Det er fire uker siden rettssaken mellom kandidatene fra det ungarske Eötvös Loránd University (ELTE) og Staten ble avsluttet.
Nå har lagmannsretten konkludert med at det ikke var feil av myndighetene å avslå autorisasjon til de 163 ELTE-kandidatene. De tidligere psykologistudentene har dermed tapt sin andre rettsrunde.
Det skriver Khrono, som har fulgt saken tett siden den først var oppe i tingretten i 2019.
Mener det ikke foreligger brudd på EØS-avtalen
Ifølge Khrono er det flere punkter lagmannsretten nå har konkludert med.
De kom frem til at utdanningen ved det ungarske universitetet ikke ledet frem til et yrke som var lovregulert i Ungarn.
Videre mener de at studentene ikke har krav på autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, på grunnlag av jevngod utdanning eller nødvendig kyndighet. De mener det heller ikke foreligger brudd på EØS-avtalens artikler 28 og 31 – et punkt som har vært sentralt under rettssaken.
Studentens anke er dermed forkastet, og saksomkostningene ble heller ikke tilkjent.
Studentene har gitt uttrykk for at de er villige til å ta saken helt til Høyesterett. Det kom frem i et intervju med Khrono i fjor. Om studentene fremdeles ønsker å anke, er uvisst.
Kan bli en sak for internasjonal domstol
Samtidig har det europeiske overvåkningsorganet ESA fattet interesse for saken. ESA kontrollerer gjennomføringen og etterlevelsen av EØS-avtalen i Norge og andre land som er underlagt EØS-regelverket.
I april i fjor kom de med en grunngitt uttalelse mot Norges godkjenningspraksis av psykologkandidater fra ELTE-universitetet i Ungarn.
«Norge argumenterer for at yrket psykolog i Norge er mer omfattende enn i Ungarn. (…) Etter grundig undersøkelse konkluderte ESA i dag med at forskjellene mellom de to kvalifikasjonene ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte anerkjennelse», skrev de i en pressemelding, og konkluderte:
«Norge nekter psykologutdannede fra ELTE-universitetet i Ungarn anerkjennelse av mastergradene sine i klinisk helse- og helsepsykologi. Dette er et brudd på EØS-retten og må rettes opp innen fire måneder.»
Uttalelsen var andre steg i en såkalt traktatsbruddsprosedyre fra ESA.
Staten svarte i oktober samme år med at ESAs konklusjon var basert på faktafeil og misforståelser.
«Departementet vurderer at ESA i denne saken har basert sine konklusjoner på et feilaktig grunnlag. Dette gjelder flere områder, men særlig vurderer departementet at ESA har en uriktig forståelse av hvordan psykologyrket er regulert og blir utøvd i henholdsvis Norge og Ungarn,» uttalte Helse- og omsorgsdepartementet.
Det gjenstår å se om ESA vil følge opp saken til det tredje og siste trinnet, som ville være å bringe saken for EFTA-domstolen.