– Dette er mer enn en annerkjennelse, dette er både kunnskapsspredning og forskningsinspirasjon i samme pris. Det er viktig for oss at forskningen får komme til nytte utenfor vårt eget miljø på BI, sier en engasjert prisvinner, Thorvald Hærem, til Psykologisk.no.
BI-forskeren mottar i kveld prisen for «Årets nyvinning» under Psykologiforbundets nyttårsfest. Hensikten med denne prisen er å feire nyvinninger i psykologifaget og løfte frem menneskene og miljøene som står for dem.
Det er tredje gang utmerkelsen deles ut. Vinnerne kan tilhøre hvilken som helst del av psykologifaget. I 2014 gikk prisen til klimastiftelsen GreeNudge for arbeidet med å påvirke folks beslutninger ved hjelp av «grønne dytt», en nyvinning i samfunns- og miljøpsykologi. I fjor gikk prisen til OCD-teamet ved Kronstad DPS i Bergen for deres innovative behandling av angstlidelser, et gjennombrudd i klinisk psykologi.
Antallet nominasjoner har økt jevnt og trutt siden første utdeling. I år ble 15 kandidater vurdert av juryen, som har bestått av organisasjonspsykolog Geir Kaufmann, idrettspsykolog Nicolas Lemyre og psykolog og assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Arne Holte.
Under angrep av terrorister
I år er det utviklingen av en særegen organisasjonspsykologisk forskningslab som fremheves. Ved denne laben får deltakerne i oppdrag å samarbeide i konfliktfylte eller komplekse situasjoner, som når en oljeplattform angripes av terrorister.
Resultatene viser at fleksibilitet i kognitiv strategibruk er en nøkkel når man skal lede under usikre forhold. Kunnskapen kan hjelpe organisasjoner med å håndtere kriser og konflikter.
– Thorvald Hærem har bygget et innovativt eksperimentlaboratorium der en kan studere organisasjonsatferd i kontrollerte, men komplekse omgivelser, sier Geir Kaufmann.
Hærem har lenge utmerket seg for sitt arbeid innenfor kognitiv organisasjonspsykologi. Juryen har særlig merket seg en vitenskapelig artikkel i Academy of Management Review, et prestisjetungt tidsskrift som vektlegger arbeider av spesiell verdi for videre fremdrift på forskningsfeltet.
Skaper en ny forståelse av krisehåndtering
– Det som først og fremst er nyvinnende i Hærems arbeid er den betydelige utvidelsen som han legger opp til av begrepet oppgavekompleksitet, sier Kaufmann.
Han forteller videre at det finnes mange teorier for hvordan man best kan forstå og måle oppgavekompleksitet, hvor utgangspunktet er oppgaven forstått som separat oppgave. Disse teoriene egner seg ikke i situasjonen vi ofte står overfor ved kompleks problemløsning i en organisasjon, hvor oppgaven krever handling fra flere aktører med ulike roller, og hvor aktørene må koordinere sine handlinger for å nå et felles mål. Situasjonen med å håndtere kriseproblemet hvor terrorister angriper en oljeplattform i Nordsjøen, er et godt eksempel på dette.
– Her må man trekke inn den sosialpsykologiske dynamikken i det totale regnskapet for kompleksitet i oppgaven. Hærems teori er matematisk formulert og gjør det således også mulig å kvantifisere forskjellige grader av kompleksitet i den type problemsituasjoner som bl.a. inngår i komplekse krisesituasjoner. Dette arbeidet er en betydelig nyvinning og løfter den teoretiske og empiriske debatten opp på et nytt nivå.
Gjenopptar sentrale problemstillinger i psykologien
Denne typen kunnskap har betydning for organisasjoner og aktører i næringslivet, og ikke minst for aktører som politi og forsvar, som trenger systematisk og kontinuerlig trening i å håndtere utfordrende og risikofylte situasjoner.
– Thorvald Hærem har klart å gjøre internasjonal teamforskning gjennomførbar i Norge. Dette har ingen før han klart. Han har utviklet kreative og avanserte løsninger som er godt tilpasset norske forhold, sier professor og kollega Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.
