• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Slik takler du narsissistisk manipulasjon i ferien

«Fordi vi lever tettere på hverandre, er ferietid høysesong for ulike former for psykologisk manipulasjon», skriver psykolog Mia Tuft.

FAMILIEDYNAMIKK: «Det sitter ofte langt inne å tenke tanken at partner, voksne barn eller besteforeldre har en narsissistisk personlighetsstil. Det er likevel svært vanlig», skriver Mia Tuft. Foto: Freepik / Jonas Sundquist.

Mia Tuft

Sist oppdatert: 31.07.24  |  Publisert: 30.07.24

Forfatterinfo

Mia Tuft

Mia Tuft er psykolog, forfatter og skribent.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Er du på en hytte, biltur eller et tett hotellrom og samværet med de andre føles uutholdelig? I noen tilfeller kan dette skyldes psykologiske mekanismer som gaslighting og triangulering.

Nedenfor gir jeg noen korte råd og tips hvis du føler at du er utsatt for mye manipulasjon.

Hvis stoffet i denne artikkelen er gjenkjennbart, er du kanskje utsatt for narsissistisk manipulasjon. Det sitter ofte langt inne å tenke tanken at partner, voksne barn eller besteforeldre har en narsissistisk personlighetsstil. Det er likevel svært vanlig.

En gjenkjennelig dynamikk

Det er mange årsaker til at det kan være vanskelig å være sammen i ferien. Det kan være alkohol, gamle sår som er vanskelige å reparere, og mye annet. Det er likevel ikke til å komme bort fra at mange har på agendaen å kontrollere andre, med de vanskene det medfører for nærpersoner.

Fordi vi lever tettere på hverandre, er ferietid høysesong for manipulasjon. Hvis manipulasjon foregår i massiv grad og en blir bevisst på det, kan denne tiden være en vekker for den som blir manipulert, hvis en ser mønstrene. Mange tar seg selv i å lengte tilbake til jobb og hverdag. Da kan det være grunn til å tenke godt gjennom hvorfor det kjennes sånn.

Skam, sinne og offerrolle går i sirkler ved narsissistisk manipulasjon.

Fordi personer rundt den som manipulerer, ikke vet hva som kan utløse skam og sinne, går de ofte rundt som på nåler og venter på neste sinneutbrudd. Selv om det er én person som skaper konfrontasjon og trøbbel, er det som regel andre rundt som unnskylder etter en «krangel». Det er absurd, men det er en dynamikk vi ofte ikke er oss bevisst.

Det er viktig å merke seg at det ikke dreier seg om krangel i vanlig forstand, med likeverdige parter. Ved narsissistisk manipulasjon er kranglene konstruerte. Derfor er det vesentlig å vite hvordan en kan forholde seg til det.

De som utsettes for narsissistisk manipulasjon, forsøker kanskje å tenke hvordan de kan oppføre seg for å unngå flere sinneutbrudd eller passiv-aggressive utspill. Det er en umulig oppgave fordi personen med den narsissistiske personlighetsstilen nettopp ønsker «trøbbel». Målet er å oppnå makt og kontroll. Hvis alle går rundt og frykter neste utbrudd, får vedkommende nettopp mer makt og kontroll. Den som manipulerer, ser på det som en fordel hvis andre rundt blir usikre av atferden.

Ti råd til deg som utsettes for narsissistisk manipulasjon i ferien

Her følger 10 konkrete tips som kan hjelpe deg å bevisstgjøre deg, hvis du tror eller vet at du er utsatt for dette i ferien.

  1. Snakk om hendelser med noen du stoler på.
  2. Stillhet er gull i mange tilfeller. Ofte ønsker personer med narsisstistisk personlighetsstil å fremprovosere konflikt. Forsøk å unngå det, ved å ikke la deg involvere.
  3. Snakk om bare nøytrale temaer hvis mulig. Jo «kjedeligere», jo bedre, eksempelvis samtaler om været.
  4. Hvis du merker at du presses til å komme med en mening om noe: Vær på vakt og forsøk å ikke ta standpunkt, men bare svar nøytralt (selv om du kanskje vet inne i deg hva du mener om saken).
  5. Noter ned hendelser eller ta opp lydfil på mobil der du «forteller til deg selv» og hva som ble sagt/gjort. På den måten risikerer du ikke å tvile på hva som har skjedd i etterkant.
  6. Ha kontroll på egne digitale medier og bruk sperre på mobilskjerm med passord som bare du selv kjenner.
  7. Skaff deg egentid for å klare opp i hodet og å få noen gode ferieopplevelser hvis du er utsatt for mye gaslighting og triangulering. Søk mot personer som ikke gaslighter og triangulerer, hvis mulig.
  8. Hvis bekjente eller andre utenfor kommer på besøk, vil ofte den narsissistiske personlighetsstilen dempes midlertidig, fordi personen ønsker å fremstå i et godt lys med andre til stede. Å få besøk kan derfor være en positiv opplevelse hvis det er mye narsissistisk dynamikk på en hytte med bare kjernefamilien til stede.
  9. Bilturer med lange perioder sammen der en ikke kan trekke seg bort, er ikke å anbefale.
  10. Når barn utsettes for narsissistisk dynamikk, eksempelvis i form av devalueringer, tildeling av uønskede roller eller triangulering, er det viktig å vise seg som støtteperson og være tydelig på at behandlingen ikke er riktig. Dette er et komplisert felt for kjernefamilier, da alle lever midt i dynamikken.
Livet kan bli bedre

Har du behov for hjelp til å komme ut av et narsissistisk forhold eller lære mer om personlig grensesetting, kan det være aktuelt å søke profesjonell hjelp.

Nettsiden The Narcissist Family Files har en del artikler som kan være til nytte for familier, blant annet om hvordan en kan sette grenser.

Det finnes også mange gode videoer om narsissistisk manipulasjon. Den amerikanske psykologen Durvasula Ramani er en av flere som har YouTube-videoer om narsissisme.

[Artikkelen fortsetter under videoen.]

Var innholdet i denne artikkelen gjenkjennbart, i form av at du utsettes for dynamikk som innebærer makt og kontroll? Da vil jeg si at livet kan bli bedre.

Det kan bli bedre enten du bryter eller begrenser samvær med den som manipulerer, eller du lever videre med den som manipulerer, bare med mer kunnskap om dynamikken.

Ikke alle forhold kan avsluttes, og det er mange gode grunner til dette. Årsakene kan eksempelvis være emosjonelle, kulturelle, religiøse eller økonomiske. Å lære seg strategier hvis du skal og må leve i narsissistisk dynamikk, er likevel personlig nyttig, og å sette sunne grenser er helsefremmende.

Redaksjonen anbefaler

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026