• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hva er narsissistisk sinne?

Psykologspesialist Mia Tuft skriver om narsissistisk sinne og hvordan man kan kjenne igjen og skille det fra andre typer sinne.

AGGRESJON: Et narsissistisk sinne kan være svært langvarig. Hvis en person for eksempel har følt seg krenket av kritikk med andre til stede, kan de huske det i årevis, og agere på krenkelsen med hevn lenge etter at den har funnet sted. Foto: Freepik.

Mia Tuft

Sist oppdatert: 07.04.23  |  Publisert: 07.04.23

Forfatterinfo

Mia Tuft

Mia Tuft er psykolog, forfatter og skribent.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger og synspunkter.

Narsissistisk sinne skilles fra «vanlig» sinne, fordi det kan gå fra null til hundre på ett sekund, ofte med bakgrunn i hendelser andre vil regne som bagateller. Siden aggressive utbrudd tilsynelatende kan oppstå ut av det blå, kan det føre til at nærpersoner, familie og kollegaer går på tå hev og lurer på når neste utbrudd kommer.

Det kan utløses av skamfølelse som ikke er lett å forstå hos andre. Innsikt i den narsissistiske dynamikken er til hjelp, men raseriet er likevel vanskelig å forutse.

Plutselige utbrudd

Sinnet kan arte seg på samme måte som når en treåring tenner på alle pluggene hvis han kommer på noe urettferdig som skjedde dagen før. Hvis et barn raser i vei, takler de fleste det, men det er verre hvis raseriet kommer fra en voksen.

En vanlig sinnereaksjon følger gjerne stadier som stress, angst, opphisselse, irritasjon, frustrasjon, sinne og i ytterste konsekvens, raseri og aggresjon. Det narsissistiske sinnet hopper over alminnelige mellomstadier.

Noen ganger utløses sinnet av en provokasjon, andre ganger ikke. Det er som regel en grunn, men den er ikke åpenbar.

Differensiering av narsissistisk aggresjon

Narsissistisk aggresjon kan differensieres, og består av utadvendte og innadvendte komponenter. En og samme person kan veksle mellom å uttrykke sinnet sitt på ulike måter:

  • Ved eksplosivt sinne, raseri, kan personen plutselig bli ukontrollert sint, rope og skrike, kaste ting, true og bevisst fornærme andre, true med å skade seg selv eller fysisk skade andre.
  • Ved passivt sinne kan personen «straffe» andre ved å nekte å kommunisere eller forlate en situasjon i sinne uten å gi lyd fra seg, gjøre seg utilgjengelig i kortere eller lengre perioder, neglisjere andres ønsker eller behov, bruke sarkasme eller «humor» på andres bekostning, «glemme» avtaler, gjemme andres ting eller annen form for gaslighting, forsyne seg mer av felles goder enn andre, alltid sørge for å få størst, best og mest, late som om andre er usynlige, bevisst unngå andre, uttrykke fiendtlighet eller bitterhet om eller til andre, spille offer og tydeliggjøre at andre ikke bryr seg, dissosiere og lage alternative forklaringer på virkeligheten. Personen kan også bruke narsissistiske sendebud for å utføre aggressive handlinger for seg.

Et narsissistisk sinne kan være svært langvarig. Hvis en person for eksempel har følt seg krenket av kritikk med andre til stede, kan de huske det i årevis, og agere på krenkelsen med hevn lenge etter at den har funnet sted.

Personer som har høy grad av narsissistiske trekk, kan ofte konfabulere og lage ytre fiendebilder som kan gi alvorlige konsekvenser.

En kan se dynamikken uten at det er nødvendig å stille noen diagnose. Ved å se dynamikken, kan en være bedre forberedt og vite mer om hvordan kommunisere med eksempelvis politiske ekstremister.

Den sårbare og den grandiose

Det er vanlig å skille narsissismen i to hovedtyper, den grandiose og den sårbare. Sinne og aggresjon hos sårbare narsissister trigges av skam i større grad enn hos de som er mer grandiose, men skam kan utløse sinne og aggresjon i begge tilfeller.

