser hele bunken med henvisninger og må prioritere. Saksbehandleren kjenner ikke enkeltindividene, og miljøterapeuten ser ikke alle de andre som har søkt. Dette kan gjøre at man får konflikter.

– Alle de fem informantene hadde hatt ubehagelige opplevelser. De som har nærhet til personer med rusmiddel­avhengighet, kan ha vanskelig for å forstå hvorfor de ikke blir hørt. De som sitter lenger borte fra brukerne, hadde opplevd å bli skjelt ut av sine samarbeidspartnere.

En av informantene sa at det er spesielt skadelig om brukeren får se samarbeids­problemene. Det svekker tilliten til hele seksjonen.

Å jobbe med rusmiddel­avhengige kan være uforutsigbart, de møter ofte ikke opp til avtaler og motivasjonen kan snu brått. Dette tar ikke alle høyde for.

– Tjenester som er rettet mot folk flest, slik som fastlege og NAV, er vant til at folk må kunne vente litt. Det er det ikke alle som kan. De som jobber mye med personer med problematisk rusmiddelbruk, vet at det er lurt å arbeide kjapt når muligheten byr seg.

Strukturerte verktøy for samarbeid

Mye av samarbeidet mellom instanser må skje på enkeltpersoners initiativ ved at man tar en telefon eller avtaler et møte. I perioder har fagpersonene behov for å snakke med hverandre daglig.

Samtidig finnes det flere statlige anbefalinger som skal sikre gode overganger og samarbeid mellom tjenester. En av de etablerte verktøyene er ansvarsgruppe-møter, eller samarbeidsmøter, hvor brukeren og representanter for tjenestene møtes og legger planer. Disse møtene er nyttige, ifølge informantene.

Personer som har behov for «langvarige og koordinerte hele- og omsorgstjenester» har rett til å få utarbeidet en individuell plan som skal følges opp. Informantene mente at dette verktøyet har potensial hvis brukeren føler eierskap til det – og hvis de som skal følge opp, er fleksible og ansvarsfulle. Flere av informantene opplevde at brukerne gjerne har et distansert forhold til sin individuelle plan. En sa at planen har en tendens til å være vag, og at den ikke blir brukt slik den skal.

Lindeman tror ikke at mer strukturerte samarbeidsformer, som pakkeforløp, nødvendigvis er løsningen.

– Mange brukere trenger de fleksible ordningene, der samarbeidet er tilpasset den enkelte.

Hun mener at det trengs mer bevissthet om hva som skaper et godt samarbeid – og ikke bare si at det er viktig. Det var tilsynelatende lite bevissthet i instansene om hvordan man skal jobbe for å få et godt samarbeid.

Man må være diplomat

Flere av informantene sa at det å lytte, fremstå diplomatisk og vise respekt var av stor betydning. En av informantene sa det slik: «Jeg har kanskje lært å holde stilt om ting jeg ikke vet noe om for å unngå konflikt, slik at andre som har peiling, kan bringe inn den viktige kunnskapen.»

Yrkesutøvere i rustjenestene må ha en god forståelse av samarbeids­partnernes situasjon for å få til en god dialog. Det handler om å kunne kommunisere.

– En av deltakerne sa det slik at man må bruke «fredstiden» godt og lære å kjenne hverandres arbeidskontekster. Flere av personene jeg intervjuet hadde historier der man lærte av hverandre: «sånn pleier vi å gjøre det her».

– Man har ulike perspektiver, og dette kan oppleves som truende og problematisk. Jeg tenker at man burde sette litt mer ord på de forskjellige perspektivene og se det som en rikdom og ikke en hindring. Jeg tror at dette kjennetegner gode og viktige samarbeid, sier Sari Lindeman.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Practitioners’ experiences of interprofessional collaboration in substance use services: A qualitative study» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Har du noen gang angret på et engangsligg?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Den usynlige gorillaen

                          • Månedens klassiker

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Vil du oppnå en drøm? Dann en drømmegruppe!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          En studie av tilknytning

                          • Månedens klassiker

                          Hva gikk galt for
                          sosialpsykologien?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Det vanskelige båndet mellom forelder og barn

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Effektive tiltak mot psykiske helse­plager som følge av husholdnings­gjeld – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Elise Kjørstad

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021