Hun er en av Proffene i Forandringsfabrikken; unge som løfter frem og formidler kunnskap og råd om barn og unges møte med skole og norske hjelpesystemer for barn.
Mathilde er òg en av bidragsyterne i en ny bok, sammen med proffen Vanessa, under tittelen Klokhet om vold og overgrep.
Boka oppsummerer erfaringene og kunnskapen til hele 500 barn fra hele Norge. Boka er òg utviklet i samarbeid med fagfolk.
– Alle ønsker egentlig bare å hjelpe dem
Forandringsfabrikken er en stiftelse og et kunnskapssenter som jobber for å forbedre skole og hjelpesystemer for barn, ut ifra ideen om at alle barn har viktig kunnskap om systemene de er en del av.
I fjor ga de ut boka Psykisk helsevern fra oss som kjenner det, hvor 104 unge med erfaringer fra psykisk helsevesen helsevern bidro.
Og i år er det altså duket for den neste bokutgivelsen, Klokhet om vold og overgrep.
– Boka inneholder en del erfaringer og råd om hvordan voksne kan, og må, gjøre det trygt for barn før og etter at de forteller om vold og overgrep, sier Vanessa.
Boka er skrevet for alle som jobber med barn, enten det er som barnehageansatt, psykolog eller tannlege, påpeker de to.
De understreker at det haster å få spredt kunnskapen om hva som er god arbeidspraksis når man møter barn som er utsatt for vold eller overgrep.
– Barn må møtes på en trygg måte når de først begynner å fortelle, og etter at de har fortalt. Det vil avgjøre alt, sier Vanessa.
– Og denne boka inneholder mange alvorlige svar på hvordan det kjennes ut, sånn som barn og unge blir møtt av hjelpesystemene i dag. Disse barna lever ute i Norge i dag, og jeg tror alle egentlig bare ønsker å hjelpe dem, legger Mathilde til.
Barn må møtes med ekte følelser
De to proffene forklarer at de norske systemene for barn er rigget på en måte som gjør det vanskelig for barn og unge å fortelle om de har blitt utsatt for vold eller overgrep.
– Det barn trenger, er å vite hva som skjer med det de sier, poengterer Vanessa.
Når barn ikke vet om det de sier til en psykolog blir sagt videre til foreldre, skolen, helsevesenet eller barnevernet, blir det nesten umulig for dem å si ifra.
– Barn lærer tidlig at voksne forteller hverandre ting. Når du blir hentet i barnehagen får foreldrene en oppdatering på hva du har gjort i løpet av dagen, og da lærer barn tidlig at voksne snakker til andre voksne, sier Mathilde.
Dermed er det vanskeligere å stole på at informasjonen man deler ikke blir fortalt videre, uten at barnet er spurt om hva det tenker om at det skal deles videre, og til hvem, legger hun til.
– Det kommer også tydelig frem at barn må bli møtt med ekte og varme følelser, sier Vanessa.
– Når barn forteller om vold eller overgrep, må voksne vise barn at det gjør vondt å høre om det de forteller. Men i dag går det imot mye av praksisen som finnes, hvor voksne læres opp til å vise lite følelser, og helst være nøytrale, legger hun til.
Mange vet ikke hva som er galt
I forlengelsen av at barn ikke vet hvem som får vite hva de forteller, understreker Vanessa at voksne i barnehage, skole og hjelpesystemer er lært opp til å haste videre med informasjon, om barn begynner å fortelle om vold eller overgrep.
– Hvis barn begynner å fortelle litt, for så å oppleve at den voksne forteller dette videre med en gang, vil mange barnet slutte å fortelle mer, eller trekke tilbake det de har sagt, sier Vanessa.
Hun legger til at barnet fort vil kan miste tilliten, ikke bare til den ene voksne de opplever at gikk bak ryggen på dem, men også til voksne generelt.
– Hvem er det egentlig det haster for? Barnet må bli spurt om dette. For noen barn haster det veldig. For andre er det helt avgjørende at det ikke går for fort. De trenger å bli trygge nok til å fortsette å fortelle om vold eller overgrep og ikke bli så redde at de blir stille eller trekker tilbake det de har sagt.
Mathilde forteller at et annet problem for mange barn som opplever vold eller overgrep, er at de ikke vet at det de utsettes for er feil.
– De vet ikke at dette er noe de ikke trenger å oppleve. Det har blitt snakket mye om i Norge de siste årene, og det er laget mange satsinger med mål om å lære barn om hva voksne ikke har lov til å gjøre mot dem. Likevel svarer fortsatt mange at de ikke vet, eller fikk vite det altfor sent.
Ifølge barn og unge selv, bør denne typen informasjon gis til alle barn allerede i barnehagen, i tillegg til i hver samtale de barn har med voksne som skal hjelpe dem.
– Voksne må gi informasjon sånn at barn har mulighet til å si ifra hvis de opplever det, og sånn at barn skjønner at de ikke trenger å ha det sånn, sier Mathilde.
Skal forandre Norge
Når de ikke har nok informasjon eller trygghet, kan det fort føles umulig for barn å fortelle voksne som det vanskeligste de opplever, av frykt for at barnevernet for eksempel skal møte opp på skolen deres, forklarer Mathilde.
– I barnevernet svarer tre av fire at de ikke har fortalt det viktigste, og i BUP sier fire av fem det samme. Det sier noe om at barn ikke får hjelp til det de tenker at de trenger hjelp til. Ikke alt det handler om vold, sier hun.
Nettopp derfor er det viktig å gjøre hjelpesystemene trygge for barn.
– Det de voksne må gjøre etter at barnet har begynt å fortelle, er å samarbeide med dem. De må forklare at de er bekymra, og at de vil melde fra til barnevernet, og så forklare barnet hva dette det vil si, og la barnet si hva de tenker om det før de sender melding, sier Mathilde.
– Barn har også rettigheter, etter barnekonvensjonene, legger hun til.
Vanessa forklarer at i møte med BUP, er det mange barn som føler at fokuset først og fremst ligger på å finne en diagnose eller behandle symptomer.
– Men symptomer er ofte bare en reaksjoner på hvordan en smertetilstand barn har inni seg er. Når fokuset blir å fjerne adferden symptomene, og ikke det som er grunnen til de, dekker det ofte over det vonde som ligger under, og barnet kan derfor miste tillit til den voksne behandleren, sier Vanessa.
– Da blir det nesten umulig for barnet å fortelle om vold eller overgrep.
De to proffene håper at de voksne hjelperne som leser den nye boka, får en ny innsikt i hva slags tilrettelegging som skal til for å gjøre at hjelpesystemene skal kjennes trygge for barna.
– Sånn som systemet er i dag, er det for alt for mange barn ikke alltid trygt nok til å fortelle om vold og overgrep. Denne boka må forandre Norge, avslutter Mathilde.
