De tidligere studentene ved ungarske Eötvös Loránd University (ELTE) fikk beskjeden fra ankeutvalget tirsdag, opplyser Khrono.
Utvalget skal enstemmig vært enige om at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å fremme saken til Høyesterett.
Dermed er saken over for ELTE-kandidatene i den nasjonale domstolen.
Endret praksis over natten
Det har vært en lang prosess frem til ankeutvalget.
I kjernen av saken står de 163 ELTE-kandidatene; tidligere psykologistudenter ved ELTE-universitetet, som i 2016 fikk avslag på sine søknader om lisens og autorisasjonsrett i Norge.
Tidligere har kandidater fra master i klinisk helsepsykologi ved universitetet fått autorisasjon som psykologer i Norge, etter ett til to år med veiledet yrkespraksis, men i 2016 ble praksisen endret uten forvarsel.
Dette førte høsten 2019 til en rettssak mellom staten og de norske ELTE-kandidatene. ELTE-studentene tapte saken, men anket siden til lagmannsretten.
Grunnet utsettelser som følge av pandemien fant ikke ankesaken sted før våren 2021. Også denne gangen tapte ELTE-kandidatene.
Ifølge Khrono var det flere punkter lagmannsretten konkluderte med. De kom blant annet frem til at utdanningen ved det ungarske universitetet ikke ledet frem til et yrke som var lovregulert i Ungarn.
ELTE-kandidatene hadde allerede i forkant av rettssaken varslet at de ville ta saken helt til Høyesterett. Det kom frem i et intervju med Khrono i fjor.
Europeisk overvåkningsorgan gjenstår
Selv om ankeutvalget besluttet å ikke ta saken videre, betyr ikke det at det hele er over for ELTE-kandidatene.
Det europeiske overvåkningsorganet ESA har nemlig fattet interesse for saken. ESA kontrollerer gjennomføringen og etterlevelsen av EØS-avtalen i Norge og andre land som er underlagt EØS-regelverket.
I april i fjor kom de med en grunngitt uttalelse mot Norges godkjenningspraksis av psykologkandidater fra ELTE-universitetet i Ungarn.
«Norge argumenterer for at yrket psykolog i Norge er mer omfattende enn i Ungarn. (…) Etter grundig undersøkelse konkluderte ESA i dag med at forskjellene mellom de to kvalifikasjonene ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte anerkjennelse», skrev de i en pressemelding, og ESA konkluderte:
«Norge nekter psykologutdannede fra ELTE-universitetet i Ungarn anerkjennelse av mastergradene sine i klinisk helse- og helsepsykologi. Dette er et brudd på EØS-retten og må rettes opp innen fire måneder.» Uttalelsen var andre steg i en såkalt traktatsbruddsprosedyre fra ESA.
Staten svarte i oktober samme år med at ESAs konklusjon var basert på faktafeil og misforståelser.
«Departementet vurderer at ESA i denne saken har basert sine konklusjoner på et feilaktig grunnlag. Dette gjelder flere områder, men særlig vurderer departementet at ESA har en uriktig forståelse av hvordan psykologyrket er regulert og blir utøvd i henholdsvis Norge og Ungarn», skrev Helse- og omsorgsdepartementet.
Det gjenstår å se om ESA vil følge opp saken til det tredje og siste trinnet, som ville være å bringe saken for EFTA-domstolen.