• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Kvinnelig pasient døde av overdose på akuttpsykiatrisk døgnpost

12 dager etter at kvinnen ble innlagt, ble hun funnet livløs på sitt eget rom. En senere granskning og obduksjon konkluderte med at dødsfallet skyldtes legemiddelforgiftning.

LEGEMIDDELFORGIFTNING: Dagen før hun ble funnet livløs, ble den kvinnelige pasienten blant annet gitt injeksjoner med zuclopentixolacetat og diazepam, som regnes for å være svært intensivt. Foto: Ukom.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.08.20  |  Publisert: 12.08.20

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gransket dødsfallet til en ung kvinne som døde mens hun var innlagt på en akuttpsykiatrisk døgnpost.

Obduksjonsrapporten konkluderte med at dødsfallet skyldtes bivirkninger fra flere ulike legemidler – et utfall som muligens kunne vært unngått med bedre medisinsk oppfølging, skriver Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (NKROP).

Pasienten var innlagt i 12 dager før hun ble funnet livløs på en madrass på gulvet på skjermingsrommet. Det akuttmedisinske teamet lyktes ikke med å gjenopplive henne.

Dødsfallet fant sted våren 2019.

Ønsket selv hjelp

Ukom er en uavhengig, statlig virksomhet som har i oppdrag å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten i Norge.

I deres granskningsrapport står det at pasienten tidligere var diagnostisert med schizoaffektiv lidelse, og trippel-X-syndrom (kromosomforstyrrelse), med en lett psykisk utviklingshemming.

Familien til pasienten opplyser i rapporten at de ikke kjenner seg igjen i journalbeskrivelsen av henne som lett psykisk utviklingshemmet.

Pasienten skal ha sovet dårlig i tiden før innleggelsen, og hun ønsket selv hjelp fra spesialhelsetjenesten. Hun har tidligere vært innlagt på psykiatrisk avdeling, og en av søsknene hennes fulgte henne til den siste innleggelsen.

Ved innleggelsessamtalen ble hun vurdert som klar og orientert, men noe emosjonelt oppspent. Hun fikk også olanzapin 15 mg i tre dager og zolpidem 5 mg om kvelden for å forsterke innsovningen.

Etter en dag utviste hun manisk adferd, og blir dermed sendt til skjerming.

Dårlige forhold på skjermingsenheten

Ifølge granskningsrapporten var de fysiske forholdene ved skjermingsenheten svært dårlige, og lite egnet for pasienten. Lokalene blir omtalt som fengselslignende, med dårlig akustikk og uten egnet oppholdsrom.

Videre skal rommene ha vært skitne, og vinduene svært tilsmusset. Problemer med støy førte også til at pasientens seng ble fjernet, og hun ble nektet å forlate rommet på grunn av uroen hun utviste.

Ukom påpeker at forholdene på skjermingsenheten i liten grad ivaretar pasientens verdighet. Det er sjeldent andre enn pasientene og helsearbeidere som ser disse enhetene fra innsiden, og det er lett å bli «husblind», skriver NKROP.

Ukom legger frem flere metoder for å bedre evalueringen av forholdene på enheten, blant annet at den øverste lederen i helseforetaket er sammen med pasienten eller brukeren hele eller store deler av en dag, for å tydeligere se enheten fra deres perspektiv.

Ble gitt intensiv medisinsk behandling dagen før dødsfallet

I løpet av de nesten to ukene pasienten var innlagt, var hun utendørs to ganger.

Utover oppholdet var tilstanden hennes preget av mye uro, lite søvn og vrangforestillinger. Noen medikamenter, som oksazepam og diazepam, så ut til å ha en viss beroligende effekt.

Dagen før pasientens død var preget av mye uro, og hun måtte følges av helsepersonell hele tiden.

I 13-tiden ble hun gitt injeksjoner både med zuclopentixolacetat 100 mg og diazepam 10 mg, som beskrives i rapporten som intensiv og til dels risikofylt, og som brukes mot de mest alvorlige tilfellene av manisk psykose.

På kvelden før innsovning fikk hun diazepam 10 mg og zolpidem 10 mg. Ved tilsyn kl. 04:30 sov hun og pustet rolig, men ved vekking kl. 07:15 var hun livløs. Hun erklærtes død kl. 08:00.

Hadde kontakt med minst 41 helsearbeidere

Granskningsrapporten tydeliggjør at det foreligger forbedringspotensialet.

Spesielt somatisk observasjonskompetanse og fysiske forhold på skjermingsenheten trekkes frem.

Det er avgjørende at personer med ansvar for å observere pasienten har god nok kunnskap om medisineringen som gis og kan reagere ved forverring av den somatiske tilstanden, skriver NKROP.

Mer enn 41 helsearbeidere skal ha hatt kontakt med pasienten under oppholdet.

Rapporten er på til sammen 64 sider, og gir en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet, medisinbruk, samt pasientbakgrunn og granskningsvurdering.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026