Rapporten fremlegger tre anbefalinger til hvordan myndighetene kan styrke eldres menneskerettigheter.
– Rapporten viser at det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Flere av funnene i rapporten er alvorlige, og gir grunn til bekymring. NIM har derfor fremmet anbefalinger for å styrke anbefalinger for å styrke eldres menneskerettslige situasjon, uttaler NIMs assiserende direktør Gro Nystuen i en pressemelding.
Vold og overgrep mot eldre
I NIMs eldrerapport fra 2019 pekte de på at vold og overgrep mot sårbare eldre utgjorde en menneskerettslig utfordring.
NIM konkluderte med at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad ivaretok forpliktelsen de har til å iverksette målrettede tiltak med utgangspunkt i eldres behov og sårbarhet.
I tillegg påpekte NIM at det manglet tilstrekkelige fungerende systemer, verktøy og kompetanse for å avdekke og håndtere tilfeller av vold i nære relasjoner og vold mot eldre som bor på institusjoner.
Siden 2008 har regjeringen anbefalt kommuner å utarbeide egne handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. En gjennomgang fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2016 viste at kun en tredjedel av norske kommuner hadde slike handlingsplaner, og det var få tiltak rettet mot de eldre i planene.
I 2022 publiserte Riksrevisjonen en rapport som viste at det er alvorlige svakheter i myndighetens innsats mot vold i nære relasjoner. De fant blant annet at:
- sentrale aktører, slik som fastleger, mangler kunnskap om når og hvordan de skal melde i fra ved mistanke om vold
- samordningen mellom ulike kommunale og statlige aktører på voldsfeltet byr på utfordringer
- kvaliteten på voldsarbeidet varierer mellom ulike kommuner
- politiets risikovurderingsverktøy for vold i nære relasjoner ikke fanger opp risiko for eldre
I NIM sin rapport anbefaler de at myndighetene må styrke sitt arbeid for å beskytte eldre mot vold og overgrep, både overfor hjemmeboende eldre og eldre på institusjon. Dette inkluderer blant annet å:
- sørge for nødvendig forsikring
- sørge for utvikling og implementering av verktøy for å forebygge, avdekke og beskytte mot vold og overgrep
- sikre at det finnes relevante, overordnede strategier og handlingsplaner mot vold og overgrep mot eldre
- sørge for nødvendig kunnskap om voldsutsatte eldre hos relevant helsepersonell
– Funnene i rapporten understreker også behovet for solide rettsikkerhetsmekanismene i eldreomsorgen. Dette kan for eksempel gjøres ved å sørge for at reglene om når og hvordan det skal fattes vedtak følges, at det gjøres tilsyn overfor tjenestene eller at det sørges for kompetanseheving i førstelinja og blant ledere, uttaler Nystuen.
De skriver i pressemeldingen i rapporten ikke er ment for å gi et representativt bilde av eldreomsorgen over hele landet, eller gi et fullstendig bilde av alle menneskerettslige utfordringer eldre møter.
Tvungen helsehjelp
I NIM sin eldrerapport fra 2019 pekte de på at eksisterende praksis med tvungen helsehjelp på sykehjem ofte ikke tilfredsstiller krav til forståelsen av samtykkekompetanse, kunnskap om når det foreligger et gyldig samtykke, hvilke situasjoner som kan karakteriseres som motstand og at kravene til dokumentasjon og klageadgang ikke oppfylles.
Dette utfordrer sentrale menneskerettslige krav til bruk av tvungen helsehjelp skriver de videre i rapporten.
Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav, særlig retten til privatliv
Tall fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) viser at antallet registeret tilfeller av tvungen helsehjelp har økt betydelig de senere årene. 94 prosent av disse er vurdert til å ha et omfattende bistandsbehov, og flesteparten er over 67 år.
De skriver i rapporten at det derfor er god grunn til å anta at en betydelig andel av tvungen helsehjelp i kommunene utøves overfor eldre på sykehjem.
Det er usikker om årsaken til utviklingen er at omfanget i tvangsbruken har økt, at vedtakspraksisen har blitt bedre, eller at kommunene har blitt bedre til å rapportere inn til KPR.
I april 2023 kom også Helsetilsynet med sluttrapporten fra et nytt landsomfattende tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som ble gjennomført i 55 kommuner.
Helsetilsynet finner det alvorlig at manglene som ble påpekt for ti år siden fortsatt vedvarer, og stiller spørsmål ved om myndighetene gir tilstrekkelig faglige føringer og støtte til tjenestenes behov for kompetanseutvikling om tvungen somatisk helsehjelp.
NIM sin gjennomgang viser at praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre i mange tilfeller fortsatt ikke er i tråd med menneskerettslige krav.
NIM anbefaler når det gjelder tvungen helsehjelp at myndighetene må sikre at all tvungen helsehjelp utøves innenfor menneskerettslige rammer. Dette innebærer blant annet at helsepersonell får økt kunnskap om menneskerettslige normer, at sentrale rettssikkerhetsgarantier ivaretas og at man vurderer eventuelle endringer i eksisterende lovverk.
Mange er underernært og utsettes for uheldig legemiddelbruk
I NIM sin eldrerapport fra 2019 pekte de på at det er for lite kunnskap om kvaliteten på eldreomsorgen generelt, og at mange eldre er underernærte og/eller utsettes for uheldig legemiddelbruk.
NIM skriver i dagens rapport at det i de senere årene er satt i verk en rekke tiltak fra myndighetene for å møte disse utfordringene. Flere er også planlagt.
Det som er av menneskerettslig betydning er om tiltakene er effektive for å bedre eldres helsetilstand, skriver de.
De anbefaler til slutt at myndighetene må sørge for effektive og tilstrekkelige tiltak for å redusere underernæring og uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen.
– Det er mange eldre som får god helsehjelp i Norge. Samtidig viser både forskning og rapporter fra ulike faginstanser at det eksisterer menneskerettslige utfordringer både med tanke på vond og overgrep, tvungen helsehjelp samt underernæring og feilmedisinering. Det er viktig å påpeke disse utfordringene for å kunne gjøre noe med dem, og det er det rapporten gjør påpeker Nystuen.