• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

– Møt oss med hjertet først

Marius og Marie Albertine er blant de 104 bidragsyterne i en ny bok hvor unge deler erfaringer og råd fra møtet med psykisk helsevern. Boken kan bli pensum for fremtidens behandlere.

GIR RÅD: Forandringsfabrikken har samarbeidet tett med psykisk helse-tjenester over hele landet for å finne ut hvordan Norge kan få et psykisk helsevern som kjennes trygt og nyttig for barn og unge. Foto: Morten Brun.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 06.07.19  |  Publisert: 23.06.19

 

NY BOK: Psykisk helsevern fra oss som kjenner det (Universitetsforlaget, 2019).

FORFATTERE:  Julie Proff, Anika Proff, Sandra Proff, Lisa Proff, Marius Proff og Heidi B. Grande.

Hva er nyttig hjelp for barn og unge? Hvordan kan et godt samarbeid oppstå mellom behandler og barn og unge? Hva skal til for å skape tillit?

Boken Psykisk helsevern fra oss som kjenner det ønsker å besvare disse spørsmålene. Her deler 104 barn og unge fra 14 til 21 år erfaringer og gir råd til psykisk helsevern i Norge. Boken er skrevet for dem som vil forstå og bidra til godt psykisk helsearbeid for barn og unge.

Unge fra hele landet har bidratt i undersøkelsen som nå er blitt til en bok utgitt på Universitetsforlaget i samarbeid med Forandringsfabrikken.

Noen av de unge er med på å løfte og formidle de oppsummerte erfaringene og rådene. De kalles PsykiskhelseProffer.

– De som jobber i helsetjenestene, kaller seg profesjonelle. De som har vært i møte med dem, er proffe på å ha vært i systemet, sier prosjektleder i Forandringsfabrikken Heidi Brynildsen Grande.

Hun forteller at begrepet brukes for å løfte frem at barna har viktig kunnskap som Norge trenger.

Psykologisk.no har fått møtt to av proffene, Marie Albertine og Marius.

– De som har bidratt til denne boken har erfaring med psykisk helsevern fra BUP poliklinikk eller innleggelse, og mange har også erfaring fra psykisk helsearbeid i kommunen, sier Marie Albertine.

Trygghet er nøkkelen

Hun forteller at mange av rådene i boken går igjen.

– De som har bidratt, har ulike erfaringer og er fra forskjellige steder i hele landet. Likevel er det mange råd og tilbakemeldinger som går igjen.

– Det er grunnleggende svar om hvordan psykisk helsevern må jobbe for at unge skal få hjelp de opplever som nyttig. Ting som må ligge til grunn for at hjelpen skal kjennes tryggere, sier Marius.

Begge forteller at opplevelsen av trygghet er en forutsetning for å kunne ha gode møter med psykisk helsevern.

– Er det ikke trygt, kan vi ikke åpne oss. Hvis vi ikke får åpnet oss helt, eller ikke får til å være ærlige, vil ikke møtet ha noe for seg, sier Marie Albertine.

– Voksne kan godt si at det er trygt, men målet er at det skal oppleves trygt for oss som er i situasjonen, sier hun videre.

Begge mener at boken kan gi dem som jobber med barn og unge ny kunnskap og verktøy de kan trenge.

Med hjertet først og kunnskap i sekken

I Norge er det enighet om at «brukerkunnskap» skal inngå i kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Bokredaktør Heidi Brynildsen Grande sier at det hittil har vært lite synlig i utdanninger og faglige arrangementer. Så vidt Forandringsfabrikken vet, er det første gang unge i psykisk helsevern er forfattere av en bok til studenter og fagfolk.

Proffene sier at det er rart at en kan utdanne barneverns­pedagoger, barneleger og psykologer som skal jobbe med barn og unge, uten å vite hva barn og unge synes fungerer.

– Hva oppleves trygt for oss? Vi ber om trygghet, men hva er trygt? Det burde være en selvfølge at studentene får lære erfaringer og råd om dette fra oss som har kjent systemene på kroppen, sier Marius.

Han forteller om hva som må til for at hjelpen skal kjennes trygg og nyttig.

– Vi må møte en vi kan stole på. Vi trenger å kjenne den vi snakker med. At de er seg selv, senker skuldrene. Vi kan ikke gå inn der og møte et steinansikt som skal «fikse oss», sier han.

– Vi trenger voksne som møter oss med varme, sier Marie Albertine.

– I møtet med oss må de ha hjertet fremst. Det er viktigst. Så kan de heller ha fagkunnskapen i ryggsekken og hente den frem når de trenger det, sier Marius.

