Narsissistiske mekanismer kan forstås ved å lære seg narsissismens ABC. Særlig gaslighting og triangulering ser ut til å ha blitt mer vanlig i samfunnet de siste tiårene, uten at det er helt sikkert. Det som imidlertid er sikkert, er at internett og sosiale medier preges av mye falsk informasjon og udokumenterte kilder, der noe av stoffet er aktivt manipulert.
Narsissismens ABC er, kort sagt:
A – gaslighting
B – triangulering
C – håndtering av gaslighting og triangulering
Nytteverdien av å kjenne til ulike gaslighting- og trianguleringteknikker hjelper oss å forstå hva det er og hvordan det påvirker oss.
Selv om manipulasjonsteknikkene klassisk benyttes av personer med narsissistiske trekk, er det vanlig at andre også tar dem i bruk. De brukes over alt, eksempelvis i stor-og lokalpolitikk, i religiøse- og alternative bevegelser, i organisasjonslivet, på arbeidsplasser og i par- og familierelasjoner og i mobbing på skoler.
Gaslighting og triangulering har også lange tradisjoner for å skape splid og å sverte motstanderen ved krigføring.
A – Gaslighting
Gaslighting er et sett manipulasjonsteknikker som brukes for å få andre til å stille spørsmål ved sin egen virkelighetsoppfatning.
Ordet gaslighting kommer fra filmen «Gaslight» fra 1944. I handlingen flytter en mann stadig vekk på tingene til sin unge kone i deres felles hjem, slik at hun ikke finner dem. Han justerer gassblusset i lampen og hevder at lyset ikke er svakere eller sterkere når kona kommenterer på endringer.
Formålet med manipuleringen er å få henne til å stille spørsmål ved egen virkelighetsoppfatning, å få henne til å tro at hun holder på å bli gal, med det formål å overta formuen hennes. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hvordan en kan «tulle» med andres opplevelse.
For eksempel:
- Fornektelse, angrep, snu sannheten på hodet og gjøre seg til offer
Manipuleringen innebærer et fast mønster, kalt DARVO (Deny, Attack, Reverse Victim and Offender). En mannlig advokat har kommet med drøye seksuelle kommentarer til en 20 år yngre kvinnelig informasjonsmedarbeider som nettopp har begynt å jobbe i samme selskap. Den unge jenta sender en klage til lederne. Mannen som har oppført seg upassende nekter for at det har skjedd, farer opp og sier at hun lyver. Det hele snus på hodet: advokaten hevder å være utsatt for en konstruert svertekampanje. Formålet er å forvirre andre i selskapet, sette kvinnen i et dårlig lys og å gjøre seg selv til offer. - Finne ut av og utnytte sårbare sider
En mann presses til betroelser av sin manipulerende kjæreste om sine komplekser. Han forteller at fordi han er tynn, føler han seg litt «pinglete» i forhold til det klassiske mannsidealet. I en senere sammenheng bruker kjæresten dette mot ham: «Ingen synes du er attraktiv, så pinglete som du er!». - Tillegge andre egenskaper de ikke har
Hevde at en kollega er innesluttet og umulig å kommunisere med, når han eller hun egentlig bare trekker seg bort fra drama og intriger og fokuserer på jobben som skal gjøres. - Løgner og halvsannheter
Hevde at et valgresultat er et utslag av fusk selv om det ikke er det eller si at en kollega alltid har private ærender når hun har hjemmekontor fordi hun en gang måtte hjelpe faren sin til sykehuset i arbeidstiden. - Blokkere andres følelser, kommunikasjon og behov
Trivialisere, late som en ikke forstår, påstå at andre ikke kan kommunisere, fare opp i sinne, skape en stemning som gjør at det blir vanskelig å ta opp ting, nekte for at andre er syke selv om de er det, nekte å snakke om tematikk som bringes opp, hevde at det som tas opp er irrelevant eller hevde at det ikke er tid til å snakke om det. - Snakke i sirkler
En mann skal slutte som partner i et selskap etter ett år, og ønsker å ha med seg størst mulig gevinst videre. Han prater og prater, mottakerne blir slitne fordi han ofte går helt bort fra agendaen i møtet. Motparten ber om pause, manipulatoren sier de er snart ferdige, for så å fortsette med nye runder, igjen og igjen. Han har innimellom mange argumenter for hvor utrolig mye han har løftet selskapet, for deretter snakke mye om ting som virker helt uvesentlig og utmattende for motparten. Dette er selve poenget: Å gjøre de han forhandler med så slitne og utmattede at de lettere gir etter for høye økonomiske krav. - Overta andres ideer og late som om de er sine
