Storø og Haver gjør et vesentlig poeng av at Snartland er tabloid og heller ikke er etterrettelig i debatten. Litt snurt er de også over at det bare er deres etternavn som blir brukt når Snartland omtaler og siterer dem. Ifølge dem selv gjør det dem til ansiktsløse figurer.
De bruker første halvdel av innlegget til en noe paternalistisk hovering over et innlegg Vegard Snartland, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, med tittelen: «Samarbeidet med Forandringsfabrikken gjør barnevernsutdanningen bedre».
Snartland evner nok å svare ut innlegget fra Storø og Haver selv, men innlegget gir uansett grunn til å kommenteres også fra en leser.
Forståelig at en reagerer, men…
Men hva er det egentlig de bruker halve artikkelen på å forsøke å detronisere Snartland for? Hva er kritikken? Jo, Snartland bommer på hvilken artikkel han siterer fra når han i nærmest i en bisetning refererer Storø og Haver. Og han er upresis når han her, i sitats form, gjengir at de skal ha skrevet sitatet «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».
Det er for så vidt forståelig at en kan reagere formalistisk på presisjonsnivået til en debattant som i sin ytring siterer fra feil artikkel. Men jeg undrer meg stort over at de samme debattantene Storø og Haver lager et så stort poeng over at det er én setning i Snartlands ytring de reagerer på.
At de gjør et vesentlig poeng av at de aldri skal ha uttrykt «bretter ut» eller «vondeste øyeblikk» i setningen de er sitert på av Snartland. De hevder at dette er formuleringer som Snartland selv har konstruert opp.
Men har han det? Er det slik at Snartland har tillagt Storø og Haver et meningsinnhold som han ikke har dekning for?
Er ikke Snartland til å stole på?
Eller er det slik at Storø og Haver prøver seg på en klassisk stråmannsargumentasjon i sitt forsøk på å dupere og diskreditere førstelektoren ved Universitetet i Sørøst-Norge?
Meningsinnholdet er der
Setningen som Snartland siterer, og som Storø og Haver reagerer så inderlig sterkt på, er altså: «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».
Om vi leser hva Storø og Haver er sitert på i Klassekampens utgave fra 1. juni, med overskriften «Fagfolk krever gransking», så finner vi igjen det samme meningsinnholdet som Storø og Haver hevder de ikke har uttrykt.
Det er altså ikke fra et innlegg, slik Snartland har kommet i skade for å hevde – men fra en journalistisk artikkel hvor Storø og Haver er sitert. Og jeg siterer fra artikkelen:
– Det er veldig alvorlig at barn opplever å bli presset til å dele ting fra sitt liv de ikke ønsker. Sånn kan vi ikke ha det, sier Haver.
Hun og Storø mener både avsløringer om ulovlige arbeidsforhold og at barn har blitt bedt om å tilpasse egne historier til stiftelsens agenda, er uakseptabelt. Mest alvorlig ser de likevel på fortellingene om at barn har blitt presset til å dele vonde private historier offentlig.
– En ting er når voksne deler sine erfaringer, men her snakker vi om sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig. Det kan ha konsekvenser og ettervirkninger ungdommene ikke er i stand til å vurdere.»
Storø og Haver uttaler altså til journalisten i Klassekampen følgende som de er sitert på: «…sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig».
Husker ikke Storø og Haver hva de selv har uttalt?
Men i ytringen i Psykologisk.no hevder de samme to:
Innholdet i dette er svært annerledes enn de ordene Snartland tilligger oss. Det ligger en tabloid dramatikk i Snartlands hjemmekomponerte «sitat» som vi aldri ville ha brukt. Uttrykket «bretter ut» er Snartlands egen konstruksjon. Det er også han som har formulert «vondeste øyeblikk», noe vi aldri har skrevet om.
Så man kan enten mistenke Storø og Haver for å ikke å huske hva de selv har uttalt til Klassekampen 1. juni, de kan ha glemt å sørge for sitatsjekk – eller det kan være et forsøk på en stråmannsargumentasjon for å diskreditere en meningsmotstander.
Uansett – et slikt debattklima er uverdig og det lyder hult når de i samme ytring skriver at de ønsker å bidra til å løfte diskusjonen opp på et mer prinsipielt nivå – for å sitere fra ytringen: «Vi ønsker reell debatt, ikke ordkrig».
