• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Fire tips til deg som vil være en ekstra god kollega i utfordrende tider

Du og teamet ditt kan gi bedre kollegastøtte på minst fire måter. Nå har vi et ekstra ansvar for å se, kommunisere og inkludere hverandre på jobb, skriver organisasjonsutvikler Espen Syse Houge.

KOLLEGASTØTTE: For at vi skal oppleve arbeidet som meningsfullt og utviklende, må jobben involvere god kontakt med andre mennesker, skriver Espen Syse Houge. Foto: Ketut Subiyanto, Pexels.

Espen Syse Houge

Sist oppdatert: 20.10.20  |  Publisert: 20.10.20

Forfatterinfo

Espen Syse Houge

Espen Syse Houge jobber som prosjektkoordinator i Prosperastiftelsen, og driver konsulentselskapet Houge Organisasjonspsykologi. Han har mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Når støttet, kontaktet eller hjalp du sist gang en kollega? Det kan være verdt å tenke på, for i tiden vi er i nå, er det lett å kjenne seg ensom og utenfor. Sosial støtte har aldri vært så viktig som i dag. Nå har vi et ekstra ansvar for å se, kommunisere og inkludere hverandre.

Sosial støtte trekkes ofte frem som den mest sentrale faktoren i utviklingen av et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det handler om å oppleve støtte i sine nære omgivelser.

I en klassisk bok hevdet to toneangivende psykologer, nordmannen Einar Thorsrud (1923–1985) og australieren Fred Emery (1925–1997), at kontakt med andre er et av flere psykologiske jobbkrav som må være tilstede for at man skal oppleve arbeidet som meningsfullt og utviklende, og dermed helsebringende.

Prosjektet deres ble grunnlaget for Arbeidsmiljøloven, hvor det i § 4-3 (2) står at «arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten». Kontakt er derfor ikke bare ønskelig og forebyggende, men også et juridisk krav.

Fire former for sosial støtte

Psykologisk forskning har lenge dokumentert at effektiv bruk av sosial støtte er en av de viktigste forutsetningene for å oppnå trivsel og for å forebygge psykosomatisk sykdom, skrev den amerikanske sosialpsykologen James House i en innflytelsesrik bok i 1981.

Han skiller mellom fire varianter av sosial støtte:

  1. Emosjonell støtte – å vise interesse, omsorg og anerkjennelse.
  2. Praktisk støtte – å bistå i hverdagen og i kriser med hjelp, penger og tid.
  3. Vurderingsstøtte – å gi realistiske tilbakemeldinger på opplevelser og atferd.
  4. Informasjonsstøtte – å informere godt i utfordrende tider, eksempelvis i kriser.

Alle de fire formene for støtte har betydning, men emosjonell støtte veier ofte tyngst. Slik støtte kan bidra til at de som eksempelvis er utbrente eller ensomme, får en opplevelse av hjelp, å bli sett eller å bli tatt alvorlig ved at andre viser at de bryr seg. I arbeidslivet ser vi at mange får og gir sosial støtte i de gruppene de deltar i.

Vi danner grupper og kollegialt fellesskap på arbeidsplassen av flere grunner. Gruppetilhørighet øker sjansen for at vi får tilfredsstilt viktige psykologiske behov, som tilknytning, trygghet og anerkjennelse.

Grupper hjelper oss med å finne og utforme vår egen identitet, både på et personlig plan ved våre unike egenskaper, verdier og interesser, og på et sosialt nivå ved å sammenligne oss med andre. I grupper får vi også tilbakemeldinger, ros og korrigeringer som kan ha stor verdi, og vi får muligheter til å utvikle gode og solide vennskap.

I hverdagen vi nå befinner oss i, er det rimelig å anta at for mange vil flere av disse gruppefunksjonene oppleves som delvis eller helt fraværende. Selv om anledninger til å omgås begrenses, forsvinner ikke behovene om tilhørighet, kontakt og anerkjennelse. Det er tvert imot grunn til å tro at disse blir enda viktigere å oppfylle i en tid preget av restriksjoner, usikkerhet og lite forutsigbarhet.

