• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

Psykologiske tiltak kan hjelpe mennesker med somatisk sykdom

Om lag halvparten av befolkningen må regne med å få en kronisk sykdom innen de passerer femti år. For mange blir dette en mental så vel som fysisk omstilling.

HELSEPSYKOLOGI: Helsepsykologisk kunnskap bør i større grad tas i bruk av helsepersonell, mener Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang, psykolog­spesialister ved Diakonhjemmet Sykehus og forfattere av boken Håndbok i klinisk helsepsykologi. Foto: Ingrid Schou.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 14.08.19  |  Publisert: 14.08.19

 

NY BOK: Håndbok i klinisk helsepsykologi: For deg som behandler pasienter med somatisk sykdom og skade (Fagbokforlaget, 2019).

FORFATTERE:  Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang er psykolog­spesialister ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

Mange pasienter trenger hjelp til å mestre smerter, utmattelse, søvnproblemer og psykiske plager i kjølvannet av sykdom.

Kroppen kan føles fremmed, og på samme tid er den kanskje mer tilstedeværende enn noen gang. I tillegg påvirkes tanker, følelser, relasjoner og roller. Prioriteringer endres, og familie- og arbeidssituasjonen kan forandre seg.

Kronisk sykdom

Å stå overfor en sykdom som ikke vil slippe taket, kan kreve en helomvending, både fysisk og mentalt, av den som rammes.

Om lag halvparten av befolkningen må regne med å få en kronisk sykdom innen de passerer femti år. Det kan være diabetes, kreftsykdom, hjerte- og karsykdom, revmatisk sykdom eller magetarmsykdom.

En ny bok gir kunnskap om godt dokumenterte helsepsykologiske metoder som helsepersonell kan bruke når de møter pasienter med somatiske sykdommer og plager.

Det er fire psykologspesialister ved Diakonhjemmet Sykehus –Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang – som har skrevet boken Håndbok i klinisk helsepsykologi, som nylig kom ut Fagbokforlaget.

– Kunnskapen bør brukes

– Med dagens sykdomsbilde er det ekstra viktig å kunne styrke pasientens evne til å mestre sykdom, og til å leve med den. Vi ønsker at boken skal supplere og bidra til behandlingen av pasienter med fysiske sykdommer og skader, sier en av forfatterne, Torkil Berge, til Psykologisk.no.

– Helsepsykologisk forskning har gjennom mange år gitt oss et vell av kunnskap om psykologiske tiltak som kan være til hjelp. Den kunnskapen bør brukes, sier han.

Boken bygger på kunnskap fra helsepsykologisk forskning og på klinisk erfaring forfatterne selv har fått gjennom arbeidet ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

En balansegang

Ved kroniske sykdommer er mange vanskelige balanseganger å mestre, forteller Berge.

– Det handler om å gi sykdom en passe mengde oppmerksomhet. Du må gi sykdommen oppmerksomhet og ta nødvendige hensyn, hvis ikke kan du bli sykere. Ved for eksempel diabetes kan det gå på livet løs. Men gir du sykdommen og begrensningene for mye oppmerksomhet, kan livet og alt som er viktig for deg komme i skyggen, sier han.

De fire forfatterne har vært spesielt opptatt av å beskrive psykologiske tiltak som kan hjelpe for ulike typer sykdommer og plager med kroppen, som for eksempel langvarige smerter, vedvarende utmattelse, søvnvansker og magetarmplager. Dessuten har det vært viktig å få frem betydningen av å forebygge psykiske plager i kjølvann av somatisk sykdom.

– Hvordan jobber en med for eksempel langvarige smerter?

– Da snakker vi med pasienten og forsøker å kartlegge smertene. Hvordan pasienten forstår og opplever dem, på hvilken måte smertene påvirker funksjon, hva pasienten unnlater å gjøre på grunn av smertene, og hva som eventuelt hjelper, sier Berge.

Onde sirkler

Smerter gjør vondt, og da er det naturlig at en prøver å unngå aktiviteter som kan gjøre smertene verre.

– Det er lett å komme inn i onde sirkler der måten en mestrer smertene på, for eksempel med passivitet og unngåelse, bidrar til å forsterke dem. Unngåelsesmønstret gjør at en mister verdifulle aktiviteter, sier han.

Berge forklarer at økt oppmerksomhet på smerten dessuten øker «smerteporten». Da fyres det enda flere smerteimpulser opp til hjernen.

