– Det som trigget meg til å forske på par i 20-årsalderen, er at det har skjedd så store samfunnsendringer som påvirker unge voksnes parforhold. Overgangen til voksenlivet er nå en forlenget periode som vi ikke vet så mye om, sier Regine Åbø til Psykologisk.no.
Hun står bak en ny studie i samarbeid med Kristine Rensvik Viddal, Ottar Ness og Eva Langvik, alle tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I en vitenskapelig artikkel skriver de at det finnes lite annen forskning på hvordan unge voksne opplever romantiske relasjoner i vår nyere samtid, og på hva som gjør at de satser eller tviler på parforholdet sitt. Den vitenskapelige artikkelen er nå publisert i Scandinavian Psychologist.
– Samfunnet er preget av flere valgmuligheter, økt likestilling og selvstendighet. Man er også mindre økonomisk avhengig av å ha en partner sammenliknet med tidligere, sier Åbø. Mange bruker lenger tid på utdanning, venter lenger med å få barn, og gifter seg senere.
Parforholdet utvider selvet
I denne kvalitative studien ble 10 personer i alderen 20 til 29 år intervjuet. De var alle i et forhold som hadde vart i minst seks måneder.
Svarene fra informantene tyder på at ønsket om å utvikle seg som menneske, står sentralt. Dette gir også pekepinn om hva som kan forbedre eller svekke parforhold blant dagens unge voksne.
Å gå inn i et parforhold skaper en utvidelse av selvet. Man får en opplevelse av å bli noe mer enn sitt tidligere selv. «Vi-et» er en annen betegnelse på paridentiteten som skapes. Åbø siterer en av deltagerne i studien:
Man fungerer litt mer som en organisme, enn bare andre romkamerater. Å ha noen i livet mitt som er som alltid er der med meg. Jeg føler meg bare som en utvidet organisme da.
– Dette viser at parene opplever å bli noe mer sammen, sier Åbø.
Tre kjennetegn på et sterkt parforhold
Åbø forteller at særlig tre faktorer ser ut til å fremme vi-et og forbedre parforholdet i vår samtid.
1. Sårbarhet. Det er viktig å gjøre seg sårbar. Det å våge å dele noe vanskelig med den andre skaper tillit, og gjør at vi utvikler oss som mennesker. Dette styrker også ønsket om å bli i forholdet. En smittende effekt kan oppstå slik at den andre også tør å dele, men det kan være skummelt. Åbø gjengir et sitat fra forskningen:
Jeg føler at det er litt farlig da, jeg er litt redd for avvisning. Så jeg kanskje liksom, play it cool.
2. Intern humor. Intern humor skaper en unik verden som bare paret kjenner til. Dette kan dempe konflikter som oppstår i en stressende livssituasjon med mange valg.
– Jeg ble litt overrasket over hvor viktig intern humor var for parene. Det så ut til at det også kan være et steg inn til intimitet. For mange er det sårbart å være morsom, forteller Åbø.
3. Trygghet og ansvar. Par bruker hverandre mer som overgangspersoner i en forlenget utviklingsfase. En fase der man ikke lenger er like avhengig av mamma og pappa, men heller ikke har inngått et ekteskap eller lignende. I denne perioden har man gjerne mindre ansvar, men ved å ha en partner kan man bli mer tvunget til å bli litt mer voksen for den andres skyld.
– Selv om det har skjedd mange endringer i samfunnet, er unge par fortsatt opptatt av å ha en trygg base. Dette stemmer godt med tilknytningsteorien. Problemet er at det kan være mer utfordrende å skape denne tryggheten i dagens samfunn, forteller Åbø.
To kjennetegn på tvil i parforholdet
Tvilen mange unge par føler på, kan ha flere grunner, men to faktorer fremsto som spesielt viktige i studien. Disse kan føre til at man utvikler seg som menneske uten at partneren tar del i det.
1. Man prioriterer seg selv. I noen tilfeller kan det å prioritere egne valg skape en begynnende tvil i parforholdet. Åbø beskriver en investeringsmodell, og viser til at vi forplikter oss mindre dersom parforholdet ikke bidrar til at vi utvikler oss som mennesker, eller hvis andre alternativer er gode.
– Unge voksne har mange potensielle partnere, og sosiale medier som Instagram, Facebook og Tinder kan bidra til et bilde av flere mulige alternativer, sier hun.
FORSKER: Det har skjedd store samfunnsendringer som påvirker unge voksnes parforhold, sier Regine Åbø.
– Noen deltakere sa at selv om det er en tanke som de skammer seg over, er målet er å være mest mulig lykkelig for seg selv. Da kan det bli en indre konflikt hvis man ser gode alternativer og oppfatter det som en ulempe at man går glipp av andre sjanser, sier Åbø.
2. Forpliktelse er et ikke-tema. Unge voksne forplikter seg senere enn tidligere generasjoner, og det kan dermed føles skummelt for noen å snakke om forpliktelse tidlig. Noen av deltagerne la ikke så mye vekt på hva som skulle i skje i fremtiden, for eksempel på om de skulle få barn eller lignende forpliktelser. De var mer fokusert på at de hadde det fint og gøy sammen her og nå, forteller Åbø.
Vi tilpasser oss
Åbø forteller at denne tvilen ikke er preget av egoisme, men av å tilpasse seg samfunnet.
– Vi ser ut til å mangle samfunnsrammer for at par skal forplikte seg i 20-årene, spesielt i den tidligere delen. Vi mennesker er tilpasningsdyktige, og ettersom perioden før vi etablerer oss er forlenget, kan det hende vi venter med å utvikle trygghet i parforholdet. Men hvis vi likevel har skapt en tilknytning og investert mye i partneren og involvert familie og venner, kan man ikke si at det er blitt lettere å gå fra hverandre sammenliknet med før, avslutter Regine Åbø.
Vil du vite mer om hva som kjennetegner ung kjærlighet? Les artikkelen ««Jeg føler meg som en utvidet organisme» – unge voksnes opplevelse av parforholdet som mulighet og begrensning» i Scandinavian Psychologist.