Prisvinneren er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI. Han har doktorgrad fra handelshøyskolen i København (Copenhagen Business School), hvor han studerte problemløsning blant eksperter og noviser. Studiene hans er forankret i nyere kognitiv organisasjonspsykologi, der en er særlig opptatt av hvordan menneskelig informasjonsprosessering innvirker på forskjellige typer beslutningstaking og oppgaveløsning. I en organisasjonskontekst krever effektiv oppgaveløsning at flere aktører koordinerer sine handlinger for å nå et felles mål. Dette er mye vanskeligere å studere i laben enn enkeltindividets atferd isolert.
Etter at han flyttet tilbake til Norge har Hærem fortsatt å interessere seg for oppgavekompleksitet.
– Dette er et viktig begrep i kognitiv psykologi. Det er relatert til skjemateori og begrepet om «problem space», som ble utviklet på 1970-tallet av den amerikanske nobelprisvinneren Herbert A. Simon og hans kollega Allen Newell. Mye av forskningen på oppgavekompleksitet dreier seg om oppgaveløserens problemrepresentasjon. Et funn som fortjener mer oppmerksomhet, er at det er viktigere å ha en god problemrepresentasjon enn å være opptatt av løsningen som sådan, sier Thorvald Hærem.
Studerer problemløsningsatferd
I den teoretiske artikkelen i Academy of Management Review utvider og endrer han og kollegene den eksisterende definisjonen av oppgavekompleksitet. Tidligere har man forsøkt å definere denne ved å vise til egenskaper ved oppgaven som sådan. Hærem og medarbeidere utvikler i stedet et kompleksitetsbegrep hvor man definerer oppgaven gjennom de faktiske handlingene som oppgaveløsere utfører. Dette fører til at oppgavekompleksitet operasjonaliseres og måles på en ny måte.
– Med denne definisjonen kan man også måle kompleksiteten i oppgaver som utføres av flere, det vil si i et team, i en avdeling eller i en organisasjon. Vår løsning er akkurat den motsatte av hva mange har forsøkt seg på tidligere, nemlig å skille mellom den eksterne og interne representasjonen av oppgaven. Vi slår på en måte disse to faktorene sammen, sier Hærem.
Slik gir modellen også en mulighet til å operasjonalisere oppgaveløserens «problem space». – Tidligere har dette vært et ullent begrep som mange har vært nysgjerrig på, men som det har vært vanskelig å konkretisere, måle eller operasjonalisere. Når vi kan konkretisere og måle «problem space» får vi en ny forskningsagenda knyttet til dette sentrale området i kognitiv psykologi, sier Hærem.
Siden 2004 har Hærem vært involvert i utviklingen av et eksperimentlaboratorium sammen med Bjørn Bakken og Sigmund Valaker ved Institutt for ledelse og organisasjon, BI. Det er her forskningen foregår, i form av avanserte eksperimentelle simuleringsstudier.
– Avanserte simuleringsstudier høres jo veldig fint ut. Det vi gjør, er å bruke datamaskiner til å simulere ulike omgivelser, som i et dataspill. Omgivelsene danner utgangspunkt for spillernes problemløsningsatferd, sier Hærem.
Samarbeider med Forsvaret
– Som regel blir spillerne tildelt ulike roller og gitt i oppdrag å samarbeide i konfliktfylte eller komplekse situasjoner, som når en oljeplattform angripes av terrorister og håndteringen krever organisert samarbeid. Alle valg spillerne tar underveis, loggføres. Etterpå analyserer vi prosessen systematisk. Det gir mulighet til å manipulere utfallet av valg som kunne ha vært tatt, og sammenligne forskjellige utfall. For terrorhåndteringsscenarioene har vi for eksempel funnet at team som kompliserer handlingsrommet sitt tidlig, gjør det bedre enn team som forenkler sitt handlingsrom.
Mange av eksperimentene er basert på spillplattformen MindLab, som Hærem og kollegene har utviklet i samarbeid med Forsvaret og programvareselskapet Appex AS. Denne plattformen gjør det mulig å lage realistiske scenarioer i krisehåndtering og loggføre data om deltakernes handlingsmønstre.
