• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Jan Storø og Ine Haver bruker stråmenn for å diskreditere en meningsmotstander

«Fredagens innlegg av Jan Storø og Ine Haver i Psykologisk.no er et interessant eksempel på hvordan man forsøker å diskreditere en meningsmotstander i kampen om sannheten om Forandringsfabrikken», skriver Hadle Blikra.

STRÅMANN: Man kan mistenke at Storø og Haver ikke husker hva de selv har uttalt, skriver Hadle Blikra. Foto: Privat og skjermdump.

Hadle Blikra

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 13.06.22

Forfatterinfo

Hadle Blikra

Hadle Blikra er barnevernsleder i Sogn barnevern og tidligere styremedlem i Norsk barnevernleder­organisasjon (NOBO).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger. Denne ytringen er et svar på Jan Storø og Ine Havers innlegg publisert 10. juni.

Storø og Haver gjør et vesentlig poeng av at Snartland er tabloid og heller ikke er etterrettelig i debatten. Litt snurt er de også over at det bare er deres etternavn som blir brukt når Snartland omtaler og siterer dem. Ifølge dem selv gjør det dem til ansiktsløse figurer.

De bruker første halvdel av innlegget til en noe paternalistisk hovering over et innlegg Vegard Snartland, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, med tittelen: «Samarbeidet med Forandrings­fabrikken gjør barnevernsutdanningen bedre».

Snartland evner nok å svare ut innlegget fra Storø og Haver selv, men innlegget gir uansett grunn til å kommenteres også fra en leser.

Forståelig at en reagerer, men…

Men hva er det egentlig de bruker halve artikkelen på å forsøke å detronisere Snartland for? Hva er kritikken? Jo, Snartland bommer på hvilken artikkel han siterer fra når han i nærmest i en bisetning refererer Storø og Haver. Og han er upresis når han her, i sitats form, gjengir at de skal ha skrevet sitatet «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».

Det er for så vidt forståelig at en kan reagere formalistisk på presisjonsnivået til en debattant som i sin ytring siterer fra feil artikkel. Men jeg undrer meg stort over at de samme debattantene Storø og Haver lager et så stort poeng over at det er én setning i Snartlands ytring de reagerer på.

At de gjør et vesentlig poeng av at de aldri skal ha uttrykt «bretter ut» eller «vondeste øyeblikk» i setningen de er sitert på av Snartland. De hevder at dette er formuleringer som Snartland selv har konstruert opp.

Men har han det? Er det slik at Snartland har tillagt Storø og Haver et meningsinnhold som han ikke har dekning for?
Er ikke Snartland til å stole på?

Eller er det slik at Storø og Haver prøver seg på en klassisk stråmannsargumentasjon i sitt forsøk på å dupere og diskreditere førstelektoren ved Universitetet i Sørøst-Norge?

Meningsinnholdet er der

Setningen som Snartland siterer, og som Storø og Haver reagerer så inderlig sterkt på, er altså: «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».

Om vi leser hva Storø og Haver er sitert på i Klassekampens utgave fra 1. juni, med overskriften «Fagfolk krever gransking», så finner vi igjen det samme meningsinnholdet som Storø og Haver hevder de ikke har uttrykt.

Det er altså ikke fra et innlegg, slik Snartland har kommet i skade for å hevde – men fra en journalistisk artikkel hvor Storø og Haver er sitert. Og jeg siterer fra artikkelen:

– Det er veldig alvorlig at barn opplever å bli presset til å dele ting fra sitt liv de ikke ønsker. Sånn kan vi ikke ha det, sier Haver.

Hun og Storø mener både avsløringer om ulovlige arbeidsforhold og at barn har blitt bedt om å tilpasse egne historier til stiftelsens agenda, er uakseptabelt. Mest alvorlig ser de likevel på fortellingene om at barn har blitt presset til å dele vonde private historier offentlig.

– En ting er når voksne deler sine erfaringer, men her snakker vi om sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig. Det kan ha konsekvenser og ettervirkninger ungdommene ikke er i stand til å vurdere.»

Storø og Haver uttaler altså til journalisten i Klassekampen følgende som de er sitert på: «…sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig».

Husker ikke Storø og Haver hva de selv har uttalt?

Men i ytringen i Psykologisk.no hevder de samme to:

Innholdet i dette er svært annerledes enn de ordene Snartland tilligger oss. Det ligger en tabloid dramatikk i Snartlands hjemmekomponerte «sitat» som vi aldri ville ha brukt. Uttrykket «bretter ut» er Snartlands egen konstruksjon. Det er også han som har formulert «vondeste øyeblikk», noe vi aldri har skrevet om.

Så man kan enten mistenke Storø og Haver for å ikke å huske hva de selv har uttalt til Klassekampen 1. juni, de kan ha glemt å sørge for sitatsjekk – eller det kan være et forsøk på en stråmannsargumentasjon for å diskreditere en meningsmotstander.

Uansett – et slikt debattklima er uverdig og det lyder hult når de i samme ytring skriver at de ønsker å bidra til å løfte diskusjonen opp på et mer prinsipielt nivå – for å sitere fra ytringen: «Vi ønsker reell debatt, ikke ordkrig».

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025