En medarbeider i et designbyrå har en unik idé til firmaets logo og presenterer ideen i et møte. I løpet av møtet vrir en person det til at dette var hans idé og gir fiktive årsaker til hvordan han kom på ideen. - Vri på andres hukommelse og persepsjon
En mor hevder at barna i en skilt familie skulle flytte til seg julaften selv om det var første juledag som var avtalt, hun nekter for at barnas fotballutstyr ligger hos henne når det faktisk gjør det, gjemmer og flytter på andres ting, flytter avtaler i felles kalender og hevder det alltid har vært slik og omskriver hendelser i fortiden for å skape en annen historie enn den faktiske. - Hevde at andre har misforstått
En ung og ivrig journalist spør sjefen sin om hun skal ta med jobb-PC´en hjem på påskeferie, men sjefen svarer at hun ikke trenger det, det blir ikke aktuelt med noe jobbing. Dagen etter, da hun har reist på ferie, ringer sjefen og spør om arbeidsoppgaver hun skal ha utført. Da journalisten sier at det var avtalt at hun skulle la PC´en ligge hjemme, sier sjefen at hun må ha misforstått. - Spille på ansvarsfølelse og dårlig samvittighet
En manipulerende kvinnelig leder spiller på en mannlig arbeidstakers ansvarsfølelse. Hun lar ham, via kroppsspråk og annen kommunikasjon, kjenne at han ikke gjør nok, selv om han jobber svært hardt og gjør mye mer enn det som er forventet i stillingen. Dette er hennes måte å oppnå mer makt og å «øke tempoet på samlebåndet».
B – Triangulering
Triangulering er en manipulasjonsteknikk for å destabilisere og oppnå makt. Den involverer tre parter. Det behøver ikke bety at tre parter er fysisk sammen. Det kan også dreie seg om sladder eller ryktespredning om en tredjeperson som ikke er til stede.
Også her er det bare fantasien som setter grenser for manipulasjonsteknikkene.
For eksempel:
- En far har laget middag og familien på tre skal til å sette seg til bords. Sønnen spør om å få sjokolade, men faren sier nei, at nå er det først middag. Moren bryter inn og sier at han må da få lov til å ta litt sjokolade: «Er du så kjip og streng, du da?».
Resultatet er at faren er diskreditert som oppdrager, sønnen blir et «gissel» mellom to ulike meninger og moren får mer makt fordi hun både er «kul» og diskrediterer faren. Neste steg kan bli at det er to mot én: De kule som vil ha sjokolade før middag og han andre, lite kule pappaen. - En familiefar skaper splittelse mellom to brødre ved å gi den ene rollen som gullunge og den andre som syndebukk.
- Etter en skilsmisse tar mannen kontakt med eksens beste venninne. Han forteller at han er bekymret for eksens psykiske helse og at hun ikke takler å følge opp barna så godt på skolen. Han vil til og med ha henne litt på tomannshånd over en kaffe, for at venninnen så skal ta en prat med eksen og bringe tilbake hvordan det har gått.
Selv om ikke noe av det mannen forteller er sant, sår han en spire av usikkerhet hos venninnen. Hvis hun ikke avviser ham, vil han kanskje fortsette å prøve å få en allianse med henne. Det kan være en første kime til «splitt og hersk» mellom to gode venninner. - En mann nevner stadig og tilforlatelig for en ny kjæreste hvor vakker, dyktig og sjarmerende en kvinnelig kollega er.
- En mor skaper et ytre fiendebilde til sine døtre av alle andre utenfor kjernefamilien, ved å jevnlig devaluere og demonisere andre.
- Faren i en familie kritiserer morens barneoppdragelse av felles datter og får sin mor til å blande seg inn i barneoppdragelsen. Dette kalles på fagspråket narsissistisk sendebud eller flying monkey.
- En kvinne sier til partneren sin at en av hans tidligere kjærester har fortalt henne at han har vært mye utro. «Hva skal jeg tro nå?», sier hun. Selv om alt er funnet på, skaper påstanden en utrygg følelse og han føler at han må forsvare seg. I dette eksemplet er det både triangulering og gaslighting inne i bildet.
