• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Kan måle om vi har en ærlig og ydmyk personlighet

Spørsmål som «hvem er jeg», og «hvorfor jeg er slik», er noe de fleste av oss kan lure på, sier Martin Ørnfjord, som har oversatt en ny personlighetstest til norsk. Testen kan blant annet brukes til å måle likheter og forskjeller i ærlighet og ydmykhet.

OVERSATTE TEST: Martin Ørnford har oversatt personlighets­testen HEXACO til norsk. Testen er særegen fordi den måler om vi er troverdig, ærlig og beskjeden – eller går mer i retning av å være innbilsk, grådig og bedragersk.

Mia Simonsen

Sist oppdatert: 13.11.19  |  Publisert: 28.12.18

Personlighetspsykologi er et viktig område innenfor psykologien og representerer det mange av oss kanskje forbinder med psykologi; nemlig individuelle forskjeller. Personligheten vår påvirker hvordan vi forholder oss til andre mennesker og det som skjer i livet vårt.

Personlighetspsykologer har utviklet en rekke teorier og tester som tar sikte på å klassifisere og organisere individuelle forskjeller. Mange har hørt om «Big Five» eller femfaktormodellen for personlighetstrekk. Femfaktormodellen er en tolkning av de fem mest sentrale trekkene og inkluderer trekkene åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

I en personlighetstest som nå er tilpasset norske forhold, introduseres et sjette trekk: ærlighet–ydmykhet.

«Hvem er jeg?»

Martin Ørnfjord, en nyutdannet psykolog som til daglig jobber ved Drammen DPS, har utviklet en norsk versjon av den anerkjente personlighetstesten HEXACO, som opprinnelig ble skapt av de canadiske forskerne Kibeom Lee og Michael C. Ashton i 2004.

Ørnfjord har også utført en studie for å undersøke om instrumentet har gode nok måleegenskaper til å tas i bruk i Norge. Dette arbeidet resulterte i artikkelen «The Norwegian HEXACO-PI-R: Psychometric properties and relationships with the Big Five Inventory», som nå er publisert i Scandinavian Psychologist.

– De fleste mennesker er interessert i personlighet på et eller annet plan. Spørsmål som hvem er jeg, og hvorfor jeg er slik, er noe de fleste av oss kan lure på, sier Ørnfjord til Psykologisk.no.

Fant modell i Hong Kong

Interessen hans for personlighet skjøt fart mens han var utvekslingsstudent i Hong Kong da han gikk profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo.

– Det finnes mange ulike tilnærminger for å besvare disse spørsmålene, fra genetiske studier til personlighetsmodeller. Studien jeg har utført dreier seg om trekkpsykologi. I trekkpsykologien er man ute etter å lage et system for å beskrive likheter og forskjeller i personlighet mellom individer.

– Under utvekslingen ble jeg introdusert for The Chinese Personality Assessment Inventory, som foreleseren mente inneholdt personlighetskarakteristikker som ikke var inkludert i de modellene vi lærer om i Norge, hvor hovedfokuset er på Big Five. Da jeg satt meg mer inn i feltet, kom jeg over HEXACO-modellen, og tenkte det kunne være interessant å undersøke den i en norsk kontekst.

HEXACO og femfaktormodellen er like i den forstand at de måler normale personlighetstrekk som er antatt å finnes på tvers av landegrenser og kulturer. HEXACO måler faktorene ærlighet–ydmykhet, emosjonalitet, ekstroversjon/utadvendthet, medmenneskelighet, planmessighet og åpenhet. H-en i HEXACO som på engelsk står for honesty–humility, eller ærlighet-ydmykhet på norsk, representerer den største forskjellen fra femfaktormodellen, ifølge Martin Ørnfjord.

Finner forskjeller i ærlighet og ydmykhet

I artikkelen beskriver han at personer som skårer høyt på H-faktoren unngår å manipulere andre for personlig vinning. De følger regler, har liten interesse for luksus, og føler ikke at de har rett eller krav på høy status i samfunnet. På den andre siden vil lave skårer indikere at man er mer tilbøyelig til å manipulere andre og bryte regler for egen vinning, at man er motivert av materialistiske ting, og at man har en sterk følelse av å ha krav på goder og privilegier.

­– Disse faktorene forstås som dimensjoner og kan si noe om i hvilken grad et individ oppfatter seg selv som ærlig, emosjonelt, utadvendt, etc. sammenliknet med andre individer. HEXACO-modellen er et deskriptivt system og sier ikke noe om hvorfor noen er mer ærlige-ydmyke, emosjonelle eller utadvendte enn andre, forteller Ørnfjord.

