FORFATTERE:  Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang er psykolog­spesialister ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

Mange pasienter trenger hjelp til å mestre smerter, utmattelse, søvnproblemer og psykiske plager i kjølvannet av sykdom.

Kroppen kan føles fremmed, og på samme tid er den kanskje mer tilstedeværende enn noen gang. I tillegg påvirkes tanker, følelser, relasjoner og roller. Prioriteringer endres, og familie- og arbeidssituasjonen kan forandre seg.

Kronisk sykdom

Å stå overfor en sykdom som ikke vil slippe taket, kan kreve en helomvending, både fysisk og mentalt, av den som rammes.

Om lag halvparten av befolkningen må regne med å få en kronisk sykdom innen de passerer femti år. Det kan være diabetes, kreftsykdom, hjerte- og karsykdom, revmatisk sykdom eller magetarmsykdom.

En ny bok gir kunnskap om godt dokumenterte helsepsykologiske metoder som helsepersonell kan bruke når de møter pasienter med somatiske sykdommer og plager.

Det er fire psykologspesialister ved Diakonhjemmet Sykehus –Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang – som har skrevet boken Håndbok i klinisk helsepsykologi, som nylig kom ut Fagbokforlaget.

– Kunnskapen bør brukes

– Med dagens sykdomsbilde er det ekstra viktig å kunne styrke pasientens evne til å mestre sykdom, og til å leve med den. Vi ønsker at boken skal supplere og bidra til behandlingen av pasienter med fysiske sykdommer og skader, sier en av forfatterne, Torkil Berge, til Psykologisk.no.

– Helsepsykologisk forskning har gjennom mange år gitt oss et vell av kunnskap om psykologiske tiltak som kan være til hjelp. Den kunnskapen bør brukes, sier han.

Boken bygger på kunnskap fra helsepsykologisk forskning og på klinisk erfaring forfatterne selv har fått gjennom arbeidet ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

En balansegang

Ved kroniske sykdommer er mange vanskelige balanseganger å mestre, forteller Berge.

– Det handler om å gi sykdom en passe mengde oppmerksomhet. Du må gi sykdommen oppmerksomhet og ta nødvendige hensyn, hvis ikke kan du bli sykere. Ved for eksempel diabetes kan det gå på livet løs. Men gir du sykdommen og begrensningene for mye oppmerksomhet, kan livet og alt som er viktig for deg komme i skyggen, sier han.

De fire forfatterne har vært spesielt opptatt av å beskrive psykologiske tiltak som kan hjelpe for ulike typer sykdommer og plager med kroppen, som for eksempel langvarige smerter, vedvarende utmattelse, søvnvansker og magetarmplager. Dessuten har det vært viktig å få frem betydningen av å forebygge psykiske plager i kjølvann av somatisk sykdom.

– Hvordan jobber en med for eksempel langvarige smerter?

– Da snakker vi med pasienten og forsøker å kartlegge smertene. Hvordan pasienten forstår og opplever dem, på hvilken måte smertene påvirker funksjon, hva pasienten unnlater å gjøre på grunn av smertene, og hva som eventuelt hjelper, sier Berge.

Onde sirkler

Smerter gjør vondt, og da er det naturlig at en prøver å unngå aktiviteter som kan gjøre smertene verre.

– Det er lett å komme inn i onde sirkler der måten en mestrer smertene på, for eksempel med passivitet og unngåelse, bidrar til å forsterke dem. Unngåelsesmønstret gjør at en mister verdifulle aktiviteter, sier han.

Berge forklarer at økt oppmerksomhet på smerten dessuten øker «smerteporten». Da fyres det enda flere smerteimpulser opp til hjernen.

– En av oppgavene våre er å bidra til at pasienten får en hensiktsmessig smerteforståelse, og gi pasienten verktøy for å håndtere smertene på best mulig måte. En trenger strategier for å støtte seg selv. Å leve med plager som aldri gir seg kan være utfordrende for selvfølelsen og identiteten, sier han.

Et supplement i behandlingen

Berge forteller at det har vært viktig for forfatterne å få frem at klinisk helsepsykologi, både kunnskapen og tiltakene, kan tas i bruk av alle profesjonsgrupper både i førstelinje- og spesialisthelsetjenesten.

