• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Psykedelisk sopp kan bli ny behandling mot depresjon

Nye studier tyder på at det psykedeliske stoffet psilocybin har effekt mot både alvorlig depresjon og alkoholavhengighet. Behandlingen kan være tilgjengelig i Norge om noen få år, sier forsker og psykologspesialist Ivar Goksøyr.

SOPP: Deprimerte pasienter som er resistente mot annen medikamentell behandling, ser ut til å bli friskere etter kun én dose av stoffet psilocybin, i kombinasjon med terapi. Dette er virkestoffet i psykedelisk sopp – som for eksempel spiss fleinsopp – som vokser fritt i den norske faunaen. Foto: Kristine Marie Gutterød.

Jenny Marie Baksaas

Sist oppdatert: 03.12.21  |  Publisert: 01.12.21

Psykedelika som medisin, har de siste årene blomstret opp som forskningsfelt. Flere prestisjetunge universiteter har nå egne forskningsgrupper dedikert til å studere disse stoffenes terapeutiske effekt.

Særlig psilocybin – virkestoffet i psykedelisk sopp – prøves ut som en mulig medisin mot depresjon. Pasienter som er resistente mot annen medikamentell behandling, ser ut til å bli friskere med dette middelet i kombinasjon med terapi.

Det rapporteres om dyptgripende mystiske opplevelser, som gir meningsfull innsikt og en ny måte se seg selv, andre og verden på.

– Psykedelika synliggjør prosesser i sinnet som til vanlig er utilgjengelige. Disse stoffene kan blant annet fungere som verktøy for å sette folk i kontakt med fortrengte følelser, slik at disse kan bearbeides, sier psykologspesialist Ivar Goksøyr til Psykologisk.no.

Han er forsker ved Psykforsk – Innovativ behandlingsforskning ved Sykehuset i Østfold, der de forsker på nettopp psykedeliske stoffer i behandling av psykiske lidelser. Goksøyr sitter også i styret til Norsk forening for psykedelisk vitenskap, og driver psykologklinikken Psykologvirke i Oslo.

Opplevde bedring etter én dose

En seanse med psilocybin-terapi ser slik ut: Pasienten legger seg ned på en seng eller sofa, med bind foran øyene og musikk på øret – for så å bli guidet av en spesialtrent terapeut gjennom de neste fire timene.

FORSKER: Ivar Goksøyr ser psykedeliske stoffer som et nyttig verktøy i behandling av psykiske lidelser. Foto: Privat.

Nylig kom resultatene fra den til nå største studien på psilocybin–assistert terapi, fra legemiddelfirmaet Compass Pathways. Dette var en fase 2-studie, hvor to ulike doseringer ble testet ut. I studien deltok 233 pasienter med behandlingsresistent depresjon.

Deltakerne fikk alle én enkelt dose psilocybin, med terapeutisk støtte. Gruppa som fikk den høyeste dosen opplevde markant bedring allerede dagen etter. Tre uker etter behandlingen var 29,1 prosent i denne gruppa i remisjon, altså viste de en nærmest komplett reduksjon i depresjonssymptomer.

– Dette er lovende resultater. Men effektene dalte over tid, og etter ni uker var ikke lenger resultatene statistisk signifikante. Noen få hadde i tillegg selvmordstanker og selvmordsatferd, sistnevnte riktignok minimum en måned etter selve doseringen, sier Ivar Goksøyr.

Han legger til at det også i vanlig samtaleterapi vil være en viss prosentandel som blir dårligere av behandlingen.

– Psilocybin kan likevel være et godt alternativ til antidepressive legemidler som må tas hver dag og som kan gi en rekke bivirkninger, sier Gokosøyr.

Han forteller at Psykforsk kanskje skal bidra til fase 3-studien av psilocybin, som planlegges gjennomført neste år.

– Studien viser ikke medisinens fulle potensial

Goksøyr påpeker at Compass-studien hovedsakelig er designet for å passere regulatoriske hindringer, slik at psilocybin kan godkjennes som medisin.