- På et jobbmøte sprer en kvinnelig mellomleder rykter om at en tredjeperson som ikke er til stede er lat og ikke gjør jobben sin. I andre møter sprer hun rykter om andre personer, samtidig som hun presiserer at dette må være fortrolig. Stadig nye karakteristikker og rykter svever rundt. Kvinnen sprer også usanne rykter om at noen har sagt negative ting om kollegaer. Hun bygger allianser i mange leire. Kollegaer blir usikre på seg selv, usikre på hvem de kan stole på og usikre på hva som er sant og usant. Arbeidsmiljøet blir uforutsigbart, utrygt og uholdbart.
C – Hvordan forstå og håndtere A og B
Vær oppmerksom på dysfunksjonelle samspill. Triangulering og gaslighting kan forekomme over alt fra tid til annen, uten at det er narsissisme eller aktiv manipulasjon inne i bildet. Dynamikken kan for eksempel bygge på misforståelser mellom partene.
Hvis en blir oppmerksom på at triangulering og gaslighting er et fast mønster i et dysfunksjonelt samspill er det imidlertid grunn til å ta forholdsregler. I familier der slik manipulasjon foregår i stort omfang, utvikles et uheldig mønster. Manipulatoren jobber for å sette familiemedlemmer opp mot hverandre. Han eller hun motarbeider i et foreldreskap snarere enn å samarbeide.
Manipulasjonens betydning for manipulatoren. For den som benytter seg av gaslighting og triangulering i stort omfang, kan manipulasjonen gi en slags følelse av kontroll i øyeblikket, som kan oppleves som tilfredsstillende. Den som manipulerer har ofte et lavt selvbilde innerst inne, men det kommer sjelden eller aldri til uttrykk utad. Manipulasjonen kan også være sosialt lært, via foreldre, venner, søsken, kollegaer og storsamfunnet.
Når manipulatoren får andre til å gjøre tjenester for dem eller får dem forvirret, ydmyket eller lei seg, kan vedkommende føle seg bedre et kort øyeblikk. På sikt får ofte vedkommende også mer formell eller uformell makt.
Den indre tomheten vil likevel aldri bli tilfredsstilt, eller belønningen øker lysten på mer. Derfor fortsetter han eller hun i et mønster som er utfordrende å bryte uten langvarig og intensiv terapi. Men mange med et slikt manipulasjonsmønster er ikke motiverte for terapi.
En del av manipulasjonen kan foregå ubevisst og nesten som et automatisk mønster for den som manipulerer. Eventuell terapi krever også spesifikk kunnskap av terapeuten. En forutsetning for å bryte et manipulasjonsmønster er i tillegg at den eller de som manipuleres er bevisst hva som foregår og vet hvordan teknikkene bør håndteres. Ved mangel på feedback vil manipulasjonen dempes, i hvert fall i øyeblikket.
Manipulatoren trenger noen å manipulere. Derfor forsøker han eller hun å ofte å vinne tilbake en partner som ønsker å gå eller gå rett inn i et nytt forhold. Vedkommende kan også ha to eller mange forhold på en gang for tilfredsstillelse av narsissistisk påfyll.
Narsissistisk påfyll eller narcissistic supply betyr hva som helst eller hvem som helst som kan brukes for å øke selvtilliten, eksempelvis bekreftelser på sosiale medier, en ny sportsbil, en ny venn med kjendisstatus eller en pen kjæreste. I det daglige trenger manipulatoren mennesker tett på seg som kan gi påfyll gjennom dagen, på jobben, i hjemmet, eller begge deler.
Manipulasjonens betydning for den som blir manipulert. Familiemedlemmer kan forsøke å tilfredsstille den som utøver maktspillet slik at han eller hun skal bli fornøyd. Tanken og håpet er kanskje at det skal skape husfred. Den som manipulerer blir imidlertid aldri fornøyd eller tilfredsstilt, da målet med gaslighting og triangulering er å kontrollere offeret.
Personer som har høy grad av empati eller emosjonell intelligens er mer utsatt for manipulasjon enn personer med lavere grad av dette personlighetstrekket.
LES OGSÅ: Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens
Å ha blitt utsatt for gaslighting og triangulering kan gjøre at en begynner å tvile på sin egen hukommelse, ha «hjernetåke», tenke at en holder på å bli gal, føle seg ensom, isolert og fanget og få vanskeligheter med å ta selvstendige avgjørelser. Stressreaksjoner, kompleks PTSD, angst, konsentrasjonsvansker, depresjon, grubling, flashbacks og kroppslige smerter er andre følgevirkninger.
