• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Nye bøker

Terapi kan gjøre vondt verre for inntil en av ti pasienter

– Terapi er ikke en mirakelkur for alle, sier den bokaktuelle psykologen Jørgen Flor. Han mener flere psykologer bør ha en plan dersom terapi gjør pasienten dårligere.

BOKAKTUELL: – Hos noen psykologer ser opptil 30 prosent av pasientene ut til å bli dårligere under terapien, mens hos andre er prosenten så lav som en til to prosent, sier Jørgen Flor. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 25.11.19

Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi
Jørgen Akre Flor & Leif Edward Ottesen Kennair
Tiden Norsk Forlag, 2019

 

Mellom fem og ti prosent av pasienter som går til terapi, blir dårligere under behandlingen, viser en rekke studier.

– Samtidig ser vi en enorm variasjon, både mellom studier, og innad blant psykologer i de få studiene som har sett på dette, sier psykolog Jørgen Flor til Psykologisk.no

Han har, i samarbeid med NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair, skrevet bok om nettopp dette, under tittel Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi.

– Hos noen psykologer ser opptil 30 prosent av pasientene ut til å bli dårligere, mens hos andre er prosenten så lav som en til to prosent.

Allikevel er statistikken talende: Så godt som alle psykologer vil på et eller annet tidspunkt oppleve at en pasient ikke blir bedre av terapien de gir.

Og hva gjør man da?

Hvem blir egentlig verre av terapi?

Flor sier at det er vanskelig å avklare hvem det er terapi ikke fungerer for.

– Vi har noen studier fra Storbritannia som sier at etniske minoriteter, de med lav sosioøkonomisk status, og seksuelle minoriteter, får hyppigere negativ effekt, forklarer han.

Han legger til at mange av disse gruppene ofte er vanskelige å nå, og vanskelige å gi gode tilbud til i utgangspunktet.

– Samtidig tror jeg, basert på egne erfaringer og samtale med andre psykologer, at de mest sammensatte tilfellene ofte er der det går dårlig. Det kan være kompliserte traumelidelser, alvorlige rusproblemer, og personlighetsforstyrrelse.

Gjennom arbeidet med boken har Flor også vært i kontakt med flere som har delt sine egne historier om hvorfor terapi gjorde dem verre.

– Mange av historiene handler om å ikke bli tatt på alvor, om grenseoverskridelse, og om mangel på struktur. Men vi har også historier som viser at man kan ha en god plan for terapien, og så funker det ikke allikevel, sier han, og fortsetter:

– Først og fremst tenker jeg det handler om bevissthet. Behandlingsplanen kan for eksempel flyte ut og bli til noe annet, og så sjekker man ikke inn med pasienten, og ser hvordan det går. Man kan drive helt forsvarlig, god terapi, og så går det allikevel galt. Det er tross alt mennesker vi jobber med.

Den fastlåste terapien

Flor forklarer at en god strategi for å forebygge at terapien gjør vondt verre, er å ha klare forventninger til terapien.

– Man bør ha noen tanker om hva man forventer at blir ubehagelig under behandlingen, hva man forventer at effekten blir, hvordan det ser ut når det går bra, og hvordan det ser ut når det går dårlig.

Det er viktig at terapeuten føler seg trygg i spørsmålet om terapien funker, og at flere utvikler systemer for å fange opp når den ikke gjør det, mener Flor.

Han tror ikke nødvendigvis flere pasientskjemaer er løsningen, men at det er viktig at terapeuter har et bevisst forhold til at terapien kan gå galt.

– Jeg tror det er mye skam og ubehag knyttet til dette, at terapi ikke er en mirakelkur.

Studier viser at mange terapeuter pleier å gjøre mer av det samme, hvis terapien viser seg ikke å fungere. Flor sier det heller er bedre å se seg om etter andre løsninger.

– Hadde man en time i uka, øker man til to. Så sitter man allikevel fast i det samme sporet. I stedet må vi ha et større arsenal for tiltak man kan ty til hvis terapien går galt, for det holder å ikke bare oppdaget det.

Det må bli enklere å bytte terapeut

Det kan være lurt å snakke med pasienten om hvordan de føler det går, påpeker Flor. Allikevel kan mange pasienter vegre seg for å si ifra.

– Mange er nok redde for å miste tillit, eller skuffe terapeuten. Men om det går dårlig, ville jeg veldig raskt prøvd å koble noen andre, for eksempel hørt med pasienten om de har noen i nettverket sitt de kan snakke med.

Om man som pasient har gått til den samme terapeuten over lang tid, uten forbedring, er det lurt å se seg om etter en ny terapeut. Det samme gjelder om man opplever at terapeuten ikke tar imot det man sier.

– Vi bør gjøre det enklere å bytte terapeut, men ikke for enkelt heller. Det kan for eksempel være noe vanskelig pasient må gjennom, og da bør man ikke bytte terapeut om det nærmer seg. Det er en kjempekrevende balansegang å vite når man bør bytte.

Han legger til at det er viktig å skape en terapeutisk kultur hvor man snakker åpent om hva som funker og ikke funker.

Man må tørre å snakke om det

Samtidig kan det være vanskelig for mange terapeuter å anerkjenne at tilbudet de gir, ikke hjelper alle.

– I motsetning til medisin, er terapeutens verktøy et menneske, nemlig en selv. Og hvis det verktøyet ikke fungerer, og vi gjør et annet menneske dårligere, er det jævlig personlig og ubehagelig.

Allikevel er det helt usannsynlig at man som terapeut ikke vil være borti minst én pasient som ikke blir bedre, påpeker Flor.

– Det viktigste nå, er at vi tør å skape en debatt om ubehaget, skammen og defensiven rundt dette. Man kan ha nittini pasienter det går kjempebra med, og så sitter man der med den hundrede og kommer ingen vei. Det er noe vi må tørre å snakke om, avslutter bokaktuelle Jørgen Flor.

Siste saker

Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sprer du giftig positivitet? Fire spørsmål kan avsløre deg

  • Nyheter, Pluss

Folk ble mer kreative under pandemien

  • Nyheter, Pluss

Hvor livlig fantasi har du? Det kan pupillene dine avsløre

  • Nyheter, Pluss

En religiøs oppdragelse styrker barns tro på mirakler

  • Nyheter, Pluss

Ny folkehelse­kampanje for psykisk helse

  • Nyheter

Folk høye på narsissisme følger sjeldnere pandemirestriksjoner

  • Nyheter, Pluss

Blåbær kan forebygge demens, hevder studie

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Stolthet og fordom – mitt møte med ME

  • Ytringer

Ny rapport viser «betydelige utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge»

  • Nyheter

Forskere har gransket den psykopatiske hjernen

  • Nyheter, Pluss

Dette er forskjellen på gutter og jenter på sosiale medier

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

            De tre søylene for god psykisk helse

              Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        – Psykisk vold dreper kjærlighet

                          Hva skal til for å komme over et traume?

                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                              Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Du når ikke fram med skam

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Blendes vi av nevrobling?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Visdommens klassikere: Syv kloke bøker alle psykologientusiaster burde lese

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kan stumping av røyken forebygge depresjon? Fem grunnleggende hypoteser

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Darwinist og feminist? Ja visst!

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kjærleik og svin

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Jonas Sundquist

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022