– Derfor er terapidelen av behandlingen minimert mest mulig. Men det er viktig å være klar over at virkningen av psykedelika blir til i et samspill mellom den farmakologiske effekten, og det som kalles «set og setting» – altså personenes mindset eller innstilling, og omstendighetene rundt, sier Goksøyr og fortsetter:

– Det kan godt hende at psilocybin har en ren antidepressiv effekt, men selve opplevelsen du får ved å innta stoffet ser ut til å være av større betydning. Nettopp derfor er det så viktig å fremme terapeutiske prosesser underveis, skape helhetlig mening og bygge videre på dette i etterkant.

Goksøyr mener den nye studien ikke får utløst det fulle potensialet til de såkalte magiske soppene.

– Deltakerne tilbys støtte og samtaler, men det er mulig å gå mye dypere til verks terapeutisk. Det vil være lettere å optimalisere bruken av psilocybin i klinisk praksis, når stoffet blir godkjent som legemiddel, understreker psykologen. Han sier det er sannsynlig at dette skjer om bare noen få år.

Minst like effektivt som antidepressiva

En annen ny studie fra det britiske universitetet Imperial College, sammenlignet psilocybin med et av de ledende antidepressive legemidlene som brukes i dag. Frivillige med depresjon fikk to sesjoner med psilocybin-assistert terapi, eller 43 doser av tradisjonell antidepressiva over seks uker.

Begge grupper viste en reduksjon i symptomer, men bedringen i psilocybin-gruppa skjedde raskere og var dessuten større i omfang, melder forskerne i en pressemelding. Studien var for liten til å påvise signifikante forskjeller, men peker likevel på et lovende potensial, sier studieleder Robin Carhart-Harris.

I tidligere studier fra New York University og Johns Hopkins University, så man at én enkelt behandling med psilocybin i kombinasjon med terapi, ga betydelige reduksjoner av angst og depresjon hos 80 prosent av studiedeltakerne, målt seks måneder etterpå.

Ikke bare kan psilocybin ha effekt mot alvorlig depresjon, stoffet ser også ut til å hjelpe på alkoholavhengighet. En fersk studie tyder nemlig på at psilocybin kan reparere en skade på en spesiell glutamatreseptor i hjernen, som er forbundet med økt fare for tilbakefall.

– Fordommer står for fall

Det at psykedeliske stoffer kan fungere som både rusmiddel og medisin, gjør at disse stoffene har vært gjenstand for mye politisk debatt.

Forskningen på feltet var i full fremmarsj på 1950- og 1960-tallet, men ble brått av avsluttet med den såkalte «krigen mot narkotika» på 1970-tallet. Her florerte det med myter og skremselshistorier om de psykedeliske stoffene, noe som har skapt misoppfatninger som lever i beste velgående den dag i dag.

– Altfor lenge har kunnskapsutviklingen vært hindret av dette, men jeg opplever at det er i ferd med snu. Feltet har beveget seg fra stigma til cutting edge bare i løpet av de siste få årene. Økende kunnskap gjør at fordommer står for fall. Det er jo bare å lese vitenskapelige tidsskrifter, så ser man at dette er et felt med eksplosiv økning i antall publikasjoner fra seriøse institusjoner og forskere, sier Goksøyr.

Selv arbeider han nå med å forske på stoffet MDMA i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Psykforsk har invitert veteraner til å delta i denne intervensjonsstudien.

Amerikanske legemiddelmyndigheter har utpekt både MDMA og psilocybin som «gjennombruddsterapi», skriver lege Andreas Wahl Blomkvist i boka Ulovlig medisin (Frisk forlag). Til tross for dette, har legemiddelindustrien vist liten interesse for de psykedeliske stoffene, nettopp fordi de kun trenger å tas én eller noen få ganger, påpeker han. Vanlige antidepressive legemidler brukes av mange daglig over flere måneder eller år, noe som danner grunnlaget for en langt mer lønnsom forretningsmodell.

