• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • MÃ¥nedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Ytringer

Ærlighet i behandlings­rommet kan straffe seg

«Når hjelpesøkende atferd blir sanksjonert og fortroligheten brytes, vil de fleste vegre seg for å oppsøke behandling», skriver Lossius og Lossius.

TILLIT: Kari Lossius (t.v) og Rebekka Lossius mener pasientsikkerheten ikke er tilstrekkelig varetatt. Foto: Privat, privat.

Rebekka Lossius & Kari Lossius

Sist oppdatert: 02.05.23  |  Publisert: 02.05.23

Forfatterinfo

Rebekka Lossius

Rebekka Lossius er psykolog.

Kari Lossius

Kari Lossius er psykologspesialist.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

Se for deg at du endelig har tatt steget. Du har oppsøkt behandling for en psykisk lidelse og møter endelig til din første time med psykolog.

I samtalen forteller du at livet har vært vanskelig den siste tiden, du har hatt økende angst, hjertet slår så fort, og så høyt, at du er sikker på at også andre kan høre de raske slagene. Du blir svimmel når du beveger deg utenfor døren til hjemmet ditt, og har ikke klart å være på jobb den siste tiden.

Psykologen spør etter hvert om rusvanene dine, og du innrømmer at du en gang iblant røyker cannabis. Du fyller ut et skjema hvor du rapporterer rusvanene dine. Det var kanskje ikke dette fokuset du ønsket, men det føles godt å endelig møte noen som kan hjelpe.

Time nummer to og tre

I time nummer to problematiserer psykologen at du røyker cannabis to ganger i uken. «Hvordan er det med kjøring?» spør hun. Du forsikrer henne om at du aldri ville funnet på å kjøre i ruspåvirket tilstand.

I time nummer tre får du beskjed om at saken er drøftet med lege. Det er vurdert at du ikke oppfyller helsekravene til førerkort. Du har fått muntlig kjøreforbud, og hvis du bruker bilen, vil psykologen melde det inn til statsforvalter slik at førerkortet blir inndratt. For å kunne bruke bil igjen må du avlevere rene urinprøver de neste seks månedene.

Dette blir kommende fokus i behandling, til tross for at du ikke har et rusproblem.

Helsepersonell – lovens forlengede arm

Kjøring i ruspåvirket tilstand er både uakseptabelt og uforsvarlig, og er en atferd som skal, avhengig av alvorlighetsgrad, straffes med bøter, fengsel og/eller inndragning av førerkort.

Dette er en risikosport som setter både fører og andre veitrafikanter i alvorlig fare, og vi er enig i at ruspåvirket kjøring må møtes med strenge reaksjoner. Derfor ønsker vi flere ruskontroller hjertelig velkommen, så lenge de skjer på norske veier og ikke i behandlingsrommet.

I dag kan behandlingsapparatet fungere som straffepolitikkens forlengede arm for mennesker som bruker ulovlige rusmidler. Helsepersonell har nemlig en pålagt plikt fra Helsedirektoratet om å hindre kjøring i ruspåvirket tilstand. Ved helseskadelig bruk som gir økt trafikkrisiko, eller ved avhengighetslidelser, defineres helsekravene til førerkort å ikke være oppfylt.

Store variasjoner

Problemet for behandlere er at det slettes ikke finnes klare, objektive mål som ligger til grunn for iverksettelse av et kjøreforbud. Retningslinjene er vage, og det er opp til den enkelte behandler å vurdere hvorvidt bruken medfører økt trafikkrisiko.

Erfaringene tilsier at det er store variasjoner mellom behandlere og klinikker i hvordan disse vurderingene gjøres. Noen tolker regelverket strengt, og gir kjøreforbud hvis pasienten bekrefter rekreasjonsbruk av ulovlige rusmidler. Andre vegrer seg for å i det hele tatt gjøre førerkortvurderinger, og enkelte overlater ansvaret for førerkortvurderingen til annet helsepersonell gjennom en påminnelse i henvisning eller epikrise

Store variasjoner i tolkning av helsekravet gir også grunn til bekymring for om helsetjenestens reaksjoner på rusmiddelbruk er mer avhengig av behandlers holdninger, fremfor rene, faglige vurderinger.

Ærlighet straffes

Særlig for cannabisbruk har vurdering av kjøreevne vist seg å være problematisk. Stoffet har lang halveringstid og vil kunne påvises i urin i en til to uker etter bruk. Samtidig akkumuleres THC (virkestoffet i cannabis) i kroppens vev ved gjentakende bruk, og en vil derfor kunne få positive urinprøver flere måneder etter avsluttet bruk

Konsentrasjon av cannabis i urin eller blod, egner seg ikke til å fortelle oss om en pasient er ruspåvirket eller ei. Disse prøvene kan heller ikke brukes til å indikere et tidsestimat for cannabisbruk i forkant av kjøring.

Så, til tross for at pasienten aldri har kjørt i ruspåvirket tilstand, og til tross for at vi ikke har grunnlag for å anta at pasienten er i risiko for gjøre det i fremtiden, står vedkommende i fare for å miste retten til å kjøre bil når hen innrømmer sporadisk cannabisbruk til sin behandler.

Innrømmelsen kan i sin tur medfølge krav om at pasienten skal avlegge rene urinprøver i minst seks måneder for å kunne få tilbake retten til å kjøre bil. Hvem ønsker å være ærlig i møte med sin behandler, når ærlighet fører til at behandler iverksetter tiltak som kan oppleves som straff?

Alliansen svekkes

Vi vet at vellykket behandling fordrer at alliansen mellom terapeut og pasient er trygg og taushetsbelagt. Når hjelpesøkende atferd blir sanksjonert og fortroligheten brytes, vil de fleste vegre seg for å oppsøke behandling.

Plikten om å melde etter subjektive vurderinger av pasienters rusmønsterinntak setter behandlingsalliansen i en krise, og kan svekke pasientens tillit til at det hjelper å kontakte helsevesenet med psykiske problemer. Verre er det at hele pasientpopulasjoner med rette kan bli redd for konsekvensene av å søke hjelp.

Enda mer alvorlig er det at rettssikkerheten til pasientene ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Politiet må overlates til å ta seg av ruspåvirket kjøring, slik at behandlingsrommets fortrolighet kan være mer enn en illusjon. En prinsipiell standard i jussen er at ingen skal straffes for noe de ikke har gjort. Da kan ikke vi som jobber i helsevesenet straffe i blinde i forebyggingsøyemed.

Siste saker

Mangel på akuttplasser i barnevernet – barnevernsvakter slår alarm

  • Nyheter

Vil ha endring i avhør av barn: – Mistenkte barn har falt mellom to stoler

  • Nyheter, Pluss

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: NÃ¥r traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Var det en seksuell invitt?

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein LÃ¥g

                                                  Bitterhet – en kontrafaktisk
                                                  fortelling om eget liv

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                                  Stanley Milgrams sjokkeksperiment: Kan hvem som helst bli onde?

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Kampen om drømmepartneren

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Fire råd fra en romersk keiser

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Kognitiv dissonans: Hva gjør du når holdningene og handlingene dine kolliderer med hverandre?

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Et trenings­program for alle

                                                  • Psykobabbel

                                                  Den som har minst å skjule, er mest redd for å bli avslørt

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Psykisk lidelse er aldri vakkert, i alle fall ikke i det virkelige liv

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Rebekka Lossius

                                                  Rebekka Lossius er psykolog.

                                                  Kari Lossius

                                                  Kari Lossius er psykologspesialist.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    PÃ¥l Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023