En person kan dessuten også veksle mellom å være sårbar og grandios, og sinnet kan være følelses- og situasjonsavhengig.

Situasjoner som kan utløse sinne, er hvis narsissisten blir tatt i å lyve eller gjøre noe galt, hvis de ikke får det som de vil, hvis de ikke får nok oppmerksomhet, hvis de blir kritisert, hvis andre får ros eller hvis de får en følelse av at de ikke kontrollerer situasjonen.

Påføring av skyld

Narsissisten legger skylden for sinnet på andre. Et eksempel fra nyhetene kan illustrere dette: I rettssaken for drapet på Lisa Iren Karlsen sa drapsmannens i egen forklaring: «Ser du hva du har fått meg til å gjøre nå? Nå blir jeg gæren. Nå klikker det».

Jeg presiserer at jeg med eksempelet ikke diagnostiserer drapsmannen, men det er de samme mekanismene som ofte skjer ved narsissistisk sinne i nære relasjoner: Offeret for sinnet blir pålagt skyld for sinneutbruddet, og til og med for den fysiske volden.
Hen tar altså både imot den psykiske og/eller fysiske volden og skylden for den.

Frykt for å bli avslørt

Narsissistens bærer med seg en skjult skam og frykt for å bli avslørt som mindre perfekt enn det hen prøver å utgi seg for å være. Personer som har høy grad av narsissistiske trekk, har et behov for at andre beundrer dem og stadig gir ros og oppmerksomhet.

Når dette ikke skjer, eller hvis andre blir rost, kan det utløse en skam- og mindreverdighetsfølelse. Følelsene som veller opp, gir utslag i plutselig sinne som kan virke uforklarlig på andre. De vet jo ikke hva narsissisten har følt.

Det snus på hodet

Mange opplever voldelig oppførsel ved bilkjøring. Narsissisten kan føle seg berettiget eller provosert også i trafikken, og det kan føre til farlige situasjoner. Hvis det oppstår en ulykke har motparten alltid skylden, uansett om det er sant eller ikke.

I bil har ikke de som sitter på noen mulighet til å unnslippe, og dette utnyttes ofte. Narsissisten som sitter bak rattet kan gjøre og si hva hen vil, og de som sitter på er fanget i det narsissisten finner for godt, enten det er å kjøre aggressivt, spille sin egen musikk, eller styre samtaler med gaslighting og triangulering.

Hvis narsissisten har gjort noe galt, som å kjefte på offentlig ansatte, være utro mot kjæresten, eller være borte fra hjem eller jobb i dagevis uten å melde fra, og blir konfrontert med det, vendes sinnet tilbake til den som konfronterer. Situasjonen snus på hodet.
En situasjon kan fort eskalere. Det kan det være nødvendig å slutte å snakke, forlate stedet og søke til tryggere omgivelser.

Narsissisten hjemme

En narsissist føler gjerne en berettigelse, det vil si at hen skal ha det beste og ha det på sin måte i alle sammenhenger.

I et hjem kan det innebære at en mann krever å ha sofaen i TV-stua for seg selv mens resten av familien må sitte på gulvet eller på vonde stoler, eller at en kvinne har ett av to garderobeskap i gangen til sine klær, mens barn og mann må dele et overfylt skap nummer to.

Måltider og rutiner i familien kan styres av narsissisten hvis hen er hjemme, eller avtaler kan stadig endres for forgodtbefinnende. Det kan være mange regler, og mye som kan «gå galt». Mangler det for eksempel en spesiell type ingrediens i et måltid, kan være nok til utløsning av narsissistisk sinne.

Har narsissisten en dårlig følelse med seg hjem, kan vedkommende for eksempel vekke partneren opp midt på natten og gi et «alvorsord» eller knuse glass i sinne og forvente at andre plukker opp.

Narsissister tar det gjerne som en selvfølge å skulle bruke en større andel av felles økonomi på seg selv, til eksempelvis egenpleie, kosmetikk og dyre klær.

