Siden 2016 har norske myndigheter nektet psykologkandidater fra det ungarske ELTE-universitetet autorisasjonsrett i Norge.
I juni 2018 ble det klart at norske psykologkandidater fra Ungarns største universitet saksøker Staten. Rettssaken pågår i sal 227 i Oslo tinghus fra mandag 14. oktober kl. 9:00 og frem til onsdag 23. oktober kl. 16:00.
– Vi ser jo frem til omsider å få saken godt og grundig belyst av en domstol, sier ELTE-kandidatenes advokat, Per Andreas Bjørgan, til Psykologisk.no.
– For oss blir det viktig å få frem at saksøkerne er utdannet til samme yrke som profesjonskandidater i psykologi fra norske universiteter. De har derfor rett til å få arbeide som psykologer i Norge.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
Mener det har vært vekslende argumentasjon
De første tre dagene av rettssaken er satt av til innledningsforedrag fra hver av partene, mens det fra torsdag til mandag vil være vitneforedrag. Tirsdag og onsdag holdes det prosedyre, før rettssaken ender i replikk og duplikk.
– Vi forventer en rettferdig saksbehandling, noe vi ikke har opplevd til nå, sier Inger-Lise Bråthen, som er nestleder i den faglige interesseforeningen Psykologiforbundet og en av psykologkandidatene fra det ungarske universitetet.
Hun sier prosessen har vart lenge, med mye endret argumentasjon fra Helsedirektoratets side.
– Det har gått på alt fra at vi ikke er vurdert som jevngode, til at vi ikke har hatt nok praksis eller riktig studieprogresjon, ikke har EØS-rettigheter, og at vi har vært utdanna til et annet yrke. Dette er vi uenige i, og vi håper at det kommer frem hvor rotete prosessen har vært.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
ELTE-kandidatenes advokat Bjørgan sier statens hovedargument er at psykologer i kliniske stillinger i Ungarn ikke driver sammenlignbar yrkesutøvelse med norske psykologer fordi ungarske psykologer arbeider under oppsyn av en psykologspesialist.
– Dette argumentet mener vi er rettslig uholdbart. Strengere regler for utøvelsen av yrket i Ungarn innebærer ikke at det dreier seg om et annet yrke. Direktivet er basert på at det nettopp kan være store forskjeller fra land til land i den nærmere reguleringen av yrkesutøvelsen, sier han.
– Prosessen har svekket det faglige omdømmet
Bråthen håper det kommer tydelig frem under rettssaken at Staten har misforstått hva som er praksis for yrkesutøvelsen til psykologer i Ungarn, og at de har gjort en feil faglig vurdering.
Prosessen som har ledet opp til rettssaken, synes hun har vært seig.
– Den har vært uryddig, uforutsigbar, og unødvendig lang, med mange oppturer og nedturer. Den har til tider også vært nedverdigende, dessverre, sier hun, og legger til:
– Prosessen har ikke bidratt til ryktet vårt på noen positiv måte. Vi vil nok være kjent som ELTE-kandidatene i lang tid framover. Vi har fått et slags B-stempel. Men jeg tror at gjennom den praksisen vi har hatt, har vi klart å vise foretakene at vi har mye kunnskap og masse verdifull kompetanse.
ELTE-kandidatene har fått tillatelse til å filme og streame selve rettssaken. Det komme frem av et Facebook-innlegg skrevet av Alexander Lundgreen, som også er en av ELTE-kandidatene. Han skriver at regjeringsadvokatene stilte seg imot forslaget til filming, ettersom saken er betent, og det kan gå utover vitnenes ro og konsentrasjon.
Bjørgan argumenterte for at det skal filmes, og at vitnene er erfarne, offentlige ansatte i ledende stillinger, som skal forklare sine profesjonelle vurderinger av saken.
Til slutt bestemte retten at rettssaken skal kunne filmes, men at strømmingen bare skal være tilgjengelig for de som er direkte berørt av saken.
EØS-krav har avgjørende betydning
– Statens saksbehandling vil i løpet av rettssaken bli grundig belyst opp mot EØS-rettens krav om rask og effektiv saksbehandling. Vurdering av søknader som etter EØS-reglene maksimalt skal ta fire måneder, har gjennomgående tatt vesentlig mer tid. I noen tilfeller flere år, sier Per Andreas Bjørgan.
Han hevder at det ifølge EØS-regelverket dreier seg om samme yrke dersom arbeidsoppgavene er sammenlignbare.
– Det avgjørende er ikke om utdanningen med bachelor- og mastergrad er identisk med profesjonsstudiet, slik staten har lagt til grunn. Det avgjørende er om den kliniske mastergraden kvalifiserer for en sammenlignbar yrkesutøvelse i Ungarn, avslutter han.
