• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Nye bøker

Terapi kan gjøre vondt verre for inntil en av ti pasienter

– Terapi er ikke en mirakelkur for alle, sier den bokaktuelle psykologen Jørgen Flor. Han mener flere psykologer bør ha en plan dersom terapi gjør pasienten dårligere.

BOKAKTUELL: – Hos noen psykologer ser opptil 30 prosent av pasientene ut til å bli dårligere under terapien, mens hos andre er prosenten så lav som en til to prosent, sier Jørgen Flor. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 25.11.19

Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi
Jørgen Akre Flor & Leif Edward Ottesen Kennair
Tiden Norsk Forlag, 2019

 

Mellom fem og ti prosent av pasienter som går til terapi, blir dårligere under behandlingen, viser en rekke studier.

– Samtidig ser vi en enorm variasjon, både mellom studier, og innad blant psykologer i de få studiene som har sett på dette, sier psykolog Jørgen Flor til Psykologisk.no

Han har, i samarbeid med NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair, skrevet bok om nettopp dette, under tittel Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi.

– Hos noen psykologer ser opptil 30 prosent av pasientene ut til å bli dårligere, mens hos andre er prosenten så lav som en til to prosent.

Allikevel er statistikken talende: Så godt som alle psykologer vil på et eller annet tidspunkt oppleve at en pasient ikke blir bedre av terapien de gir.

Og hva gjør man da?

Hvem blir egentlig verre av terapi?

Flor sier at det er vanskelig å avklare hvem det er terapi ikke fungerer for.

– Vi har noen studier fra Storbritannia som sier at etniske minoriteter, de med lav sosioøkonomisk status, og seksuelle minoriteter, får hyppigere negativ effekt, forklarer han.

Han legger til at mange av disse gruppene ofte er vanskelige å nå, og vanskelige å gi gode tilbud til i utgangspunktet.

– Samtidig tror jeg, basert på egne erfaringer og samtale med andre psykologer, at de mest sammensatte tilfellene ofte er der det går dårlig. Det kan være kompliserte traumelidelser, alvorlige rusproblemer, og personlighetsforstyrrelse.

Gjennom arbeidet med boken har Flor også vært i kontakt med flere som har delt sine egne historier om hvorfor terapi gjorde dem verre.

– Mange av historiene handler om å ikke bli tatt på alvor, om grenseoverskridelse, og om mangel på struktur. Men vi har også historier som viser at man kan ha en god plan for terapien, og så funker det ikke allikevel, sier han, og fortsetter:

– Først og fremst tenker jeg det handler om bevissthet. Behandlingsplanen kan for eksempel flyte ut og bli til noe annet, og så sjekker man ikke inn med pasienten, og ser hvordan det går. Man kan drive helt forsvarlig, god terapi, og så går det allikevel galt. Det er tross alt mennesker vi jobber med.

Den fastlåste terapien

Flor forklarer at en god strategi for å forebygge at terapien gjør vondt verre, er å ha klare forventninger til terapien.

– Man bør ha noen tanker om hva man forventer at blir ubehagelig under behandlingen, hva man forventer at effekten blir, hvordan det ser ut når det går bra, og hvordan det ser ut når det går dårlig.

Det er viktig at terapeuten føler seg trygg i spørsmålet om terapien funker, og at flere utvikler systemer for å fange opp når den ikke gjør det, mener Flor.

Han tror ikke nødvendigvis flere pasientskjemaer er løsningen, men at det er viktig at terapeuter har et bevisst forhold til at terapien kan gå galt.

– Jeg tror det er mye skam og ubehag knyttet til dette, at terapi ikke er en mirakelkur.

Studier viser at mange terapeuter pleier å gjøre mer av det samme, hvis terapien viser seg ikke å fungere. Flor sier det heller er bedre å se seg om etter andre løsninger.

– Hadde man en time i uka, øker man til to. Så sitter man allikevel fast i det samme sporet. I stedet må vi ha et større arsenal for tiltak man kan ty til hvis terapien går galt, for det holder å ikke bare oppdaget det.

Det må bli enklere å bytte terapeut

Det kan være lurt å snakke med pasienten om hvordan de føler det går, påpeker Flor. Allikevel kan mange pasienter vegre seg for å si ifra.

– Mange er nok redde for å miste tillit, eller skuffe terapeuten. Men om det går dårlig, ville jeg veldig raskt prøvd å koble noen andre, for eksempel hørt med pasienten om de har noen i nettverket sitt de kan snakke med.

Om man som pasient har gått til den samme terapeuten over lang tid, uten forbedring, er det lurt å se seg om etter en ny terapeut. Det samme gjelder om man opplever at terapeuten ikke tar imot det man sier.

– Vi bør gjøre det enklere å bytte terapeut, men ikke for enkelt heller. Det kan for eksempel være noe vanskelig pasient må gjennom, og da bør man ikke bytte terapeut om det nærmer seg. Det er en kjempekrevende balansegang å vite når man bør bytte.

Han legger til at det er viktig å skape en terapeutisk kultur hvor man snakker åpent om hva som funker og ikke funker.

Man må tørre å snakke om det

Samtidig kan det være vanskelig for mange terapeuter å anerkjenne at tilbudet de gir, ikke hjelper alle.

– I motsetning til medisin, er terapeutens verktøy et menneske, nemlig en selv. Og hvis det verktøyet ikke fungerer, og vi gjør et annet menneske dårligere, er det jævlig personlig og ubehagelig.

Allikevel er det helt usannsynlig at man som terapeut ikke vil være borti minst én pasient som ikke blir bedre, påpeker Flor.

– Det viktigste nå, er at vi tør å skape en debatt om ubehaget, skammen og defensiven rundt dette. Man kan ha nittini pasienter det går kjempebra med, og så sitter man der med den hundrede og kommer ingen vei. Det er noe vi må tørre å snakke om, avslutter bokaktuelle Jørgen Flor.

Siste saker

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Nærkontakt avgjørende for barnets sosiale evner og relasjoner videre i livet

  • Nyheter

Sukker kan være uheldig for barns hjerneutvikling

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Ikke glem å sjekke hva du husker

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ungdomsopprøret som forsvant

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          «Ikke vær så kritisk ‘a!»

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Dødens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Terapitennis med John McEnroe

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Hva er menneskets natur?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kunstens helse­bringende effekt

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Et trenings­program for alle

                          • Psykobabbel

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Mindfulness i en kopp te

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Tenk deg en arealforsker

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021