Når man har oversatt en testskala til et annet språk, slik som den norske psykologen har gjort, må den utprøves i det landet den er utviklet for. Begreper som brukes i testen, kan ha forskjellig betydning fra land til land. Forskning på femfaktormodellen i den norske befolkningen har, ifølge Ørnfjord, bekreftet gyldigheten av en slik personlighetsstruktur hos det norske folk. Vi vet lite om personlighetsstrukturene utover femfaktormodellen og om HEXACO kan brukes i den norske befolkningen.

– HEXACO og femfaktormodellen er begge basert på studier av hva som er vanlige ord for å beskrive personligheten vår. Hvilke personlighetsbeskrivende ord som er viktige og sentrale i ett språk er ikke nødvendigvis de samme i et annet språk. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at HEXACO-modellen er egnet til å beskrive personlighetsforskjeller hos nordmenn.

Fant språklige forskjeller

484 studenter tok del i Ørnfjords studie. Deltakerne fylte ut HEXACO-PI-R, et spørreskjema med 100 uttalelser, hvor man skal indikere hvor enig eller uenig man er med en uttalelse, for eksempel «Jeg ville ikke latt som å like noen for å få dem til å gjøre meg en tjeneste». Denne uttalelsen måler H-faktoren.

Ørnfjords studie tyder på at den norske versjonen av HEXACO-PI-R kan brukes på nordmenn, og at den måler det samme som det originale HEXACO-instrumentet.

Ørnfjord fant at noen av uttalelsene i spørreskjemaet HEXACO-PI-R antakeligvis må revideres fordi mer enn halvparten av deltakerne svarte «verken enig eller uenig» på uttalelser som måler ukonvensjonelle trekk. Deltakerne var usikre på uttalelser slik som «Jeg ser på meg selv som en noe eksentrisk person» og «Jeg syntes at radikale ideer kun er bortkastet tid.» Da Ørnfjord undersøkte grunnen for dette blant deltakerne, fant han ut av ord som «eksentrisk» og «radikal» er fremmedord hvor meningen er delvis udefinert på norsk.

Har utført grunnarbeidet

Martin Ørnfjords arbeid med HEXACO-modellen har gitt oss en norsk versjon av skalaen, og han har funnet støtte for at skalaen har akseptable måleegenskaper. Dette innebærer at testen er til å stole på og at testen måler det den er ment til å måle. Martin mener at hans arbeid med HEXACO-systemet kan ses på som et slags grunnarbeid som legger til rette for at andre nå kan ta i bruk instrumentet.

– Nå som spørreskjemaet er oversatt og viser akseptable psykometriske egenskaper, er det klar til bruk for andre forskere, studenter og andre som har interesse av å måle personlighetsfaktorer. Neste steg vil være å lage norske normer for HEXACO-PI-R.

Norske normer for testen er nødvendig for å forstå resultatene i en norsk befolkning. Tar man testen i dag, vil man få et resultat basert på amerikanske gjennomsnitt. Dette innebærer at resultatene for hver faktor, for eksempel åpenhet, og fasett, for eksempel kreativitet, vil vise at man ligger over eller under det amerikanske gjennomsnittet. Et gjennomsnitt på 3 for en norsk test og en engelsk test er ikke nødvendigvis det samme, påpeker Martin.

Denne første studien har noen klare begrensninger. De fleste deltakerne var kvinner (396 av 484), alle var studenter, og gruppen hadde en gjennomsnittsalder på 25 år. Instrumentet bør utforskes på mer heterogene grupper, påpeker forfatteren.

Testen er gratis

En av fordelene med HEXACO-instrumentet over NEO-PI-3 (som brukes til å måle Big Five) er at det er gratis å ta i bruk. Dermed er HEXACO-PI-R mer tilgjengelig for forskere, studenter eller andre som ønsker å studere eller vite mer om personlighet. Det er mulig å ta testen på nett, men foreløpig bare på engelsk.

Både Big Five og HEXACO er beskrivende modeller som forteller oss noe om hvordan vi er; ikke hvorfor vi er slik. Testen er ikke ment for å brukes i diagnostisering av personlighetsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser, påpeker Martin Ørnfjord.

Vil du vite mer om personlighetstesten HEXACO? Les artikkelen «The Norwegian HEXACO-PI-R: Psychometric properties and relationships with the Big Five Inventory» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026