• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Disse fem tipsene kan hjelpe deg ut av grublespiralen

Kanskje du ikke sovner så fort om kvelden, fordi du blir liggende å tenke på alt som har skjedd, og alt som skal skje. Da kan disse tipsene hjelpe deg.

GRUBLING: Jevnlig grubling er forbundet med muligheten til å utvikle depresjon. Foto:  Illustrasjonsfoto, Unsplash.

Susanne Blindheim & Anders Zerener

Sist oppdatert: 10.11.22  |  Publisert: 01.11.22

– Tankene er ikke farlige, men de er vonde. For mange krever de så mye energi at man ikke klarer å være til stede i livet sitt, sier seniorpsykolog Sivert Straume i et tidligere intervju i Psykologisk.no.

Ordet grubling kommer av det nedertyske ordet for å grave, og betyr å tenke nøye, lenge og grundig over noe for å komme til klarhet over det.

Kan bli dysfunksjonelt

Grublingen dreier seg ofte om personlige ting, som vansker i relasjoner i privatlivet eller på jobb. Tankene er ofte negative om en selv og rettet mot fortiden, ting man skulle ha gjort annerledes eller ikke fikk til.

Ragnhild Bø, postdoktor ved Universitetet i Oslo, forteller til Aftenposten at grubling og bekymring er to ulike ting. Grubling er når man tenker på ting som har skjedd i fortiden, og bekymring handler om det som kan skje i fremtiden.

Grublingen omhandler ofte tankene om hvem vi er som person, og hvorfor vi gjør som vi gjør.

Jevnlig grubling er assosiert med muligheten for å utvikle depresjon. Det henger også sammen med evnen til å komme seg ut av en depressiv episode. Det kan derfor være nyttig å bryte ut av grublespiralen.

– Det betyr ikke at alle som grubler, står i fare for å bli deprimerte, for det er mange som overtenker fra tid til annen. Men tar grublingen opp store deler av hverdagen din, kan det etter hvert bli dysfunksjonelt, forklarer Bø.

Fem gode råd

Til Aftenposten nevner Bø fem gode råd for å komme seg ut av en negativ grublespiral.

  • Husk at det bare er tanker

Grubling er ofte basert på negative tanker, som ikke er en faktisk gjennomgang av fakta. Det kan være lurt å være klar over dette neste gang man grubler.

– Mange har en positiv forventning til at grublingen skal løse et problem, og det gir jo ikke et intensiv for å komme seg ut av det. Tankeprosessene går ofte av seg selv, uten at vi er klare over hva det er som foregår, forklarer Ragnhild Bø til Aftenposten.

  •  Se hva det koster deg

Det kan være nyttig å være klar over hva grublingen gjør med deg.

– Dersom du ser at problemene grublingen fører med seg er større enn det du får ut av det, får du forhåpentligvis en god grunn til å endre på det, forteller Bø.

  • Sett av en tid på dagen til å gruble

Det kan være nyttig å begrense tiden du bruker til grubling. Tiden du grubler bør være minst to timer før leggetid, sånn at du ikke skal legge deg rett etter du har grublet. Du bør også ikke gruble over veldig lang tid. Det holder med 10 til 15 minutter.

– Du kan gjerne jobbe med å øve deg på å distrahere deg og tenke på noe annet, men det er ikke holdbart i lengden, forklarer Bø.

Hun presiserer også at det kan være nyttig å huske på at man får lov til å gruble, men at det ikke nødvendigvis trenger å skje akkurat nå.

  • Bytt ut spørsmålsmålene du stiller

Spørreord som «hva» og «hvordan» er mye mer aktivt og problemløsende enn det mer passive «hvorfor», forklarer Bø.

– Studier viser at det å endre spørsmålsstillingen gjør at man bedre kan løse oppgaver etter at man har feilet. Det gir rom for en mer handlingsfokusert refleksjon enn det grubling er.

  • Test ut «positiv grubling»

Det finnes noe som heter positiv grubling, som ifølge Bø kan ha noe for seg.

En kraftig psykisk forkjølelse

– Studier viser at det kan være fint å gruble med et mer positivt fortegn. Da stiller du heller spørsmål som «hvorfor har jeg det så bra?», «hvorfor får jeg det til?» eller «hvorfor er jeg så glad?», forklarer Bø.

Hun forteller også at positiv grubling kan kontre effekten som negative hendelser har på humøret, og kan dermed sørge for at du ikke havner inn i en negativ tankestrøm.

Grubling blir allikevel tungt når det ikke er mulig å tenke seg fram til et godt svar. For mange blir dette grubling som koster mye og gir lite. Likevel er det vanskelig å slutte – fordi man tenker at dersom man bare grubler litt til, så vil svaret omsider komme.

– For noen har grublingen blitt så altoppslukende at de har glemt hva livet egentlig skal handle om, sier Straume til Psykologisk.no, og legger til:

– De tenker at de først skal tenke seg frem til en løsning på problemene sine, så leve livet. Søken etter svar blir endeløs.

Grubling ikke er noe man driver med en dag, og er kvitt neste. Uansett om du gjør alt riktig, vil tankene bombardere deg, i alle fall i starten.

– Tenk at du har en kraftig psykisk forkjølelse, og vær grei med deg selv.

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026