– Det er fortsatt vanskelig å spørre om utsatthet for seksuelle overgrep. Men det kan være enda mer stigmatiserende å spørre noen om de har begått et seksuelt overgrep, sier Hannah Helseth.
Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og jobber med en studie av det som kalles skadelig seksuell atferd (SSA) blant barn og unge. Studien er en del av et større forskningsprosjekt om digitale seksuelle overgrep.
– Det er vanskelig å se for seg at et barn kan utføre et overgrep mot et annet barn. Men internasjonale studier kommer med anslag på at at mellom 20-50 prosent av seksuelle overgrep begås av barn og ungdom selv.
Overraskende få vet at dette er et såpass stort fenomen, sier Helseth:
– En av få skandinaviske studier på omfang av skadelig seksuell atferd blant 17–18 åringer viser at omtrent fem prosent av norske og svenske gutter har sett på seksuelle visuelle fremstillinger av barn, at én av ti har presset noen til seksuelle handlinger, og at gutter som har blitt utsatt for overgrep, hadde tre ganger så stor sjanse for å presse andre til seksuelle handlinger.
OVERGREP: Mange barn og unge med skadelig seksuell atferd har selv opplevd overgrep, sier Hannah Helseth. Foto: Eivind Volder Rutle.
Manglende studier og en manglende offentlig samtale henger sammen med graden av tabu, som gjør det ekstra viktig å studere barn og unge med seksuell skadelig atferd. Gjennom mer kunnskap kan vi kanskje få bekjempet tabuer, sier Helseth.
– Nytter ikke å kalle barn overgripere
– Det har ingen hensikt å kalle barn og unge overgripere. De er barn som både har rett til og burde få hjelp, og det å stemple barn og unge fører bare til ytterligere stigmatisering, sier Helseth og fortetter:
– Det er derfor vi anvender betegnelsen skadelig seksuell atferd, og med det mener vi handlinger som er skadelige både for en selv og andre.
Slike handlinger utgjør et bredt spekter, fra uønsket deling og spredning av seksualiserte bilder til seksuell trakassering og voldtekt. Det kan også handle om unge som driver med digital blotting og grooming – som vil si å oppnå emosjonell kontakt med et barn og avtale et møte, med hensikt om å begå et seksuelt overgrep.
– På den digitale siden ser vi at barn og unge oppsøker og ser på seksualisert materiale av andre barn, sier Helseth.
Skadelig seksuell atferd defineres med seks kriterier:
- Det er forskjell på maktforhold, modningsnivå og alder mellom de involverte.
- Det er bruk av trusler eller tvang.
- Det er manglende samtykke.
- Atferden er preget av hemmelighold.
- Atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet.
- Den som har blitt utsatt er preget av negative følelser.
Etterlyser foreldre til studien
Gjennom studien vil Helseth og de andre forskerne undersøke hvordan pårørende og profesjonelle aktører beskriver og forstår barn og unge med slike problemer.
– Vi vil snakke med pårørende om hva slags oppfølging barnet deres har fått, men også om hvordan de selv har blitt fulgt opp. Internasjonale studier viser nemlig at dersom pårørende får god oppfølging, vil det gjøre behandlingen av barnet mer effektiv.
Nå søker forskerne deltakere til sin studie. De vil snakke med både foreldre og foresatte, men også ansatte på barnevernsinstitusjoner.
Foreldre og foresatte kan bidra på to måter: Enten ved å svare på et anonymt nettskjema og/eller delta på et forskningsintervju, forteller Helseth.
– Vi har laget et skriv med informasjon som behandlere kan gi videre til pårørende de er i kontakt med. På denne måten håper vi psykologer og andre behandlere kan hjelpe oss å finne deltakere til studien, sier Helseth.
– En familie i krise
– Hva vet vi om barn med skadelig seksuell atferd?
– Dette en gruppe som gjerne har mange andre utfordringer, så det hender de kommer inn i behandling for noe annet. De har ofte andre alvorlige atferdsproblemer. Mange sliter også med traumer – de har kanskje selv opplevd seksuelle overgrep, sier Helseth.
Noen studier peker også på at denne gruppen ofte har lese- og lærevansker, forteller forskeren. Det er også en stor overvekt av gutter blant disse barna.
– En familie med et barn eller en ungdom med skadelig seksuell atferd, er en familie i krise. Dette temaet er veldig vanskelig å snakke med andre om. Det finnes ingen rom for det, sier Helseth.
Gjennom studien håper hun å kunne gi folk en mulighet til åpne seg og dele sine erfaringer.
– Det er helt avgjørende at vi spør. Hvis ikke forsvinner dette under radaren.
Digitale overgrep har økt
Forskningsprosjektet Helseth er involvert i har særlig fokus på hvordan bruken av internett og digitale kommunikasjonsverktøy har skapt nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep.
– Mye tyder på at digitale seksuelle overgrep har økt under pandemien. Her er det vanskeligere å monitorere hva som foregår. Ungdommen er jo veldig telefonavhengig, så det er ikke så lett som å bare ta fra dem telefonen heller. Vi vil jo også at de skal få ha sosial kontakt med andre.
– Hvordan behandler man barn og unge med SSA?
– Det finnes ulike kognitive modeller, men det vi har satset på mest i Norge er multisystematisk terapi. Her får barnet samtaleterapi, men man går også inn og jobber med alle instanser rundt barnet. Dette har vist seg å være mest lovende.
Behandlere bruker også AIM-modellen, en serie verktøy som er basert på praksis og forskning på barn og unge med SSA-relatert problematikk, forteller Helseth.
Hun håper behandlere som er i kontakt med disse familiene vil hjelpe å spre informasjon om studien.
– Vi trenger mer kunnskap om barn og unge med skadelig seksuell atferd. Det kan bidra til færre overgrep og at færre gjør skadelige seksuelle handlinger. Det vil også gjøre det lettere for terapeuter som får slike saker inn på kontoret i fremtiden, avslutter hun.