• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Jan Storø og Ine Haver bruker stråmenn for å diskreditere en meningsmotstander

«Fredagens innlegg av Jan Storø og Ine Haver i Psykologisk.no er et interessant eksempel på hvordan man forsøker å diskreditere en meningsmotstander i kampen om sannheten om Forandringsfabrikken», skriver Hadle Blikra.

STRÅMANN: Man kan mistenke at Storø og Haver ikke husker hva de selv har uttalt, skriver Hadle Blikra. Foto: Privat og skjermdump.

Hadle Blikra

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 13.06.22

Forfatterinfo

Hadle Blikra

Hadle Blikra er barnevernsleder i Sogn barnevern og tidligere styremedlem i Norsk barnevernleder­organisasjon (NOBO).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger. Denne ytringen er et svar på Jan Storø og Ine Havers innlegg publisert 10. juni.

Storø og Haver gjør et vesentlig poeng av at Snartland er tabloid og heller ikke er etterrettelig i debatten. Litt snurt er de også over at det bare er deres etternavn som blir brukt når Snartland omtaler og siterer dem. Ifølge dem selv gjør det dem til ansiktsløse figurer.

De bruker første halvdel av innlegget til en noe paternalistisk hovering over et innlegg Vegard Snartland, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, med tittelen: «Samarbeidet med Forandrings­fabrikken gjør barnevernsutdanningen bedre».

Snartland evner nok å svare ut innlegget fra Storø og Haver selv, men innlegget gir uansett grunn til å kommenteres også fra en leser.

Forståelig at en reagerer, men…

Men hva er det egentlig de bruker halve artikkelen på å forsøke å detronisere Snartland for? Hva er kritikken? Jo, Snartland bommer på hvilken artikkel han siterer fra når han i nærmest i en bisetning refererer Storø og Haver. Og han er upresis når han her, i sitats form, gjengir at de skal ha skrevet sitatet «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».

Det er for så vidt forståelig at en kan reagere formalistisk på presisjonsnivået til en debattant som i sin ytring siterer fra feil artikkel. Men jeg undrer meg stort over at de samme debattantene Storø og Haver lager et så stort poeng over at det er én setning i Snartlands ytring de reagerer på.

At de gjør et vesentlig poeng av at de aldri skal ha uttrykt «bretter ut» eller «vondeste øyeblikk» i setningen de er sitert på av Snartland. De hevder at dette er formuleringer som Snartland selv har konstruert opp.

Men har han det? Er det slik at Snartland har tillagt Storø og Haver et meningsinnhold som han ikke har dekning for?
Er ikke Snartland til å stole på?

Eller er det slik at Storø og Haver prøver seg på en klassisk stråmannsargumentasjon i sitt forsøk på å dupere og diskreditere førstelektoren ved Universitetet i Sørøst-Norge?

Meningsinnholdet er der

Setningen som Snartland siterer, og som Storø og Haver reagerer så inderlig sterkt på, er altså: «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».

Om vi leser hva Storø og Haver er sitert på i Klassekampens utgave fra 1. juni, med overskriften «Fagfolk krever gransking», så finner vi igjen det samme meningsinnholdet som Storø og Haver hevder de ikke har uttrykt.

Det er altså ikke fra et innlegg, slik Snartland har kommet i skade for å hevde – men fra en journalistisk artikkel hvor Storø og Haver er sitert. Og jeg siterer fra artikkelen:

– Det er veldig alvorlig at barn opplever å bli presset til å dele ting fra sitt liv de ikke ønsker. Sånn kan vi ikke ha det, sier Haver.

Hun og Storø mener både avsløringer om ulovlige arbeidsforhold og at barn har blitt bedt om å tilpasse egne historier til stiftelsens agenda, er uakseptabelt. Mest alvorlig ser de likevel på fortellingene om at barn har blitt presset til å dele vonde private historier offentlig.

– En ting er når voksne deler sine erfaringer, men her snakker vi om sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig. Det kan ha konsekvenser og ettervirkninger ungdommene ikke er i stand til å vurdere.»

Storø og Haver uttaler altså til journalisten i Klassekampen følgende som de er sitert på: «…sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig».

Husker ikke Storø og Haver hva de selv har uttalt?

Men i ytringen i Psykologisk.no hevder de samme to:

Innholdet i dette er svært annerledes enn de ordene Snartland tilligger oss. Det ligger en tabloid dramatikk i Snartlands hjemmekomponerte «sitat» som vi aldri ville ha brukt. Uttrykket «bretter ut» er Snartlands egen konstruksjon. Det er også han som har formulert «vondeste øyeblikk», noe vi aldri har skrevet om.

Så man kan enten mistenke Storø og Haver for å ikke å huske hva de selv har uttalt til Klassekampen 1. juni, de kan ha glemt å sørge for sitatsjekk – eller det kan være et forsøk på en stråmannsargumentasjon for å diskreditere en meningsmotstander.

Uansett – et slikt debattklima er uverdig og det lyder hult når de i samme ytring skriver at de ønsker å bidra til å løfte diskusjonen opp på et mer prinsipielt nivå – for å sitere fra ytringen: «Vi ønsker reell debatt, ikke ordkrig».

Redaksjonen anbefaler

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026