Fastlåst i negative tankemønstre

«Psykedelisk betyr bevissthetsutvidende, fordi opplevelsen kan oppfattes som en rikere og eller større variant av vår ordinære bevissthetstilstand», skriver Blomkvist i boka. «Slike mystiske rusopplevelser har for enkelte mennesker hatt revolusjonerende virkning for helseproblemer der tradisjonelle legemidler har vært sjanseløse», understreker han.

Men hvordan fungerer dette egentlig? Goksøyr forklarer hva som skjer i hjernen under påvirkning av psilocybin:

– Når vi tenker og grubler rundt oss selv, bruker vi standardnettverket i hjernen. Det er altså her egoet vårt bor.

Psykologisk forskning tyder på at dette nettverket er hyperaktivt hos mennesker med psykiske lidelser. De kan oppleve å være fanget i repetitive og destruktive tankespiraler. Det er som om egoet tar overhånd og avskjærer dem fra verden utenfor.

– De nevrale forbindelsene har blitt til en rigid struktur som er vanskelig å komme ut av. Psilocybin fungerer ved å slå av standardnettverket for en liten stund. I stedet skjer det mye krysskommunikasjon mellom ulike deler av hjernen, som vanligvis ikke snakker sammen. Det gir mulighet for nye perspektiver og henger sammen med en subjektiv opplevelse av at egoet går i oppløsning.

– Og hvordan oppleves det?

– Det er som du tar inn verden i råformat, uten å filtrere den gjennom deg selv. Du vil oppleve å glemme deg selv litt, idet du smelter sammen med en større helhet. Det kan være skremmende, men også innsiktsbefordrende, dypt berikende, og skape ærefrykt over livets under, sier Goksøyr.

En konfrontasjon med deg selv

Egoet vårt holder oss sammen. Men egoet er også en forsvarsmekanisme, som holder ubehagelige følelser og tilstander på avstand, sier Goksøyr.

– Når egoet mykes opp, har vi ikke lenger et selv vi må jobbe for å forsvare hele tiden. For vi har alle laget en historie om hvem vi er – vår identitet. For eksempel at du har hatt en upåfallende oppvekst og at det psykiske strevet ditt derfor må forklares som karakterbrist, eller sykdom, sier Goksøyr og fortsetter:

– Under påvirkning av psilocybin faller egoet i bakgrunnen. Da er forsvarsverket ditt nede, og du kan begynne å ta inn den smertefulle sannheten om livet ditt og oppveksten din, fremfor den forskjønnede historien du har lagd.

Ubevisste smertefulle følelser og nye innsikter trenger gjennom det depressive lokket, som plutselig gir mening som en form for naturlig selvbeskyttelse, fremfor brist eller sykdom, forklarer Goksøyr.

– Psykedelika kan lære oss mer om psyken

Antidepressive legemidler fungerer nesten motsatt på det følelsesmessige planet. Slike medikamenter demper depressive symptomer, men virker gjennom frakobling og kan dermed gi et flatt følelsesliv. Goksøyr forklarer virkningen med en analogi:

– Det er som at en varsellampe begynner å lyse i bilen din. I stedet for å åpne panseret og reparere det som er galt, bare skrur du av varsellampa.

Mye psykiske lidelser og strev knyttes til det at vi ikke er i kontakt med dypere lag i oss selv, sier psykologen.

– Og da er man heller ikke virkelig i kontakt med andre. I tillegg lever vi i en kultur der vi har fjernet oss fra naturen og enhver form for åndelig dimensjon ved tilværelsen. Studier tyder på at psykedelika kan bidra til å gjenopprette en tapt forbindelse til en selv, andre, naturen og en dypere mening med tilværelsen, sier han og avslutter:

– Jeg håper også at psykedelika kan bli en farmakologisk bro inn til dybdepsykologiske landskap. På den måten kan vi åpne psykiatriens øyne for betydningen av normalpsykologiske prosesser for psykiske lidelser, og forstå mer av hvordan psyken faktisk fungerer.

Redaksjonen anbefaler

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025