Vegard Snartland skrev et innlegg i Psykologisk.no 9. juni om saken som har versert, særlig i Psykologisk.no, om Forandringsfabrikken de siste ukene.
Ettersom vi har engasjert oss i saken – latt oss intervjue og dessuten publisert en kronikk i Klassekampen – har vi meldt oss på i den offentlige debatten. Derfor er det velkomment at andre, som måtte mene noe annet enn oss, gjør det samme. Vi trenger debatt om Forandringsfabrikkens praksis.
Vi registrerer at Snartland har et annet syn på Forandringsfabrikken enn det vi har, og argumenterer ut fra sine erfaringer i samarbeid med Forandringsfabrikken. Det er bra. Men det er problematisk at han ikke er etterrettelig. I sitt innlegg begår han flere feil.
At han tar feil av avisen, er ikke det største problemet
I innlegget kan vi lese: «Når Storø og Haver i sitt innlegg i aftenposten 01.06.22 presenterer dette som «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig», er dette en framstilling vi overhodet ikke kjenner igjen». For det første burde han, i tråd med vanlig sitatpraksis, oppgi våre fulle navn. Vi blir ansiktsløse figurer når han refererer til oss på denne måten.
At han ikke treffer helt på hvilken avis vi publiserte vår kronikk i, er kanskje ikke det verste. Men det fører jo til at de som leser hans innlegg ikke vil kunne finne tilbake til originalkilden for å sjekke gehalten i det Snartland skriver. Vår kronikk ble publisert i Klassekampen, ikke i Aftenposten. Dette har i ettertid blitt rettet opp i av Psykologisk.no.
Mer alvorlig er det at Snartland bevisst og åpenlyst feilsiterer oss. Vi har ikke skrevet det han påstår at vi har skrevet.
Det vi faktisk skrev, og som sannsynligvis er kilden for Snartlands frustrasjon, var: «Barnevernsungdommer – noen av de mest sårbare ungdommene vi har – har deltatt på seminarer og konferanser med sine ytterst private livsfortellinger.»
Innholdet i dette er svært annerledes enn de ordene Snartland tilligger oss. Det ligger en tabloid dramatikk i Snartlands hjemmekomponerte «sitat» som vi aldri ville ha brukt. Uttrykket «bretter ut» er Snartlands egen konstruksjon. Det er også han som har formulert «vondeste øyeblikk», noe vi aldri har skrevet om.
Vi ønsker reell debatt, ikke ordkrig
I vår kronikk tok vi til orde for debatt. Vi skrev at vi ønsker en reell debatt, altså en debatt som ikke er en «for-og-mot»-ordkrig.
Vi forsøkte å bidra til dette ved å løfte diskusjonen opp på et mer prinsipielt nivå, og nettopp ikke gå inn i en detaljdiskusjon om Forandringsfabrikkens praksis der «proffene» snakket fra scenen.
Vi var også tydelige i vårt innlegg på at «Forandringsfabrikken har oppnådd imponerende resultater når det gjelder å få gjennomslag for at barn og ungdom har en viktig stemme inn i velferdsstatens tjenester. Her har de bidratt til å endre holdninger og praksis. Det står stor respekt av hva ungdommene har bidratt med.»
Et interessant eksempel på hvordan ulike stemmer spiller mot hverandre
Vi vil anmode om at folk som engasjerer seg i saken forsøker å se på den i et bredt perspektiv.
Uansett hva man måtte mene om Forandringsfabrikken og deres arbeidsmåte, er denne saken et interessant eksempel på hvordan ulike stemmer kan spille mot hverandre og med hverandre i det moderne norske velferdssamfunnet.
Politiske, faglige, akademiske og byråkratiske aktører er satt i en situasjon der de utfordres av det som ofte kalles brukerstemmer.