De aller fleste har perioder i livet der en sørger. Når en mister noen en er glad i, kan sorgen sette dype spor. Hos noen går disse sporene så dypt at de gjennomborer hele tilværelsen. Sorgen varer lenger enn det sosiale, kulturelle og religiøse normer skulle tilsi. Sorgen betegnes da som «komplisert».

For å avdekke komplisert sorg har amerikanske forskere utviklet et psykologisk verktøy kalt Inventory of Complicated Grief (ICG). Dette er et spørreskjema som skal identifisere mennesker med komplisert sorg. ICG ble utarbeidet i Pittsburgh av Holly G. Prigerson og medarbeidere og oversatt til norsk av Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

For å undersøke måleegenskapene av ICG her i Norge, har forskere fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø gjennomført en undersøkelse med deltakere som har mistet en kjær.

Jens Thimm, psykologspesialist og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, kommer nå sammen med psykologene Maylinn Davidsen, Mie Elsness og Helga Vara med forskningsartikkelen «Reliability, factor structure, and validity of the Inventory of Complicated Grief (ICG) in a general bereaved sample in Norway», hvor de konkluderer med at testen egner seg til bruk i Norge. Artikkelen kan leses i Scandinavian Psychologist.

Sorg som krever behandling

En komplisert sorg innebærer en intens lengsel etter den avdøde, og sterk emosjonell smerte knyttet til tapet også lenge etter dødsfallet. En kan oppleve tristhet, meningsløshet, sinne og skyldfølelse. Det er vanskelig å akseptere tapet, og å komme seg videre.

– Å miste noen en er glad i kan være noe av det mest smertefulle en opplever i livet. For noen kan det bli en stor utfordring å skape en mening som gjør det mulig å leve videre med tapet på en god måte, sier Thimm til Psykologisk.no.

Han understreker at sorg er en naturlig reaksjon på et tap.

– Selv om reaksjonen kan være sterk og vond, klarer de fleste etter hvert å tilpasse seg et liv uten den avdøde. Disse menneskene har ikke behov for noen form for profesjonell oppfølging eller behandling, sier han.

Det finnes imidlertid også mennesker som utvikler langvarig og komplisert sorg.

– Det er først i nyere tid at det har blitt anerkjent at det finnes sorgreaksjoner som krever profesjonell og spesialisert behandling, noe som gjenspeiler seg i innføringen av diagnosen «forlenget sorgforstyrrelse», sier han.

Han forteller videre det er mange faktorer som påvirker hvordan vi håndterer sorg og hvilken mening vi tillegger et tap, inkludert vår egen livshistorie og vårt sosiale miljø, og samfunnet og kulturen vi lever i.

– Når en snakker med noen om sorgen, kommer en ofte inn på temaer som er grunnleggende for den enkelte ­– relasjoner, identitet eller forholdet til døden, sier han.

Flere typer sorg

– Som oftest tenker vi nok på sorg i forbindelse med at et kjært menneske har gått bort. Men sorg kan oppleves i mange andre situasjoner også. Når et forhold tar slutt, ved tap av en arbeidsplass, når en sykdom tar fra deg funksjonsevnen, eller når et kjært menneske «forsvinner» på grunn av demens. Dette er bare noen eksempler, sier han.

Thimm forteller at det finnes en rekke begreper som dekker ulike sorgreaksjoner. 

– Komplisert eller forlenget sorg er en langvarig og intens sorgreaksjon som er så alvorlig at den påvirker fungeringen i hverdagen. Såkalt antisipatorisk eller foregripende sorg er når vi vet at et kjært menneske kommer til å dø, for eksempel på grunn av alvorlig sykdom.

Han forteller at forsinket sorg brukes om sorg som først kommer en stund etter dødsfallet. Videre er fornektet sorg når sorgen ikke anerkjennes av omgivelsene, og en ikke «får lov» til å sørge. Det kan være ved tap av et kjæledyr eller når en mister partneren i et utenomekteskapelig forhold.

– Hvor individuell er en sorgprosess?

– Sorgprosesser er veldig individuelle. Noen kjenner knapt på en sorgreaksjon når et nært menneske dør, og det er like normalt som en sterk reaksjon. Det finnes et stort spekter av sorgreaksjoner, og det er veldig forskjellig hvordan en reagerer, sier han.

Enkelte reaksjoner går igjen.

– Vanlige reaksjoner kan være tristhet, lengsel, nummenhet, sinne, vantro, angst, skyld, lettelse, søvn- og konsentrasjonsproblemer, kroppslig smerte, tretthet, at en ser eller hører den avdøde, og sosial tilbaketrekning, sier han.

Thimm forteller at en ofte leser at alle må gjennom forskjellige stadier i sorgprosessen.

– Slik jeg forstår forskningslitteraturen, finnes det liten empirisk støtte for disse stadiene, sier han.

Tidligere oversett eller feildiagnostisert

Thimm forteller at det er omdiskutert om det bør være en diagnose for komplisert sorg.

– En av fordelene er at det blir økt oppmerksomhet hos leger, psykologer og det øvrige hjelpeapparatet for denne lidelsen, sier han.

Han forteller at en del mennesker som strever med komplisert sorg tidligere kan ha blitt oversett eller feildiagnostisert med depresjon eller angst.

– Forskningen viser at komplisert sorg kan skilles fra disse diagnosene, og at behandling som fokuserer på sorg gir bedre resultater enn behandling for depresjon eller angst hos mennesker med komplisert sorg. Et kartleggingsinstrument som Inventory of Complicated Grief kan bidra til at folk får rett behandling, avslutter han.

Vil du lese mer om verktøyet som måler komplisert sorg? Les artikkelen «Reliability, factor structure, and validity of the Inventory of Complicated Grief (ICG) in a general bereaved sample in Norway» i Scandinavian Psychologist.