• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Måler komplisert sorg

Når nære og kjære dør, kan det føre til en dyp sorg. Noen kommer seg videre – for andre hindrer sorgen livsutfoldelse. Et måleinstrument kan avdekke vedvarende og komplisert sorg som krever profesjonell behandling.

SORG: Det finnes et stort spekter av sorgreaksjoner, og det er helt individuelt hvordan en reagerer. En psykologisk test som måler komplisert sorg, egner seg til bruk i Norge, ifølge forskere ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: AdobeStock / Rawpixel.com.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 29.05.19  |  Publisert: 29.05.19

De aller fleste har perioder i livet der en sørger. Når en mister noen en er glad i, kan sorgen sette dype spor. Hos noen går disse sporene så dypt at de gjennomborer hele tilværelsen. Sorgen varer lenger enn det sosiale, kulturelle og religiøse normer skulle tilsi. Sorgen betegnes da som «komplisert».

For å avdekke komplisert sorg har amerikanske forskere utviklet et psykologisk verktøy kalt Inventory of Complicated Grief (ICG). Dette er et spørreskjema som skal identifisere mennesker med komplisert sorg. ICG ble utarbeidet i Pittsburgh av Holly G. Prigerson og medarbeidere og oversatt til norsk av Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

For å undersøke måleegenskapene av ICG her i Norge, har forskere fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø gjennomført en undersøkelse med deltakere som har mistet en kjær.

Jens Thimm, psykologspesialist og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, kommer nå sammen med psykologene Maylinn Davidsen, Mie Elsness og Helga Vara med forskningsartikkelen «Reliability, factor structure, and validity of the Inventory of Complicated Grief (ICG) in a general bereaved sample in Norway», hvor de konkluderer med at testen egner seg til bruk i Norge. Artikkelen kan leses i Scandinavian Psychologist.

Sorg som krever behandling

En komplisert sorg innebærer en intens lengsel etter den avdøde, og sterk emosjonell smerte knyttet til tapet også lenge etter dødsfallet. En kan oppleve tristhet, meningsløshet, sinne og skyldfølelse. Det er vanskelig å akseptere tapet, og å komme seg videre.

– Å miste noen en er glad i kan være noe av det mest smertefulle en opplever i livet. For noen kan det bli en stor utfordring å skape en mening som gjør det mulig å leve videre med tapet på en god måte, sier Thimm til Psykologisk.no.

Han understreker at sorg er en naturlig reaksjon på et tap.

– Selv om reaksjonen kan være sterk og vond, klarer de fleste etter hvert å tilpasse seg et liv uten den avdøde. Disse menneskene har ikke behov for noen form for profesjonell oppfølging eller behandling, sier han.

Det finnes imidlertid også mennesker som utvikler langvarig og komplisert sorg.

– Det er først i nyere tid at det har blitt anerkjent at det finnes sorgreaksjoner som krever profesjonell og spesialisert behandling, noe som gjenspeiler seg i innføringen av diagnosen «forlenget sorgforstyrrelse», sier han.

Han forteller videre det er mange faktorer som påvirker hvordan vi håndterer sorg og hvilken mening vi tillegger et tap, inkludert vår egen livshistorie og vårt sosiale miljø, og samfunnet og kulturen vi lever i.

– Når en snakker med noen om sorgen, kommer en ofte inn på temaer som er grunnleggende for den enkelte ­– relasjoner, identitet eller forholdet til døden, sier han.

Flere typer sorg

– Som oftest tenker vi nok på sorg i forbindelse med at et kjært menneske har gått bort. Men sorg kan oppleves i mange andre situasjoner også. Når et forhold tar slutt, ved tap av en arbeidsplass, når en sykdom tar fra deg funksjonsevnen, eller når et kjært menneske «forsvinner» på grunn av demens. Dette er bare noen eksempler, sier han.

Thimm forteller at det finnes en rekke begreper som dekker ulike sorgreaksjoner. 

– Komplisert eller forlenget sorg er en langvarig og intens sorgreaksjon som er så alvorlig at den påvirker fungeringen i hverdagen. Såkalt antisipatorisk eller foregripende sorg er når vi vet at et kjært menneske kommer til å dø, for eksempel på grunn av alvorlig sykdom.

Han forteller at forsinket sorg brukes om sorg som først kommer en stund etter dødsfallet. Videre er fornektet sorg når sorgen ikke anerkjennes av omgivelsene, og en ikke «får lov» til å sørge. Det kan være ved tap av et kjæledyr eller når en mister partneren i et utenomekteskapelig forhold.

– Hvor individuell er en sorgprosess?

– Sorgprosesser er veldig individuelle. Noen kjenner knapt på en sorgreaksjon når et nært menneske dør, og det er like normalt som en sterk reaksjon. Det finnes et stort spekter av sorgreaksjoner, og det er veldig forskjellig hvordan en reagerer, sier han.

Enkelte reaksjoner går igjen.

– Vanlige reaksjoner kan være tristhet, lengsel, nummenhet, sinne, vantro, angst, skyld, lettelse, søvn- og konsentrasjonsproblemer, kroppslig smerte, tretthet, at en ser eller hører den avdøde, og sosial tilbaketrekning, sier han.

Thimm forteller at en ofte leser at alle må gjennom forskjellige stadier i sorgprosessen.

– Slik jeg forstår forskningslitteraturen, finnes det liten empirisk støtte for disse stadiene, sier han.

Tidligere oversett eller feildiagnostisert

Thimm forteller at det er omdiskutert om det bør være en diagnose for komplisert sorg.

– En av fordelene er at det blir økt oppmerksomhet hos leger, psykologer og det øvrige hjelpeapparatet for denne lidelsen, sier han.

Han forteller at en del mennesker som strever med komplisert sorg tidligere kan ha blitt oversett eller feildiagnostisert med depresjon eller angst.

– Forskningen viser at komplisert sorg kan skilles fra disse diagnosene, og at behandling som fokuserer på sorg gir bedre resultater enn behandling for depresjon eller angst hos mennesker med komplisert sorg. Et kartleggingsinstrument som Inventory of Complicated Grief kan bidra til at folk får rett behandling, avslutter han.

Vil du lese mer om verktøyet som måler komplisert sorg? Les artikkelen «Reliability, factor structure, and validity of the Inventory of Complicated Grief (ICG) in a general bereaved sample in Norway» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Siste saker

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Tror enkelte har litt for høye tanker om psykologer

  • Nyheter, Pluss

En verktøykasse mot utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Å lese gjør oss til mer reflekterte mennesker i samfunnet

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025