• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvor kommer den sterke reaksjonen fra? Et lite essay om vanskelige følelser

«Det var ikke greit at hun sto og kjeftet på denne måten. Men hvorfor føltes det likevel helt uunngåelig?» spør Irmelin Fossengen.

FØLELSESREAKSJONER: «Det kan være utfordrende å måtte forholde seg til andre menneskers voldsomme følelsesutbrudd. Kanskje kan forståelsen for andre vokse, hvis vi våger å se bak selve reaksjonen, i stedet for å fordømme den», skriver Irmelin Fossengen. Foto: Privat.

Irmelin Fossengen

Sist oppdatert: 25.11.25  |  Publisert: 25.11.25

Forfatterinfo

Irmelin Fossengen

Irmelin Fossengen (f. 1993) er gift og har tre barn, og studerer for tiden sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

«Jeg kan jo ikke stole på deg!». Ordene hadde sprutet ut av munnen hennes.

Han så spørrende tilbake. Det var tydelig at han var både oppgitt og sjokkert.

Det var ikke en stor ting han hadde gjort, eller ikke gjort, da, som stemte i dette tilfellet.

Ja, hun hadde nevnt det mange ganger, og han burde ha husket det. Men et alvorlig tillitsbrudd var det ikke.

Ikke greit

«Er det ikke lov å gjøre en liten feil engang?» sukket han tilbake.

Hun stirret inn i øynene hans, ville at han skulle kjenne smerten hennes. Samtidig visste hun at hun hadde overreagert.

Hun visste at han bare var menneskelig. At hun hadde latt følelsen det vekket i henne få blåse situasjonen helt ut av proporsjoner.

Han hadde bare glemt å sende melding. Alle kan gjøre feil.

Hun kjente skammen skylle inn over henne.

For reaksjonen hennes på hans lille feiltrinn var ikke berettiget. Det var ikke greit at hun sto og kjeftet på denne måten. Men hvorfor føltes det likevel helt uunngåelig? Og hva var det som hadde vekket disse sterke følelsene?

En normal reaksjon?

Hvorfor har vi sånne reaksjoner – reaksjoner som ikke stemmer overens med «normal oppførsel»?

Hvorfor kan små enkelthendelser vekke så mye i oss? Små bagateller som vi så godt vet at vi burde tåle, men som i stedet får fram det verste i oss. Øyeblikk der vi mister kontakten med oss selv, alt svartner, og en overveldende følelse fyller oss fullstendig.

Angst, sinne, ensomhet. Bølger av vonde, ubearbeidede følelser kommer som lyn fra klar himmel. Tar oss fullstendig på senga. Og lar oss sitte igjen med en sterkere skam enn den vi bar med oss fra før. Og frykten for å gjenoppleve et sånt øyeblikk kommer snikende.

Som mennesker har vi en rekke tanker om hva som er «normal» oppførsel. Vi har en forventning til hvordan folk skal reagere, hva som er en «normal» reaksjon.

Dette har vi lært gjennom oppveksten. Vi har vært omgitt av voksne som både viser og forklarer hva som er en forståelig reaksjon.

Ikke fri flyt

Det er ikke noe rart om vi blir litt sinte når noen ødelegger for oss, eller tar fra oss noe som er vårt. Og det er vanlig at vi kan føle oss triste når noe ikke blir sånn som vi hadde tenkt. Alle har vi en forståelse for hva som er naturlige emosjonelle reaksjoner.

Men hva skjer når noen har en reaksjon som er helt uforståelig – når noen uten forvarsel klikker fullstendig? Når et lite ord blir utløsende for et ukontrollert hav av tårer. Eller når noen plutselig trekker seg bort, som en spontan reaksjon på at en forventning ikke ble innfridd.

Vi har nok en tendens til å prøve å overse det. Det er det enkleste. Eller vi fordømmer det: «Sånn kan ikke et voksent menneske oppføre seg!».

Og den fordømmelsen er vel egentlig å regne som en forståelig reaksjon i seg selv, for noen grenser må man da ha?

Alle følelser kan da ikke bare flyte fritt til enhver tid? For ved fri flyt av følelser, er vi kanskje mange som vil kjenne på ting vi egentlig ikke vil erkjenne.

Uten grunn?

Det kan oppleves som ganske utfordrende å måtte forholde seg til andre menneskers voldsomme følelsesutbrudd.

Og kanskje er det ikke mer som skal til for at en selv kommer i kontakt med noe lignende i sitt eget indre. I så fall kan jo sånne situasjoner oppleves ganske konfronterende, og ikke minst truende.

Kan det hende at vi trekker litt raske slutninger i møte med følelser vi ikke forstår? Eller er det sånn at noen følelser kommer helt ut av intet – helt ut av det blå, uten noen som helst grunn?

Berettigelse

Jeg velger å stille spørsmålet: Finnes det egentlig noen følelser som ikke er berettiget? Tenk litt på det. Kjenn etter. Er det greit å mene noe om hva andre mennesker får lov til å føle?

Det er samtidig viktig at vi skiller mellom hva mennesker føler og hvordan de handler på følelsene sine. For selv om det kan være god grunn til å vise forståelse for andres følelser, kan det samtidig være nødvendig å fordømme enkelte handlinger.

Så kanskje er det nettopp slik at alle følelser kommer fra et sted? At alle emosjonelle reaksjoner, til tross for at de noen ganger kan virke svært uforståelige, har et forklarlig opphav?

Kanskje finnes det en grunn for alt det vi mennesker føler. Og kanskje kan forståelsen for andre mennesker vokse, hvis vi våger å se bak selve reaksjonen, i stedet for å fordømme den.

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Veien ut av traumer går gjennom kroppen

  • Nyheter, Pluss

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026