• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Godt nok, er det bra nok? En øvelse i anti-perfeksjonisme*

Vi burde alle forsøke å omfavne det som er uperfekt ved oss selv, våre medmennesker og våre omgivelser, skriver Eirik Hørthe.

STERKT ØYEBLIKK: Tusenkunstneren Patti Smith får jernteppe på scenen under nobelprisutdelingen i 2016 og må avbryte sin sangopptreden midtveis, skriver Eirik Hørthe. Foto: Nobelprize.org.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  Publisert: 26.06.19

Da jeg var 17 år, hadde jeg en samtale som har slått seg leir i tankene mine. Jeg satt i en svart, knirkende skinnstol på psykologens kontor. Vi hadde en samtale om perfeksjonisme. Psykologen min hadde akkurat beskylt meg for å være en perfeksjonist. Hun skulle ønske jeg kunne gi litt mer faen. Jeg så på henne med trass i øyne, og svarte med en overbevisning som bare hører tenårene til: «Selvfølgelig er jeg en perfeksjonist! Hva i all verden er vitsen med å gjøre noe som helst, hvis du skal gjøre det halvveis?»

Psykologens ord hadde ingen plass i mitt verdensbilde. «Å gi litt faen» var det samme som å gi opp – resignere, tape. På skolen skulle karakterene være høye. Hvert ytret ord skulle være gjennomtenkt, eller forgå i stillhet: typisk flink gutt-syndrom (en sammensetning av ord som høres merkelig ut i et samfunn som tror det bare finnes flinke piker).

«Har ikke du også alltid lyst til å gjøre ditt beste?» konfronterte jeg psykologen. Da sa hun noe som jeg har blitt mer og mer tilhenger av: «Jo, det tror jeg alle mennesker har, men jeg tror ikke det finnes noe som er perfekt her i livet – verken perfekte liv eller perfekte forhold. Jeg tror derimot det finnes perfekte øyeblikk, men disse øyeblikkene kan ikke tvinges fram.»

Et kontrollbehov som er ute av kontroll

Jeg har grunnet mye på perfeksjon etter denne samtalen hos psykologen. Jeg tror ønsket om perfeksjon handler om menneskets behov for trygghet og forutsigbarhet i en verden hvor vi er prisgitt tilfeldigheter og meningsløse katastrofer.

Det er så mye vi ikke kan kontrollere her i livet, verken hvor vi blir født, hvem som er foreldrene våre eller hvilke gener vi blir tildelt. Vi kontrollerer verken skyene på himmelen eller bilen i motsatt kjørefelt. Vi kan således dø om 30 år eller 30 sekunder.

Etter mitt skjønn er ønsket om perfeksjon en protest mot livets usikkerhet: Vi klamrer oss fast til de få variablene vi faktisk kan kontrollere for å oppleve en grad av mestring i et likegyldig univers som ikke bryr seg om menneskeslektens håp og drømmer.

Perfekte overflater

Jeg jogget nylig forbi en fantastisk statue av Damian Hirst, som kan fungere som en metafor for perfeksjonens natur. Statuen heter Anatomy of an Angel og står plassert på tyskertrappa i Ekebergparken. Statuen forestiller en engel. Engelens høyere profil er vakker og blankpolert: et nydelig kvinneansikt med et blikk som uttrykker harmoni og sinnsro – alt det vi forventer av gudenes sendebud.

Engelens venstre profil er langt mer interessant. Kunstneren har strippet kvinnen for sin perfekte overflate, slik at skapningens anatomi kommer til syne: Muskler, sener og tarmer skaper en slående kontrast til engelens blankpolerte høyere side. Jeg synes dette er et godt bilde på perfeksjonens natur: Det perfekte lever på overflaten, vi behøver ikke å kutte dypt før vi blottlegger livets kaos og selvmotsigelser. På samme måte trenger vi heller ikke å kutte dypt i perfekte fasader på Instagram og Facebook før vi treffer eksistensens marg og bein: usikkerhet, smerte, feilskjær og misnøye. Byrder vi alle må bære gjennom livet.

