• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Ærlighet i behandlings­rommet kan straffe seg

«Når hjelpesøkende atferd blir sanksjonert og fortroligheten brytes, vil de fleste vegre seg for å oppsøke behandling», skriver Lossius og Lossius.

TILLIT: Kari Lossius (t.v) og Rebekka Lossius mener pasientsikkerheten ikke er tilstrekkelig varetatt. Foto: Privat, privat.

Rebekka Lossius & Kari Lossius

Sist oppdatert: 02.05.23  |  Publisert: 02.05.23

Forfatterinfo

Rebekka Lossius

Rebekka Lossius er psykolog.

Kari Lossius

Kari Lossius er psykologspesialist og har jobbet innenfor rusfeltet i over 25 år. Hun startet sin egen praksis Mindig Minds AS i 2017, og har over 30 års erfaring innen ideelt helsevern.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

Se for deg at du endelig har tatt steget. Du har oppsøkt behandling for en psykisk lidelse og møter endelig til din første time med psykolog.

I samtalen forteller du at livet har vært vanskelig den siste tiden, du har hatt økende angst, hjertet slår så fort, og så høyt, at du er sikker på at også andre kan høre de raske slagene. Du blir svimmel når du beveger deg utenfor døren til hjemmet ditt, og har ikke klart å være på jobb den siste tiden.

Psykologen spør etter hvert om rusvanene dine, og du innrømmer at du en gang iblant røyker cannabis. Du fyller ut et skjema hvor du rapporterer rusvanene dine. Det var kanskje ikke dette fokuset du ønsket, men det føles godt å endelig møte noen som kan hjelpe.

Time nummer to og tre

I time nummer to problematiserer psykologen at du røyker cannabis to ganger i uken. «Hvordan er det med kjøring?» spør hun. Du forsikrer henne om at du aldri ville funnet på å kjøre i ruspåvirket tilstand.

I time nummer tre får du beskjed om at saken er drøftet med lege. Det er vurdert at du ikke oppfyller helsekravene til førerkort. Du har fått muntlig kjøreforbud, og hvis du bruker bilen, vil psykologen melde det inn til statsforvalter slik at førerkortet blir inndratt. For å kunne bruke bil igjen må du avlevere rene urinprøver de neste seks månedene.

Dette blir kommende fokus i behandling, til tross for at du ikke har et rusproblem.

Helsepersonell – lovens forlengede arm

Kjøring i ruspåvirket tilstand er både uakseptabelt og uforsvarlig, og er en atferd som skal, avhengig av alvorlighetsgrad, straffes med bøter, fengsel og/eller inndragning av førerkort.

Dette er en risikosport som setter både fører og andre veitrafikanter i alvorlig fare, og vi er enig i at ruspåvirket kjøring må møtes med strenge reaksjoner. Derfor ønsker vi flere ruskontroller hjertelig velkommen, så lenge de skjer på norske veier og ikke i behandlingsrommet.

I dag kan behandlingsapparatet fungere som straffepolitikkens forlengede arm for mennesker som bruker ulovlige rusmidler. Helsepersonell har nemlig en pålagt plikt fra Helsedirektoratet om å hindre kjøring i ruspåvirket tilstand. Ved helseskadelig bruk som gir økt trafikkrisiko, eller ved avhengighetslidelser, defineres helsekravene til førerkort å ikke være oppfylt.

Store variasjoner

Problemet for behandlere er at det slettes ikke finnes klare, objektive mål som ligger til grunn for iverksettelse av et kjøreforbud. Retningslinjene er vage, og det er opp til den enkelte behandler å vurdere hvorvidt bruken medfører økt trafikkrisiko.

Erfaringene tilsier at det er store variasjoner mellom behandlere og klinikker i hvordan disse vurderingene gjøres. Noen tolker regelverket strengt, og gir kjøreforbud hvis pasienten bekrefter rekreasjonsbruk av ulovlige rusmidler. Andre vegrer seg for å i det hele tatt gjøre førerkortvurderinger, og enkelte overlater ansvaret for førerkortvurderingen til annet helsepersonell gjennom en påminnelse i henvisning eller epikrise

Store variasjoner i tolkning av helsekravet gir også grunn til bekymring for om helsetjenestens reaksjoner på rusmiddelbruk er mer avhengig av behandlers holdninger, fremfor rene, faglige vurderinger.

Ærlighet straffes

Særlig for cannabisbruk har vurdering av kjøreevne vist seg å være problematisk. Stoffet har lang halveringstid og vil kunne påvises i urin i en til to uker etter bruk. Samtidig akkumuleres THC (virkestoffet i cannabis) i kroppens vev ved gjentakende bruk, og en vil derfor kunne få positive urinprøver flere måneder etter avsluttet bruk

Konsentrasjon av cannabis i urin eller blod, egner seg ikke til å fortelle oss om en pasient er ruspåvirket eller ei. Disse prøvene kan heller ikke brukes til å indikere et tidsestimat for cannabisbruk i forkant av kjøring.

Så, til tross for at pasienten aldri har kjørt i ruspåvirket tilstand, og til tross for at vi ikke har grunnlag for å anta at pasienten er i risiko for gjøre det i fremtiden, står vedkommende i fare for å miste retten til å kjøre bil når hen innrømmer sporadisk cannabisbruk til sin behandler.

Innrømmelsen kan i sin tur medfølge krav om at pasienten skal avlegge rene urinprøver i minst seks måneder for å kunne få tilbake retten til å kjøre bil. Hvem ønsker å være ærlig i møte med sin behandler, når ærlighet fører til at behandler iverksetter tiltak som kan oppleves som straff?

Alliansen svekkes

Vi vet at vellykket behandling fordrer at alliansen mellom terapeut og pasient er trygg og taushetsbelagt. Når hjelpesøkende atferd blir sanksjonert og fortroligheten brytes, vil de fleste vegre seg for å oppsøke behandling.

Plikten om å melde etter subjektive vurderinger av pasienters rusmønsterinntak setter behandlingsalliansen i en krise, og kan svekke pasientens tillit til at det hjelper å kontakte helsevesenet med psykiske problemer. Verre er det at hele pasientpopulasjoner med rette kan bli redd for konsekvensene av å søke hjelp.

Enda mer alvorlig er det at rettssikkerheten til pasientene ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Politiet må overlates til å ta seg av ruspåvirket kjøring, slik at behandlingsrommets fortrolighet kan være mer enn en illusjon. En prinsipiell standard i jussen er at ingen skal straffes for noe de ikke har gjort. Da kan ikke vi som jobber i helsevesenet straffe i blinde i forebyggingsøyemed.

Redaksjonen anbefaler

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025