– Vi kan systematisk studere hvordan team setter sammen sine problemrepresentasjoner til en felles problemløsning. MindLab gir mulighet til å bruke matematiske algoritmer for å beregne oppgavekompleksitet, identifisere handlingsmønstre og de mentale tommelfingerreglene deltakerne bruker i sine beslutningsprosesser.
Dette er metoder som de jobber aktivt med å videreutvikle i forskningsmiljøet ved BI.
– Mange av metodene vi bruker for å identifisere sentrale handlingsmønstre, vil kunne bli viktige for organisasjoner i fremtiden. Vi ønsker å kartlegge handlingsmønstre som gir effektivitet, gode løsninger og gode utviklingsmuligheter.
Kunnskap med praktiske følger
Fire doktorgradsstipendiater arbeider for øyeblikket i eksperimentlaben til Hærem. Fra før er det avlagt en avhandling i denne laben.
– Vi arbeider bl.a. med å forstå hvordan team best kan håndtere krisesituasjoner, f.eks. i forbindelse med terroraksjoner. Tidligere har forskningen i Norge vært orientert mot hvordan en kan unngå at krisesituasjoner oppstår, og hva en kan gjøre for å dempe konsekvensene i ettertid. Det vi forsker på, er hvordan man kan håndtere selve situasjonen mens den utspiller seg, forteller Hærem.
Det kan handle om å kjenne til forskjellen på intuitiv og analytisk beslutningstaking, og å unngå «bekreftelsesfella».
– Grunnleggende kunnskap fra kognitiv psykologi er at bekreftelsestendenser er et vanlig risikomoment når vi prøver å forstå hva som skjer. Først og fremst oppfatter vi det vi allerede vet, som hvordan rutinene i en organisasjon vanligvis fungerer. Derfor blir det viktig å kunne identifisere og håndtere avvik før det går galt. Dette er ferdigheter som kan trenes opp systematisk.
Har utviklet kurstilbud
Forsvaret og Politiet har vist interesse for forskningen ved BI. I samarbeid med Forsvaret har Hærem og kolleger utviklet kurset «Organisering for det uventede» – om koordinering, kommunikasjon og beslutningstaking under usikkerhet.
– I dette kurset gjennomgår vi modeller for organisering, ledelse og beslutningstaking på individ-, team- og organisasjonsnivå. Deltakerne får lov til å prøve seg på å organisere, lede og beslutte under kriser. Helt spesifikt skal de beskytte oljeplattformer i Nordsjøen mens de angripes av terrorister. Studentene får dermed erfaringer og tilbakemeldinger som vi diskuterer med utgangspunkt i kursets teoridel.
Luftkrigsskolen, særlig representert ved oberstløynant Stig Werner Waade, har vært en viktig samarbeidspartner for å utvikle realistiske scenarioer til MindLab. Luftkrigsskolen har blitt en kanal hvor Hærem har fått formidlet kunnskapen gjennom konferanser og undervisning.
Men det å skulle håndtere det uventede er ikke noe Forsvaret og Politiet er alene om. Derfor lærer Hærem kunnskapen bort til studenter som sikter mot å bli fremtidige ledere i næringslivet. – Det uventede skjer alle steder hele tiden. Hvordan man kan beslutte, lede og organisere for fleksibilitet, er et sentralt spørsmål for alle som opererer under uforutsigbare forhold, sier Thorvald Hærem, som i kveld tar imot prisen «Årets nyvinning i psykologi» på Hotell Scandic Solli i Oslo.
Kilder
Hærem, T., Pentland, B. T. & Miller, K. D. (2014). Task complexity: Extending a core concept. Academy of Management Review, 40(3), 446–460. doi: 10.5465/amr.2013.0350.
Pentland, B. T. & Hærem, T. (2015). Organizational routines as patterns of action: Implications for organizational behavior. Annual Review of Organizational Psychology and Organizational Behavior, 2, 465–487. doi: 10.1146/annurev-orgpsych-032414-111412.