Tydelig informasjon er også med på å bygge opp tryggheten og tilliten hos barn og unge. De trenger oversikt. Og noen spørsmål går igjen: Det jeg sier nå, hvor går det hen? Hvem får vite det jeg har sagt? Hva bruker du dette til? Sies dette til foreldrene mine eller ikke?

– Dette handler om samarbeid. Skal situasjonen oppleves trygg, trenger vi at vi er fagpersonens nærmeste samarbeidspartner. Vi må løse situasjonen sammen, sier Marie Albertine.

Se det som ligger bakenfor

Mange barn og unge forteller at det er mye unødvendig fokus på hvordan de viser at de har det vondt.

– De voksne kaller det gjerne symptomer. Vi kaller det helst smerteuttrykk, sier de.

Det kan vise seg ved for eksempel spisevegring, raseriutbrudd, selvskading eller ved at en hører stemmer. Barn og unge ønsker at fagpersonene skal forstå at smerteutrykkene er reaksjoner.

– Vi trenger at fagfolk kommer bakenfor. Hva ligger bak smerteutrykkene? Og så må det være trygt å snakke om det, sier Marie Albertine.

– Når fagfolk fokuserer for mye på diagnoser og symptomer, kan det føles som om de er mest opptatt av det de ser på overflaten. Kommer de ikke bakenfor, handler altfor mye om smerteuttrykkene. Da får man ikke jobbet med det som faktisk gjør vondt, og det er stor fare for at hvis et smerteuttrykk blir svakere eller forsvinner så kommer et nytt smerteuttrykk. Da får man det ikke bedre inni seg videre i livet, sier han.

Et BUP-tilbud som kjennes trygt

Redaktør Grande forteller at Forandringsfabrikken har hatt et tett samarbeid med psykiske helsetjenester over hele landet for å finne ut hvordan Norge kan få et psykisk helsevern for barn og unge som kjennes trygt og nyttig for de som bruker det.

Fagutviklingsarbeidet MITT LIV Psykisk helse resulterte i 2018 i anbefalinger til god praksis for et psykisk helsevern som kjennes samarbeidende, trygt og nyttig for barn.

– Noe av bakgrunnen for denne boken er at Norge vet lite om hvordan BUP oppleves av dem som skal få hjelp der.

Hun sier at forskningen på feltet ofte dreier seg om hva slags effekt ulike behandlingsmetoder har på noen symptomer. Den har sjelden spurt barn og unge selv om de faktisk opplever behandlingen som god hjelp i sitt eget liv.

– Vi løfter frem oppsummerte erfaringer og råd fra barn og unge. I boken er de skrevet sånn at vi håper de oppleves konkrete og anvendelige for studenter, helsepersonell og andre med interesse for tema, sier hun.

I boken har de 104 unge svart på spørsmål om hva de opplever har vært nyttig i deres møter med psykisk helsevern, hva som ikke har vært nyttig, og hva som er deres viktigste råd.

Avgjørende kunnskap

Grande forteller at Forandringsfabrikken jevnlig er med i undervisning på ulike utdanningsinstitusjoner, blant annet ved profesjonsstudiene i psykologi i Oslo, Tromsø og Bergen. Da er ofte fire-fem ungdommer med.

– De gjør da kunnskapsformidling på vegne av alle som har delt erfaringer og gitt råd i våre undersøkelser. Vi ser at budskapet når inn til studentene på en helt annen måte når ungdommene selv forteller. Det er viktig at det skal komme rett fra dem. Ikke enkelthistorier, men oppsummert kunnskap fra mange, sier hun.

Hun trekker frem viktigheten av at bokens bidragsytere er ute i BUP akkurat nå.

– Dette er kunnskap fra dagens psykisk helsevern. De fleste av de unge som har bidratt i boken går til BUP nå, de andre gjorde det for kort tid siden. Dette er fersk kunnskap.

Hun sier at det er avgjørende at fremtidens behandlere i psykisk helsevern får denne kunnskapen, hvis de skal jobbe på en måte som barn og unge opplever som nyttig.

– Både BUP-ledere vi samarbeider med og studenter vi møter mener erfaringer og råd fra de som de skal jobbe med trengs på studiene. Det bør inn så tidlig som mulig, så studentene har dette med seg gjennom studiet.

Når proffene har snakket for studenter som er på siste semester etter seks år på universitetet, sier de ofte «hvorfor har vi ikke fått høre dette før»? Hun forteller at disse studentenes ønsker er én av grunnene til at boken er laget.

– Mange av studiestedene har allerede tatt boken godt imot, og vi håper så mange studier som mulig vil ha boken på pensum. Psykiskhelse­Proffene bidrar også gjerne i undervisningen i relevante emner, avslutter hun.

Redaksjonen anbefaler

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det er ikke grunnlag for å hevde at uforpliktende sex fører til narsissisme

  • Ytringer

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025