Psykedelika som medisin, har de siste årene blomstret opp som forskningsfelt. Flere prestisjetunge universiteter har nå egne forskningsgrupper dedikert til å studere disse stoffenes terapeutiske effekt.

Særlig psilocybin – virkestoffet i psykedelisk sopp – prøves ut som en mulig medisin mot depresjon. Pasienter som er resistente mot annen medikamentell behandling, ser ut til å bli friskere med dette middelet i kombinasjon med terapi.

Det rapporteres om dyptgripende mystiske opplevelser, som gir meningsfull innsikt og en ny måte se seg selv, andre og verden på.

– Psykedelika synliggjør prosesser i sinnet som til vanlig er utilgjengelige. Disse stoffene kan blant annet fungere som verktøy for å sette folk i kontakt med fortrengte følelser, slik at disse kan bearbeides, sier psykologspesialist Ivar Goksøyr til Psykologisk.no.

Han er forsker ved Psykforsk – Innovativ behandlingsforskning ved Sykehuset i Østfold, der de forsker på nettopp psykedeliske stoffer i behandling av psykiske lidelser. Goksøyr sitter også i styret til Norsk forening for psykedelisk vitenskap, og driver psykologklinikken Psykologvirke i Oslo.

Opplevde bedring etter én dose

En seanse med psilocybin-terapi ser slik ut: Pasienten legger seg ned på en seng eller sofa, med bind foran øyene og musikk på øret – for så å bli guidet av en spesialtrent terapeut gjennom de neste fire timene.

FORSKER: Ivar Goksøyr ser psykedeliske stoffer som et nyttig verktøy i behandling av psykiske lidelser. Foto: Privat.

Nylig kom resultatene fra den til nå største studien på psilocybin–assistert terapi, fra legemiddelfirmaet Compass Pathways. Dette var en fase 2-studie, hvor to ulike doseringer ble testet ut. I studien deltok 233 pasienter med behandlingsresistent depresjon.

Deltakerne fikk alle én enkelt dose psilocybin, med terapeutisk støtte. Gruppa som fikk den høyeste dosen opplevde markant bedring allerede dagen etter. Tre uker etter behandlingen var 29,1 prosent i denne gruppa i remisjon, altså viste de en nærmest komplett reduksjon i depresjonssymptomer.

– Dette er lovende resultater. Men effektene dalte over tid, og etter ni uker var ikke lenger resultatene statistisk signifikante. Noen få hadde i tillegg selvmordstanker og selvmordsatferd, sistnevnte riktignok minimum en måned etter selve doseringen, sier Ivar Goksøyr.

Han legger til at det også i vanlig samtaleterapi vil være en viss prosentandel som blir dårligere av behandlingen.

– Psilocybin kan likevel være et godt alternativ til antidepressive legemidler som må tas hver dag og som kan gi en rekke bivirkninger, sier Gokosøyr.

Han forteller at Psykforsk kanskje skal bidra til fase 3-studien av psilocybin, som planlegges gjennomført neste år.

– Studien viser ikke medisinens fulle potensial

Goksøyr påpeker at Compass-studien hovedsakelig er designet for å passere regulatoriske hindringer, slik at psilocybin kan godkjennes som medisin.

– Derfor er terapidelen av behandlingen minimert mest mulig. Men det er viktig å være klar over at virkningen av psykedelika blir til i et samspill mellom den farmakologiske effekten, og det som kalles «set og setting» – altså personenes mindset eller innstilling, og omstendighetene rundt, sier Goksøyr og fortsetter:

– Det kan godt hende at psilocybin har en ren antidepressiv effekt, men selve opplevelsen du får ved å innta stoffet ser ut til å være av større betydning. Nettopp derfor er det så viktig å fremme terapeutiske prosesser underveis, skape helhetlig mening og bygge videre på dette i etterkant.

Goksøyr mener den nye studien ikke får utløst det fulle potensialet til de såkalte magiske soppene.

– Deltakerne tilbys støtte og samtaler, men det er mulig å gå mye dypere til verks terapeutisk. Det vil være lettere å optimalisere bruken av psilocybin i klinisk praksis, når stoffet blir godkjent som legemiddel, understreker psykologen. Han sier det er sannsynlig at dette skjer om bare noen få år.

Minst like effektivt som antidepressiva

En annen ny studie fra det britiske universitetet Imperial College, sammenlignet psilocybin med et av de ledende antidepressive legemidlene som brukes i dag. Frivillige med depresjon fikk to sesjoner med psilocybin-assistert terapi, eller 43 doser av tradisjonell antidepressiva over seks uker.

Begge grupper viste en reduksjon i symptomer, men bedringen i psilocybin-gruppa skjedde raskere og var dessuten større i omfang, melder forskerne i en pressemelding. Studien var for liten til å påvise signifikante forskjeller, men peker likevel på et lovende potensial, sier studieleder Robin Carhart-Harris.

I tidligere studier fra New York University og Johns Hopkins University, så man at én enkelt behandling med psilocybin i kombinasjon med terapi, ga betydelige reduksjoner av angst og depresjon hos 80 prosent av studiedeltakerne, målt seks måneder etterpå.

Ikke bare kan psilocybin ha effekt mot alvorlig depresjon, stoffet ser også ut til å hjelpe på alkoholavhengighet. En fersk studie tyder nemlig på at psilocybin kan reparere en skade på en spesiell glutamatreseptor i hjernen, som er forbundet med økt fare for tilbakefall.

