• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

Terapi kan gjøre vondt verre for inntil en av ti pasienter

– Terapi er ikke en mirakelkur for alle, sier den bokaktuelle psykologen Jørgen Flor. Han mener flere psykologer bør ha en plan dersom terapi gjør pasienten dårligere.

BOKAKTUELL: – Hos noen psykologer ser opptil 30 prosent av pasientene ut til å bli dårligere under terapien, mens hos andre er prosenten så lav som en til to prosent, sier Jørgen Flor. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 25.11.19

Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi
Jørgen Akre Flor & Leif Edward Ottesen Kennair
Tiden Norsk Forlag, 2019

 

Mellom fem og ti prosent av pasienter som går til terapi, blir dårligere under behandlingen, viser en rekke studier.

– Samtidig ser vi en enorm variasjon, både mellom studier, og innad blant psykologer i de få studiene som har sett på dette, sier psykolog Jørgen Flor til Psykologisk.no

Han har, i samarbeid med NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair, skrevet bok om nettopp dette, under tittel Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi.

– Hos noen psykologer ser opptil 30 prosent av pasientene ut til å bli dårligere, mens hos andre er prosenten så lav som en til to prosent.

Allikevel er statistikken talende: Så godt som alle psykologer vil på et eller annet tidspunkt oppleve at en pasient ikke blir bedre av terapien de gir.

Og hva gjør man da?

Hvem blir egentlig verre av terapi?

Flor sier at det er vanskelig å avklare hvem det er terapi ikke fungerer for.

– Vi har noen studier fra Storbritannia som sier at etniske minoriteter, de med lav sosioøkonomisk status, og seksuelle minoriteter, får hyppigere negativ effekt, forklarer han.

Han legger til at mange av disse gruppene ofte er vanskelige å nå, og vanskelige å gi gode tilbud til i utgangspunktet.

– Samtidig tror jeg, basert på egne erfaringer og samtale med andre psykologer, at de mest sammensatte tilfellene ofte er der det går dårlig. Det kan være kompliserte traumelidelser, alvorlige rusproblemer, og personlighetsforstyrrelse.

Gjennom arbeidet med boken har Flor også vært i kontakt med flere som har delt sine egne historier om hvorfor terapi gjorde dem verre.

– Mange av historiene handler om å ikke bli tatt på alvor, om grenseoverskridelse, og om mangel på struktur. Men vi har også historier som viser at man kan ha en god plan for terapien, og så funker det ikke allikevel, sier han, og fortsetter:

– Først og fremst tenker jeg det handler om bevissthet. Behandlingsplanen kan for eksempel flyte ut og bli til noe annet, og så sjekker man ikke inn med pasienten, og ser hvordan det går. Man kan drive helt forsvarlig, god terapi, og så går det allikevel galt. Det er tross alt mennesker vi jobber med.

Den fastlåste terapien

Flor forklarer at en god strategi for å forebygge at terapien gjør vondt verre, er å ha klare forventninger til terapien.

– Man bør ha noen tanker om hva man forventer at blir ubehagelig under behandlingen, hva man forventer at effekten blir, hvordan det ser ut når det går bra, og hvordan det ser ut når det går dårlig.

Det er viktig at terapeuten føler seg trygg i spørsmålet om terapien funker, og at flere utvikler systemer for å fange opp når den ikke gjør det, mener Flor.

Han tror ikke nødvendigvis flere pasientskjemaer er løsningen, men at det er viktig at terapeuter har et bevisst forhold til at terapien kan gå galt.

– Jeg tror det er mye skam og ubehag knyttet til dette, at terapi ikke er en mirakelkur.

Studier viser at mange terapeuter pleier å gjøre mer av det samme, hvis terapien viser seg ikke å fungere. Flor sier det heller er bedre å se seg om etter andre løsninger.

– Hadde man en time i uka, øker man til to. Så sitter man allikevel fast i det samme sporet. I stedet må vi ha et større arsenal for tiltak man kan ty til hvis terapien går galt, for det holder å ikke bare oppdaget det.

Det må bli enklere å bytte terapeut

Det kan være lurt å snakke med pasienten om hvordan de føler det går, påpeker Flor. Allikevel kan mange pasienter vegre seg for å si ifra.

– Mange er nok redde for å miste tillit, eller skuffe terapeuten. Men om det går dårlig, ville jeg veldig raskt prøvd å koble noen andre, for eksempel hørt med pasienten om de har noen i nettverket sitt de kan snakke med.

Om man som pasient har gått til den samme terapeuten over lang tid, uten forbedring, er det lurt å se seg om etter en ny terapeut. Det samme gjelder om man opplever at terapeuten ikke tar imot det man sier.

– Vi bør gjøre det enklere å bytte terapeut, men ikke for enkelt heller. Det kan for eksempel være noe vanskelig pasient må gjennom, og da bør man ikke bytte terapeut om det nærmer seg. Det er en kjempekrevende balansegang å vite når man bør bytte.

Han legger til at det er viktig å skape en terapeutisk kultur hvor man snakker åpent om hva som funker og ikke funker.

Man må tørre å snakke om det

Samtidig kan det være vanskelig for mange terapeuter å anerkjenne at tilbudet de gir, ikke hjelper alle.

– I motsetning til medisin, er terapeutens verktøy et menneske, nemlig en selv. Og hvis det verktøyet ikke fungerer, og vi gjør et annet menneske dårligere, er det jævlig personlig og ubehagelig.

Allikevel er det helt usannsynlig at man som terapeut ikke vil være borti minst én pasient som ikke blir bedre, påpeker Flor.

– Det viktigste nå, er at vi tør å skape en debatt om ubehaget, skammen og defensiven rundt dette. Man kan ha nittini pasienter det går kjempebra med, og så sitter man der med den hundrede og kommer ingen vei. Det er noe vi må tørre å snakke om, avslutter bokaktuelle Jørgen Flor.

Redaksjonen anbefaler

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Siste saker

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025