Hvis narsissisten er syk, forventes full oppmerksomhet, og mangel på nok oppmerksomhet kan utløse sinne. Blir partneren til en narsissist derimot syk, avfeies det ofte som bagatellmessig og hvis sykdommen er alvorlig, er sannsynligheten for å bli forlatt høy.

Barn i familier med narsissistisk dynamikk

Barn lærer, via den narsissistiske dynamikken, at deres følelser og behov er mindre viktige. De fortjener ikke så mye kjærlighet, de må ta hensyn. De blir naturlig nok ikke elsket like høyt som andre barn av den narsissistiske forelder, da hun eller han er mest opptatt av egne behov og å selv bli beundret og elsket.

Det kan føre til en higen etter gunst hos et barn, ønsker om å bli elsket og akseptert for den hun eller han er, uten at det noen gang vil skje. De kan få traumer etter psykisk eller fysisk vold, eller være vitne til dette mellom foreldrene.

Narsissisten på jobb

I jobbsammenheng er det også en berettigelse. Det kan dreie seg om å få det beste av alt: Mest aksjer i et selskap, det beste kontoret, høyest lønn, en stilling som innebærer makt over andre.

Hvis det ikke går slik de ønsker kan det resultere i sinne, men sinnet er kalkulert og rettes mot de som har mindre formell eller uformell makt enn narsissisten selv. Narsissistisk sinne på arbeidsplasser kan være lammende og bidra til fryktkulturer der mye kan gå galt.

Andre kommer i skvis

Det kan hende personer rundt narsissisten forsøker å ta ansvar for at stemningen skal være så bra som mulig, og forsøker å tilfredsstille narsissistens behov for å unngå sinne. Dette er imidlertid en umulig oppgave. Det blir som om å gi en treåring en kjærlighet på pinne hver gang barnet har et raseriutbrudd.

Å overse et slikt sinne er heller ikke mulig. Det er ikke så lett som å bare slutte å gi kjærlighet på pinne. Personer rundt narsissisten vil alltid komme i en skvis når de utsettes for mye aggresjon, og som nærpersoner kan de være fanget i det, fysisk og følelsesmessig. Det vil uansett ikke bli riktig hva de gjør, for sinnet kan være en brikke i et manipulasjonsmønster.

Det er en naturlig reaksjon å på ulike måter forsøke å dempe sinnet, særlig hvis det er en familiesituasjon med barn til stede. Å forsøke å tilfredsstille narsissisten vil imidlertid bare virke mot sin hensikt, men en må selvsagt være forsiktig med hvordan en takler situasjonen med hensyn til sikkerhet.

Her kan du lese mer fra Mia Tuft om narsissisme:

Narsissismens ABC

Det narsissistiske empatispillet

Hvem blir narsissistiske sendebud – og hva gjør de?

Kilder

Kjærvik, S. L., & Bushman, B. J. (2021). The link between narcissism and aggression: A meta-analytic review. Psychological Bulletin. Advance online publication. doi.org/10.1037/bul0000323

Freis SD, Brown AA, Carroll PJ, Arkin RM. Shame, rage, and unsuccessful motivated reasoning in vulnerable narcissism. J Social Clin Psychol. 2015;34(10):877-895. doi.org/10.1521/jscp.2015.34.10.877

Yakeley J. Current understanding of narcissism and narcissistic personality disorder. BJPsych Advances. 2018;24(5):305-315. doi.org/10.1192/bja.2018.20

Scott R, Freckelton I. Narcissistic rage and the murder of Allison Baden-Clay. Psychiatr Psychol Law. 2017;25(1):131-151. doi.10.1080/13218719.2017.1379113

Andre ressurser:
Klinisk psykolog Dursula Ramani på YouTube:
What is narcissistic rage?
Narcissistic transportation rage
Narcissists and the silent treatment
The narcissist and the shame-rage spiral
Do narcissists know why they are so angry?

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025