• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Hva er individualitet?

Oliver P. John står bak en av de mest brukte testene for å måle personlighet. Nylig gjestet den amerikanske stjerneforskeren Universitetet i Oslo.

INNFLYTELSESRIK: Oliver P. John har forsket mye på «de fem store» personlighets­dimensjonene alle mennesker varierer langs. Psykologisk.no møtte den amerikanske psykologen etter forelesning ved Universitetet i Oslo. Foto: Zarlasht Waziri.

Elise Kjørstad & Zarlasht Waziri

Sist oppdatert: 28.12.18  Publisert: 27.09.18

– Jeg var sikker på at Berlinmuren ikke ville falle, at jeg ikke kom til å se homofile par gifte seg, og at vi ikke ville løse gåten om personlighetens struktur i min tid. Men jeg tok feil, sa Oliver P. John (59) under forelesningen for psykologistudenter ved Universitetet i Oslo den 5. september.

Psykologi-professoren ved Berkeley i California er kjent som en av opphavspersonene bak «The Big Five Inventory», en populær personlighetstest som bygger på femfaktormodellen. Forskningen hans har blitt sitert over 70 000 ganger, ifølge Google Scholar. Du kan selv ta en versjon av testen på nett.

Femfaktormodellen, eller teorien om «de fem store» personlighetsfaktorene, er ikke så gammel. Den ble ikke dominerende i psykologifaget før på 2000-tallet. Nå er femfaktormodellen den mest brukte metoden for å måle og forske på personlighet, men det var ikke gitt at psykologimiljøene skulle komme til enighet.

– Psykologer har en vanskelig jobb. De skal liksom forsøke å beskrive individualitet, sa John til studentene.

Forskerne konkurrerte

Da John begynte å fatte interesse for personlighetspsykologi på begynnelsen av 1980-tallet, var det ikke noe felles rammeverk for hvordan man skulle beskrive alle de væremåtene og karakteristikkene som utgjør en person.

– Alle bygget hvert sitt tårn og snakket ikke med hverandre.

Feltet var preget av konkurranse.

– Jeg husker Hans Eysenck sin reaksjon da han fikk høre om femfaktormodellen. Han sa: Det er utrolig at de kaller det «de fem store», i så måte, så skal jeg kalle min teori for «de gigantiske tre».

Ut fra kaoset innenfor fagfeltet dannet det seg et felles språk basert på fem aspekter: åpenhet for nye erfaringer, planmessighet, ekstraversjon, vennlighet og nevrotisme.

Teorien går ut på at personligheten vår kan beskrives i grove trekk ved å finne ut hvor vi ligger på de fem skalaene. Dette gjøres gjennom å svare på en rekke spørsmål.

Den perfekte personlighet?

John beskriver ekstraversjon som det å nærme seg andre mennesker og situasjoner med energi. Ekstraverte går for det de vil ha og er oppsøkende. Planmessighet er for eksempel å kunne holde tidsrammer, komme i mål med det man starter på og være litt streng med seg selv.

John omtaler åpne personer i rosende vendinger og sier at ekstraverte har bedre sjanse til å leve et godt liv enn introverte. Det høres ut som at det finnes en slags fasit på hvor man bør ligge på de forskjellige skalaene.

Innvendingen har John hørt mange ganger før, og han tar det selv opp.

– Det kommer an på hva du driver med i livet. For å passe inn i forsvaret er det en fordel å være god til å følge ordre. Det er ikke en veldig åpen person så flink til. Å være organisert og kontrollert kan ta deg langt, men kanskje går du glipp av mye gøy. Ekstraversjon er ikke alltid bra det heller. Jeg satt ved siden av en veldig utadvendt person på flyet og ville gjerne sove, men den andre personen ville gjerne snakke.

Likevel er det fordeler med å befinne seg visse plasser på skalaen. Personer som er nevrotiske, utvikler lettere angst. Uvennlige personer får oftere problemer i sine forhold. Og høy grad av introversjon kan gjøre en unnvikende.

Viktigere for et godt liv enn IQ

Personligheten er ikke hugget i stein, men påvirkes noe av det vi opplever og lærer.

Oliver P. John trekker frem det han kaller en av sine favoritthistorier. Perry Preschool Project var et amerikansk prøveprosjekt på 1960-tallet med barn fra fattige kår. Halvparten av barna i denne studien fikk ekstra støtte hjemme og deltok i et førskoleprogram. Håpet var at de skulle forbedre sin IQ og dermed få det lettere senere i livet.

– Forskerne ble veldig skuffa da de så at IQ-en ikke forble noe særlig høyere enn kontrollgruppa, som ikke fikk ekstra støtte. Men de fortsatte å følge opp disse menneskene da de var blitt 20 og 40 år. Og det viste seg at de likevel klarte seg bedre på mange områder i livet, sier John etter forelesningen til Psykologisk.no.

De som hadde vært i førskolegruppa tjente bedre, hadde mer utdanning og ble sjeldnere kriminelle.

– Det hjalp ikke deres IQ, men det hadde alle disse positive utslagene. Det forskerne fant ut, var at disse barna lærte noe av det jeg har snakket om. De lærte at hvis du jobber hardt, så vil du oppleve suksess. Hvis du får støtte og berikelse i denne tidlige utviklingsfasen, kommer du til å lære viktige «personlighetsferdigheter». Og det er viktigere for suksess i livet enn bare å være smart.

Godt egnet til å beskrive

Femfaktormodellen bygger på analyser av språket. Modellen er hva forskerne satt igjen med etter å ha klumpet sammen alle adjektiv som finnes for å beskrive væremåter. Man har kommet fram til at fem skalaer kan gi et grovt bilde av hvordan man er som person.

Evalill Karevold, utviklingspsykolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, sier det er interessant å studere personlighet for å vite mer om hvordan vi sannsynligvis vil reagere i en situasjon.

– Det er spennende i et utviklingsperspektiv. Det hjelper oss å forstå hvordan miljøet virker inn på ulike type personligheter. Hva kan vi forutsi av negative utfall over tid, og hva kan vi gjøre for å forebygge det?

Også Tilmann von Soest, psykologiprofessor og personlighetsforsker ved Universitetet i Oslo, mener at modellen er nyttig.

– Den gir oss en måte å kunne beskrive personlighet på, men samtidig gir den ingen forståelse for hvorfor det er sånn. Det er én ting å kunne beskrive ens personlighet, noe annet å forstå den, sier Soest.

– Hvorfor personlighetspsykologi?

– Det å finne ut av individuelle forskjeller, det er noe som mennesker gjør hele tiden. Jeg tror de fleste synes det er spennende å vite hvordan vi er like og forskjellige fra hverandre. Hvorfor liker en person å gå på fest, mens en annen bare blir sliten av det? Vi kategoriserer folk for å vite hvordan vi skal forholde oss til hverandre og for å kunne forutsi hva folk vil gjøre i framtiden, sier Soest.

Siste saker

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hjerneorgasmen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Et nytt blikk på irriterende kolleger

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Organisasjonspsykologi

                          Tenkje det, ynskje det, ville det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Ikke stol fullt på at partneren har tilgitt deg utroskapen din

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                          • Månedens klassiker

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Grusomme meg. En bekjennelse om forbudte følelser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Elise Kjørstad

                          Zarlasht Waziri

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021