– Fordommer står for fall

Det at psykedeliske stoffer kan fungere som både rusmiddel og medisin, gjør at disse stoffene har vært gjenstand for mye politisk debatt.

Forskningen på feltet var i full fremmarsj på 1950- og 1960-tallet, men ble brått av avsluttet med den såkalte «krigen mot narkotika» på 1970-tallet. Her florerte det med myter og skremselshistorier om de psykedeliske stoffene, noe som har skapt misoppfatninger som lever i beste velgående den dag i dag.

– Altfor lenge har kunnskapsutviklingen vært hindret av dette, men jeg opplever at det er i ferd med snu. Feltet har beveget seg fra stigma til cutting edge bare i løpet av de siste få årene. Økende kunnskap gjør at fordommer står for fall. Det er jo bare å lese vitenskapelige tidsskrifter, så ser man at dette er et felt med eksplosiv økning i antall publikasjoner fra seriøse institusjoner og forskere, sier Goksøyr.

Selv arbeider han nå med å forske på stoffet MDMA i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Psykforsk har invitert veteraner til å delta i denne intervensjonsstudien.

Amerikanske legemiddelmyndigheter har utpekt både MDMA og psilocybin som «gjennombruddsterapi», skriver lege Andreas Wahl Blomkvist i boka Ulovlig medisin (Frisk forlag). Til tross for dette, har legemiddelindustrien vist liten interesse for de psykedeliske stoffene, nettopp fordi de kun trenger å tas én eller noen få ganger, påpeker han. Vanlige antidepressive legemidler brukes av mange daglig over flere måneder eller år, noe som danner grunnlaget for en langt mer lønnsom forretningsmodell.

Fastlåst i negative tankemønstre

«Psykedelisk betyr bevissthetsutvidende, fordi opplevelsen kan oppfattes som en rikere og eller større variant av vår ordinære bevissthetstilstand», skriver Blomkvist i boka. «Slike mystiske rusopplevelser har for enkelte mennesker hatt revolusjonerende virkning for helseproblemer der tradisjonelle legemidler har vært sjanseløse», understreker han.

Men hvordan fungerer dette egentlig? Goksøyr forklarer hva som skjer i hjernen under påvirkning av psilocybin:

– Når vi tenker og grubler rundt oss selv, bruker vi standardnettverket i hjernen. Det er altså her egoet vårt bor.

Psykologisk forskning tyder på at dette nettverket er hyperaktivt hos mennesker med psykiske lidelser. De kan oppleve å være fanget i repetitive og destruktive tankespiraler. Det er som om egoet tar overhånd og avskjærer dem fra verden utenfor.

– De nevrale forbindelsene har blitt til en rigid struktur som er vanskelig å komme ut av. Psilocybin fungerer ved å slå av standardnettverket for en liten stund. I stedet skjer det mye krysskommunikasjon mellom ulike deler av hjernen, som vanligvis ikke snakker sammen. Det gir mulighet for nye perspektiver og henger sammen med en subjektiv opplevelse av at egoet går i oppløsning.

– Og hvordan oppleves det?

– Det er som du tar inn verden i råformat, uten å filtrere den gjennom deg selv. Du vil oppleve å glemme deg selv litt, idet du smelter sammen med en større helhet. Det kan være skremmende, men også innsiktsbefordrende, dypt berikende, og skape ærefrykt over livets under, sier Goksøyr.

En konfrontasjon med deg selv

Egoet vårt holder oss sammen. Men egoet er også en forsvarsmekanisme, som holder ubehagelige følelser og tilstander på avstand, sier Goksøyr.

– Når egoet mykes opp, har vi ikke lenger et selv vi må jobbe for å forsvare hele tiden. For vi har alle laget en historie om hvem vi er – vår identitet. For eksempel at du har hatt en upåfallende oppvekst og at det psykiske strevet ditt derfor må forklares som karakterbrist, eller sykdom, sier Goksøyr og fortsetter:

– Under påvirkning av psilocybin faller egoet i bakgrunnen. Da er forsvarsverket ditt nede, og du kan begynne å ta inn den smertefulle sannheten om livet ditt og oppveksten din, fremfor den forskjønnede historien du har lagd.

Ubevisste smertefulle følelser og nye innsikter trenger gjennom det depressive lokket, som plutselig gir mening som en form for naturlig selvbeskyttelse, fremfor brist eller sykdom, forklarer Goksøyr.

– Psykedelika kan lære oss mer om psyken

Antidepressive legemidler fungerer nesten motsatt på det følelsesmessige planet. Slike medikamenter demper depressive symptomer, men virker gjennom frakobling og kan dermed gi et flatt følelsesliv. Goksøyr forklarer virkningen med en analogi:

– Det er som at en varsellampe begynner å lyse i bilen din. I stedet for å åpne panseret og reparere det som er galt, bare skrur du av varsellampa.

Mye psykiske lidelser og strev knyttes til det at vi ikke er i kontakt med dypere lag i oss selv, sier psykologen.

– Og da er man heller ikke virkelig i kontakt med andre. I tillegg lever vi i en kultur der vi har fjernet oss fra naturen og enhver form for åndelig dimensjon ved tilværelsen. Studier tyder på at psykedelika kan bidra til å gjenopprette en tapt forbindelse til en selv, andre, naturen og en dypere mening med tilværelsen, sier han og avslutter:

– Jeg håper også at psykedelika kan bli en farmakologisk bro inn til dybdepsykologiske landskap. På den måten kan vi åpne psykiatriens øyne for betydningen av normalpsykologiske prosesser for psykiske lidelser, og forstå mer av hvordan psyken faktisk fungerer.