Boken er derfor skrevet i du-form til behandlere.

– Vi skriver til deg som behandler pasienter med somatisk sykdom og skade. Vi har undervist og samarbeidet med mange andre helseprofesjoner som er svært interessert i psykologiske tiltak for sine pasienter, som et supplement til annen behandling og pleie.

De mener boken passer også for studenter på vei ut i yrker som lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut og sosionom.

Opp mot ti prosent av landets fastleger har tatt en tilrettelagt utdanning i kognitiv atferdsterapi, og denne tilnærmingen er også blitt en vanlig del av tilbudet ved rehabiliteringsinstitusjoner over hele landet.

– Det er svært positivt, og det sier noe om interessen for psykologiske tiltak også i den somatiske helsetjenesten. En har et ønske om å styrke mestring hos pasienter med ulike sykdommer og skader, sier han.

Hjertesykdom og psyken

Boken har egne kapitler om sykdommer som rammer mange, som hjertesykdom, kreft og diabetes.

– Får en hjerteproblemer, er det vanlig å få noen mørke tanker. Men når de tunge og energitappende tankene og følelsene vedvarer over tid, kan det være at pasienten har utviklet depressive symptomer. Depresjon ved sykdom må ikke normaliseres, men må fanges opp og behandles. Forebyggende tiltak er også viktige, sier han.

Berge forteller at depresjon er en tilleggsbyrde som kan forverre sykdom og hindre tilfriskning og rehabilitering.

– Det er viktig at de som har hjertesykdom og får symptomer på depresjon, tar symptomene på alvor. Det må gjøres noe med, og enkle tiltak kan ha stor effekt. Depressive symptomer er faktisk en risikofaktor for død ved hjertesykdom, sier han.

– Hvis du er hjertesyk og deprimert, blir det ekstra vanskelig med etterlevelse av behandling. Det kan være krevende å ta medisinene du trenger eller å gjennomføre det fysioterapeuten sier at du skal gjøre.

Han forteller at depresjon også fører med seg andre risikofaktorer. Det kan bli vanskeligere å slutte røyke, eller å drive med fysisk trening. Noen ganger kan det være mer alkohol i bildet.

– Når en er deprimert, blir det også vanskeligere å bruke nettverket sitt og ta imot hjelp. Det er lett å heller isolere seg og bli passiv. Vi vet også at depresjon er med på å svekke selve den kroppslige motstandskraften ved sykdom, sier Berge.

Energityver og energigivere

Vedvarende utmattelse (fatigue) er vanlig ved mange sykdommer, som revmatisk sykdom, MS, kreft, diabetes, magetarmsykdom, kronisk utmattelsessyndrom (ME) og i etterkant av hjerneslag.

– Tiltakene ved utmattelse går på å få en oversikt over hverdagen. Hva tar og gir energi i ditt liv? Vi jobber systematisk med å både kartlegge og planlegge aktivitet, med mål om bedre balanse mellom aktivitet og hvile. Vi bruker mentale strategier for at en skal kunne bli en konstruktiv støttespiller til seg selv, og vi legger strategier ved kvernetanker. Disse er store energityver for mange, sier han.

I dette arbeidet viser forfatterne til de amerikanske psykologene Deci og Ryans selvbestemmelsesteori.

– Alle mennesker har ifølge denne teorien tre universelle psykologiske behov. Dette gjelder alle mennesker, uansett alder og kultur, forklarer Berge.

Han forteller at det første behovet er tilhørighet. Alle ønsker å høre til. Det andre behovet er mestringsfølelse, opplevelsen av å duge. Det tredje går på autonomi, at du føler at du bestemmer over ditt eget liv og har valgmuligheter, til tross for sykdommen.

– Dette er noe vi går nærmere på i boken. Hvordan sykdom og skade kan svekke muligheten for å få dekket disse behovene, og hvordan behandling kan legges til rette for å styrke pasientens funksjon og mestring på disse områdene, sier han.

– Sykdom medfører ofte et stort behov for prioriteringer, der en må omstille seg for å leve et så godt liv som mulig, avslutter Berge.