Hvis en person har blitt utsatt for langvarig gaslighting i nære relasjoner er det vanlig at han eller hun også begynner å gaslighte seg selv, det vil si tenke i devaluerende baner om seg selv og begynne å tvile på sin egen virkelighet. Personen vil stille seg spørsmål som «overreagerer jeg?» og «er det bare jeg som synes at dette ikke stemmer?», for eksempel. En dårlig magefølelse kan slås bort siden man er vant til å være i et dysfunksjonelt samspill der slike følelser vanligvis har måttet vike.
Gaslighting og triangulering i familier. I nære relasjoner anbefales det ikke å konfrontere manipulatoren med eventuelle løgner eller feil de har gjort. Dette fører gjerne til en ytterligere spiral med argumenter, motargumenter og mer gaslighting og triangulering.
En person som manipulerer i stort omfang, tåler sjelden kritikk eller at det påpekes feil. Det er bedre å trekke seg bort fysisk i den grad det lar seg gjøre og å sette grenser. Hvis en lever under samme tak er det utfordrende å sette slike grenser, men å kjenne til mekanismene og teknikker for håndtering er likevel til hjelp.
Hvis to søsken settes opp mot hverandre og de forstår de narsissistiske mekanismene, har de mulighet til å over tid alliere seg fremfor å konkurrere. Hvis en partner til en som manipulerer mye velger å fortsette å bli i parforholdet, er det viktig å lære seg å håndtere det som skjer.
Ta tilbake kontrollen
Mange artikler om narsissisme anbefaler å ta bena fatt og forlate narsissisten hurtigst mulig. Dette har ikke rot i virkeligheten, da det kreves planlegging og mental styrke å forlate et slikt forhold. Noe som anbefales er å søke råd fra advokat, venner og fagpersoner, å være forberedt på forsøk på smiger og at en blir forespeilet en bedre fremtid med manipulatoren (hoovering) hvis en vil gjøre det slutt, svertekampanjer blant kollegaer, venner og på sosiale medier.
Hvis en er utsatt for omfattende manipulering, anbefales det å gjenvinne kontroll over eget liv. Noen eksempler er å gjøre daglige notater over hva som foregår, ta vare på skriftlig kommunikasjon, snakke til andre fortrolige om det som foregår, unngå å bli isolert, bygge opp et nettverk, tilbringe tid med venner og å søke profesjonell hjelp.
Kunnskap er viktig
Ved gaslighting og triangulering er det anbefalt å sette seg godt inn i hva manipulasjonsteknikkene består i. Les gjerne om det og se informasjonsvideoer, snakk om hendelsene for å bli bevisst hva som skjer. Ikke «gå på limpinnen» hvis en manipulator snakker negativt om en tredje person, vil ha en til å holde noe hemmelig eller gjøre tjenester som en ikke kan stå inne for.
En kan trekke seg tilbake i den grad det lar seg gjøre, og å holde seg til nøytrale temaer i eventuelle samtaler. Hvis en må frem til en løsning, for eksempel i et møte, er det anbefalt å la manipulatoren snakke en stund, for deretter rolig gå tilbake til det som er hovedtemaet, og ikke la seg avlede.
Til tross for de store konsekvensene gaslighting og triangulering gir, er det fortsatt et felt med lite kunnskap, både innen klinisk psykologi og forskning. Kunnskap er viktig i dette feltet, både på individnivå og gruppenivå. Det som imidlertid er sikkert, er at triangulering og gaslighting utspiller seg i det samme mønsteret gang på gang, og at kunnskap om dette derfor er viktig for å manøvrere i dette landskapet. Å lære narsissismens ABC gir en større robusthet i møte med manipulasjon.
Her er en rekke ressurser du kan bruke om du trenger mer informasjon:
- Psych2go på YouTube: Seven phrases people who gaslight say
- Klinisk psykolog Dursula Ramani på YouTube: What is triangulation
- Ellinor Greenberg i Psychology Today: Have you been the victim of narcissistic triangulation?
- Advokat Erik Mørch på YouTube: Er du en av altfor mange fra en narsissistisk og dysfunksjonell familie?
Andre kilder:
- Grøndahl, P. & Dahl, A. (2021). Narsissisme. Universitetsforlaget.
- Kirsebom, H. V. (2021). Uelskbar. Om psykopater, narsissister og andre relasjonstyranner. Cappelen Damm.
- Nordhelle, G. (2016). Manipulasjon. Forståelse og håndtering (8. utg.). Gyldendal Akademisk.
- Nordhelle, G. (2022). Barns oppvekst i psykopatens hender. Lidelse og helbredelse. Integral Psykologisk Institutt.