Mot til å være «feiltastisk»

Vi burde alle forsøke å omfavne det som er uperfekt ved oss selv, våre medmennesker og våre omgivelser. Vi må kultivere en personlig vilje til å feile og en kollektiv aksept for feilskjær. Å kunne si som Thomas Edison, «jeg har ikke feilet, jeg har bare funnet 10 000 måter som ikke fungerer».

Journalist og forfatter Kathrine Aspaas bruker ordet «feiltastisk» (en norsk oversettelse av det amerikanske uttrykket «flawsome») for å beskrive viljen til å feile: Denne evnen til å tolke livets tilbakegang som en mulighet for læring. Man må derimot være modig for å være feiltastisk i et samfunn som dyrker perfeksjon. Vi er omringet av blankpolerte overflater og feilfrie fasader. Vi blir bombardert av retusjerte kropper, heltemodige livshistorier og glamorøse levevilkår. Jeg er takknemlig overfor alle mennesker som makter å være en motvekt til blankpolerte overflater, selv om jeg ikke nødvendigvis alltid er en av dem.

Perfeksjon er en protest mot livets usikkerhet.

Et av mine favorittøyeblikk på TV fant sted under utdelingen av Nobelprisen i litteratur i 2016. Tusenkunstneren Patti Smith får jernteppe på scenen og må avbryte sin sangopptreden midtveis. Hun er tydelig påvirket av situasjonen, vender seg mot publikum, og sier «Beklager. Kan vi starte den seksjonen på nytt, jeg er så nervøs».

Hele salen applauderer.

Sjeldent har en applaus vært mer fortjent. Det krever mot å vise sårbarhet i møte med feilskjær, spesielt når hele verden er tilskuere. Alle som mestrer dette vågestykket burde hylles for sin innsats. Jeg håper flere og flere mennesker vil våge å følge eksempelet til Patti Smith, og vise mot til å være «feiltastiske» i en verden som er rotete og kaotisk.

[Teksten fortsetter under videoen.]

*Jeg synes det var veldig dumt å forsøke å skrive en perfekt tekst om farene ved perfeksjonisme. Jeg har derfor valgt å skrive en kjapp skisse til en artikkel. Teksten er usammenhengende og har helt sikkert masse skrivefeil når jeg sender den fra meg til Psykologisk.no. Jeg har ikke slått opp i tunge bøker, ei heller søkt støtte i forskningslitteraturen. Sitater er gjengitt etter hukommelse og referanseliste uteblir. Hver og en får bestemme om resultatet er «feiltastisk» eller fullstendig bortkastet spalteplass. Jeg er selv usikker. Det får stå til.

Siste saker

– Livet oppsto på kanten av kaos

  • Nyheter, Pia og psyken, Podkaster

Lege fikk begrenset autorisasjon etter å ha gitt pasientene ketamin. Måneder senere ble ketamin godkjent som behandling

  • Nyheter

Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sprer du giftig positivitet? Fire spørsmål kan avsløre deg

  • Nyheter, Pluss

Folk ble mer kreative under pandemien

  • Nyheter, Pluss

Hvor livlig fantasi har du? Det kan pupillene dine avsløre

  • Nyheter, Pluss

En religiøs oppdragelse styrker barns tro på mirakler

  • Nyheter, Pluss

Ny folkehelse­kampanje for psykisk helse

  • Nyheter

Folk høye på narsissisme følger sjeldnere pandemirestriksjoner

  • Nyheter, Pluss

Blåbær kan forebygge demens, hevder studie

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Stolthet og fordom – mitt møte med ME

  • Ytringer

Ny rapport viser «betydelige utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge»

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

            De tre søylene for god psykisk helse

              Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        – Psykisk vold dreper kjærlighet

                          Hva skal til for å komme over et traume?

                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                              Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Klar for litt selvmedfølelse i høstmørket?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En klassisk studie av hjernen

                                      • Månedens klassiker

                                      Flertallets makt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Kunsten å ta del i andres glede

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Hva er menneskets natur?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Et julemysterium

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Derfor trenger vi teori

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Du blir hva du velger

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Forebygging av depressive lidelser hos barn og unge – på tvers av arenaer

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Pillepanikk og tallforståelse

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Eirik Hørthe

                                      Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022