– En av oppgavene våre er å bidra til at pasienten får en hensiktsmessig smerteforståelse, og gi pasienten verktøy for å håndtere smertene på best mulig måte. En trenger strategier for å støtte seg selv. Å leve med plager som aldri gir seg kan være utfordrende for selvfølelsen og identiteten, sier han.

Et supplement i behandlingen

Berge forteller at det har vært viktig for forfatterne å få frem at klinisk helsepsykologi, både kunnskapen og tiltakene, kan tas i bruk av alle profesjonsgrupper både i førstelinje- og spesialisthelsetjenesten.

Boken er derfor skrevet i du-form til behandlere.

– Vi skriver til deg som behandler pasienter med somatisk sykdom og skade. Vi har undervist og samarbeidet med mange andre helseprofesjoner som er svært interessert i psykologiske tiltak for sine pasienter, som et supplement til annen behandling og pleie.

De mener boken passer også for studenter på vei ut i yrker som lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom.

Opp mot ti prosent av landets fastleger har tatt en tilrettelagt utdanning i kognitiv atferdsterapi, og denne tilnærmingen er også blitt en vanlig del av tilbudet ved rehabiliteringsinstitusjoner over hele landet.

– Det er svært positivt, og det sier noe om interessen for psykologiske tiltak også i den somatiske helsetjenesten. En har et ønske om å styrke mestring hos pasienter med ulike sykdommer og skader, sier han.

Hjertesykdom og psyken

Boken har egne kapitler om sykdommer som rammer mange, som hjertesykdom, kreft og diabetes.

– Får en hjerteproblemer, er det vanlig å få noen mørke tanker. Men når de tunge og energitappende tankene og følelsene vedvarer over tid, kan det være at pasienten har utviklet depressive symptomer. Depresjon ved sykdom må ikke normaliseres, men må fanges opp og behandles. Forebyggende tiltak er også viktige, sier han.

Berge forteller at depresjon er en tilleggsbyrde som kan forverre sykdom og hindre tilfriskning og rehabilitering.

– Det er viktig at de som har hjertesykdom og får symptomer på depresjon, tar symptomene på alvor. Det må gjøres noe med, og enkle tiltak kan ha stor effekt. Depressive symptomer er faktisk en risikofaktor for død ved hjertesykdom, sier han.

– Hvis du er hjertesyk og deprimert, blir det ekstra vanskelig med etterlevelse av behandling. Det kan være krevende å ta medisinene du trenger eller å gjennomføre det fysioterapeuten sier at du skal gjøre.

Han forteller at depresjon også fører med seg andre risikofaktorer. Det kan bli vanskeligere å slutte røyke, eller å drive med fysisk trening. Noen ganger kan det være mer alkohol i bildet.

– Når en er deprimert, blir det også vanskeligere å bruke nettverket sitt og ta imot hjelp. Det er lett å heller isolere seg og bli passiv. Vi vet også at depresjon er med på å svekke selve den kroppslige motstandskraften ved sykdom, sier Berge.

Energityver og energigivere

Vedvarende utmattelse (fatigue) er vanlig ved mange sykdommer, som revmatisk sykdom, MS, kreft, diabetes, magetarmsykdom, kronisk utmattelsessyndrom (ME) og i etterkant av hjerneslag.

– Tiltakene ved utmattelse går på å få en oversikt over hverdagen. Hva tar og gir energi i ditt liv? Vi jobber systematisk med å både kartlegge og planlegge aktivitet, med mål om bedre balanse mellom aktivitet og hvile. Vi bruker mentale strategier for at en skal kunne bli en konstruktiv støttespiller til seg selv, og vi legger strategier ved kvernetanker. Disse er store energityver for mange, sier han.

I dette arbeidet viser forfatterne til de amerikanske psykologene Deci og Ryans selvbestemmelsesteori.

– Alle mennesker har ifølge denne teorien tre universelle psykologiske behov. Dette gjelder alle mennesker, uansett alder og kultur, forklarer Berge.

Han forteller at det første behovet er tilhørighet. Alle ønsker å høre til. Det andre behovet er mestringsfølelse, opplevelsen av å duge. Det tredje går på autonomi, at du føler at du bestemmer over ditt eget liv og har valgmuligheter, til tross for sykdommen.

– Dette er noe vi går nærmere på i boken. Hvordan sykdom og skade kan svekke muligheten for å få dekket disse behovene, og hvordan behandling kan legges til rette for å styrke pasientens funksjon og mestring på disse områdene, sier han.

– Sykdom medfører ofte et stort behov for prioriteringer, der en må omstille seg for å leve et så godt liv som mulig, avslutter Berge.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025