Organisatoriske og samfunnsmessige endringer og kriser vil komme og gå. De grunnleggende behovene vil allikevel alltid være til stede. Derfor har vi nå et spesielt ansvar for å ta vare på hverandre og være en god medkollega, og hjelpe hverandre å få dekket de psykologiske behovene relativt greit.

Fire former for kollegastøtte

Nå skal vi ta for oss fire måter du kan gi kollegastøtte på.

1. Skap og oppretthold kontakt. Emosjonell støtte er spesielt viktig i tøffe tider. Selv om muligheten for å treffes ansikt til ansikt er mer begrenset, trenger vi fremdeles kontakt og anerkjennelse.

Medarbeidere som i utgangspunktet lett kjenner på ensomhet, kan være ekstra utsatt for at følelsen forsterkes når det er færre muligheter for kontakt. Et råd for medarbeidere og ledere er derfor å sørge for at man opprettholder kontakt med alle og hverandre.

Dette kan eksempelvis gjøres gjennom å etablere faste tidspunkter hvor man omgås digitalt, men også i mindre grupper hvor man fysisk møter hverandre med de nødvendige forholdsregler.

2. Skaff deg en hemmelig venn eller dann makkerpar. Konseptet om hemmelig venn er noe de fleste kjenner fra skolen. Det kunne eksempelvis gå ut på at du hver uke trakk en lapp hvor det sto et navn. Denne personen ble din hemmelige venn, som du skulle ta kontakt med og omgås.

I skolen etablerer elever i tillegg makkerpar, og hvis makkeren din er syk, skal du sørge for at vedkommende allikevel får med seg undervisningen. Det kan gjøres ved å ha personen med på mobilen i klasserommet.

Praktiseringen av hemmelig venn og/eller makkerpar er et eksempel på både emosjonell og praktisk støtte, noe flere organisasjoner bør vurdere å ta i bruk. La medarbeidere ha ansvar for en kollega slik at man opprettholder jevnlig kontakt med hverandre. Dette kan bety mye for de som kjenner at de er mye alene om dagen.

3. Test ut nye måter å gjøre ting på. Situasjonen vi nå befinner oss i utgjør gunstige anledninger til å vise vurderingsstøtte, ved å prøve ut nye måter å gjøre ting på. Det kan eksempelvis dreie seg om tekniske løsninger, variere på ansvaret for møteledelse, og hvordan man sammen får til effektive digitale møter.

Mitt råd er å gripe sjansen mens den er der, bruk den for alt den er verdt. Få med kollegaene dine på forskjellige prøveprosjekter, test ut nye måter å gjøre ting på, bytt på ansvaret, inkluder hverandre og bruk det kollegiale fellesskapet. Gjør man feil i det digitale møtet, så er det fantastiske muligheter til å støtte og lære av hverandre.

4. Sørg for tilstrekkelig med informasjon. Informasjonsstøtte er spesielt viktig i utfordrende tider. Her har alle, men aller mest de som sitter på den nødvendige informasjonen, et ansvar for å dele kunnskap med de som trenger den.

Det kan også være klokt å diskutere informasjonen og la alle komme med sine synspunkter. Da gir man alle mulighet til å involvere seg, samtidig som at man får bekreftet at informasjonen er delt, mottatt og forstått.

Husk at den primære målgruppen er de som lett faller utenfor, men som kanskje verdsetter sosial støtte aller mest. Noen ganger kan en tekstmelding på telefonen være nok, det kan vi lett sende til hverandre.

Kilder

House, J. S. (1981). Work stress and social support. Reading, MA: Addison-Wesley Publishing Company.

Thorsrud, E. & Emery, F. E. (1970). Mot en ny bedriftsorganisasjon. Oslo: Tanum.

Redaksjonen anbefaler

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Siste saker

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025