Den nylige økningen i ADHD-diagnoser blant kvinner i førtiårene er både oppmuntrende og bekymringsfull – oppmuntrende fordi flere endelig får en forklaring på utfordringer de har levd med i årevis; bekymringsfull fordi det indikerer hvor ofte symptomer har blitt oversett eller misforstått tidligere i livet.
Ifølge en internasjonal ekspertkonsensus om ADHD hos kvinner, er det en tydelig underdiagnostisering av jenter og kvinner, som ofte først får riktig diagnose i voksen alder, til tross for at symptomene har vært til stede hele livet.
Tradisjonelt har ADHD blitt sett på som en lidelse som primært rammer gutter, ofte med hyperaktivitet som det mest iøynefallende symptomet.
For mange kvinner er ADHD derimot mer subtilt uttrykt, med symptomer som indre rastløshet, konsentrasjonsvansker og følelsesmessig ustabilitet.
Disse symptomene kan lett forveksles med andre tilstander, som angst eller depresjon, eller simpelthen tilskrives stress og overbelastning.
Stigma i helsevesenet
Forskning viser dessverre at helsepersonell ofte har stigmatiserende holdninger mot pasienter med psykiske lidelser. En dansk oversiktsstudie publisert i BMC Psychiatry dokumenterer hvordan slike holdninger kan føre til dårligere behandling og omsorg for disse pasientene.
Det gjør vondt å lese historien «Solveig» deler i Psykologisk.no, men dessverre er det noe jeg ofte hører i min psykiatripraksis.
Mange av disse kvinnene bærer på en dyp skyldfølelse over ikke å være mer til stede for sine barn, sliter med å opprettholde relasjoner og opplever ofte skam over tanker som «Hvis jeg bare holdt ut litt lenger» eller «Andre får jo dette til».
Vi kan motvirke denne skammen ved å øke bevisstheten om ADHD hos kvinner og redusere stigmaet som hindrer kvinner i å søke hjelp.
Det er viktig at vi som helsepersonell er bevisste på disse ubevisste prosessene for å hindre at de utfolder seg.
Polariserte holdninger til ADHD
Vi som er psykiatere, har et ekstra ansvar i å være involvert tidlig i utredningen av pasienter med psykiske symptomer.
Det er viktig at vi er tilgjengelige for samarbeid med andre grupper som psykologer, sykepleiere og fastleger som besitter verdifull informasjon om pasienten.
Denne tverrfaglige tilnærmingen sikrer en mer helhetlig og effektiv utredning, behandling og oppfølging.
En tidlig tverrfaglig vurdering med psykiater støtter en slik livsløpsbasert tilnærming, som involverer ulike faggrupper for å sikre en nøyaktig diagnose og effektiv behandling på tvers av livsstadier.
Blant helsepersonell ser vi ofte en tendens til absolutte uttalelser og polarisering når det gjelder ADHD-diagnosen. I stedet for å fokusere på ytterpunktene, bør vi rette oppmerksomheten mot symptomlette her og nå.
Viktigheten av riktig diagnostisering
Medikamentell behandling kan gi pasienter en nødvendig pause fra de konstante utfordringene, noe som igjen gir rom for å ta til seg andre viktige tiltak som miljøendringer, samtaleterapi og relasjonsbygging.
Pasienten trenger en tilpasset tilnærming som inkluderer både farmakologiske og ikke-farmakologiske tiltak, skreddersydd for kvinnens spesifikke behov gjennom livsløpet.
En riktig diagnose kan være livsendrende.
For mange kvinner gir det endelig en forklaring på hvorfor de har slitt med skole, arbeid eller relasjoner.
Det gir også muligheten til å starte på en tilpasset behandlingsplan, som kan inkludere medikamentell behandling, terapi, og livsstilsendringer.