• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hva kjennetegner ung kjærlighet?

Hva får unge voksne til å satse for fullt – eller tvile – på parforholdet? Regine Åbø og kolleger ved NTNU har forsket på hvordan unge voksne opplever det å være i et parforhold som mulighet og begrensning i dagens samfunn.

KJÆRLIGHET: Å gå inn i et parforhold skaper en utvidelse av selvet, ifølge en ny studie av hvordan unge voksne opplever det å være i et parforhold. Illustrasjon: Aurora Nordnes.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Sist oppdatert: 14.03.19  |  Publisert: 14.03.19

– Det som trigget meg til å forske på par i 20-årsalderen, er at det har skjedd så store samfunnsendringer som påvirker unge voksnes parforhold. Overgangen til voksenlivet er nå en forlenget periode som vi ikke vet så mye om, sier Regine Åbø til Psykologisk.no.

Hun står bak en ny studie i samarbeid med Kristine Rensvik Viddal, Ottar Ness og Eva Langvik, alle tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I en vitenskapelig artikkel skriver de at det finnes lite annen forskning på hvordan unge voksne opplever romantiske relasjoner i vår nyere samtid, og på hva som gjør at de satser eller tviler på parforholdet sitt. Den vitenskapelige artikkelen er nå publisert i Scandinavian Psychologist.

– Samfunnet er preget av flere valgmuligheter, økt likestilling og selvstendighet. Man er også mindre økonomisk avhengig av å ha en partner sammenliknet med tidligere, sier Åbø. Mange bruker lenger tid på utdanning, venter lenger med å få barn, og gifter seg senere.

Parforholdet utvider selvet

I denne kvalitative studien ble 10 personer i alderen 20 til 29 år intervjuet. De var alle i et forhold som hadde vart i minst seks måneder.

Svarene fra informantene tyder på at ønsket om å utvikle seg som menneske, står sentralt. Dette gir også pekepinn om hva som kan forbedre eller svekke parforhold blant dagens unge voksne.

Å gå inn i et parforhold skaper en utvidelse av selvet. Man får en opplevelse av å bli noe mer enn sitt tidligere selv. «Vi-et» er en annen betegnelse på paridentiteten som skapes. Åbø siterer en av deltagerne i studien:

Man fungerer litt mer som en organisme, enn bare andre romkamerater. Å ha noen i livet mitt som er som alltid er der med meg. Jeg føler meg bare som en utvidet organisme da.

– Dette viser at parene opplever å bli noe mer sammen, sier Åbø.

Tre kjennetegn på et sterkt parforhold

Åbø forteller at særlig tre faktorer ser ut til å fremme vi-et og forbedre parforholdet i vår samtid.

1. Sårbarhet. Det er viktig å gjøre seg sårbar. Det å våge å dele noe vanskelig med den andre skaper tillit, og gjør at vi utvikler oss som mennesker. Dette styrker også ønsket om å bli i forholdet. En smittende effekt kan oppstå slik at den andre også tør å dele, men det kan være skummelt. Åbø gjengir et sitat fra forskningen:

Jeg føler at det er litt farlig da, jeg er litt redd for avvisning. Så jeg kanskje liksom, play it cool.

2. Intern humor. Intern humor skaper en unik verden som bare paret kjenner til. Dette kan dempe konflikter som oppstår i en stressende livssituasjon med mange valg.

– Jeg ble litt overrasket over hvor viktig intern humor var for parene. Det så ut til at det også kan være et steg inn til intimitet. For mange er det sårbart å være morsom, forteller Åbø.

3. Trygghet og ansvar. Par bruker hverandre mer som overgangspersoner i en forlenget utviklingsfase. En fase der man ikke lenger er like avhengig av mamma og pappa, men heller ikke har inngått et ekteskap eller lignende. I denne perioden har man gjerne mindre ansvar, men ved å ha en partner kan man bli mer tvunget til å bli litt mer voksen for den andres skyld.

– Selv om det har skjedd mange endringer i samfunnet, er unge par fortsatt opptatt av å ha en trygg base. Dette stemmer godt med tilknytningsteorien. Problemet er at det kan være mer utfordrende å skape denne tryggheten i dagens samfunn, forteller Åbø.

To kjennetegn på tvil i parforholdet

Tvilen mange unge par føler på, kan ha flere grunner, men to faktorer fremsto som spesielt viktige i studien. Disse kan føre til at man utvikler seg som menneske uten at partneren tar del i det.

1. Man prioriterer seg selv. I noen tilfeller kan det å prioritere egne valg skape en begynnende tvil i parforholdet. Åbø beskriver en investeringsmodell, og viser til at vi forplikter oss mindre dersom parforholdet ikke bidrar til at vi utvikler oss som mennesker, eller hvis andre alternativer er gode.

– Unge voksne har mange potensielle partnere, og sosiale medier som Instagram, Facebook og Tinder kan bidra til et bilde av flere mulige alternativer, sier hun.

FORSKER: Det har skjedd store samfunns­endringer som påvirker unge voksnes parforhold, sier Regine Åbø.

Det å oppleve at det finnes mange gode alternative partnere, kan gjøre at vi tviler mer på forholdet. En ubevisst kalkulasjon av hvor mye en potensiell partner kan bidra til selvutvidelse kan få en annen person til å fremstå som mer attraktiv.

– Noen deltakere sa at selv om det er en tanke som de skammer seg over, er målet er å være mest mulig lykkelig for seg selv. Da kan det bli en indre konflikt hvis man ser gode alternativer og oppfatter det som en ulempe at man går glipp av andre sjanser, sier Åbø.

2. Forpliktelse er et ikke-tema. Unge voksne forplikter seg senere enn tidligere generasjoner, og det kan dermed føles skummelt for noen å snakke om forpliktelse tidlig. Noen av deltagerne la ikke så mye vekt på hva som skulle i skje i fremtiden, for eksempel på om de skulle få barn eller lignende forpliktelser. De var mer fokusert på at de hadde det fint og gøy sammen her og nå, forteller Åbø.

Vi tilpasser oss

Åbø forteller at denne tvilen ikke er preget av egoisme, men av å tilpasse seg samfunnet.

– Vi ser ut til å mangle samfunnsrammer for at par skal forplikte seg i 20-årene, spesielt i den tidligere delen. Vi mennesker er tilpasningsdyktige, og ettersom perioden før vi etablerer oss er forlenget, kan det hende vi venter med å utvikle trygghet i parforholdet. Men hvis vi likevel har skapt en tilknytning og investert mye i partneren og involvert familie og venner, kan man ikke si at det er blitt lettere å gå fra hverandre sammenliknet med før, avslutter Regine Åbø.

Vil du vite mer om hva som kjennetegner ung kjærlighet? Les artikkelen ««Jeg føler meg som en utvidet organisme» – unge voksnes opplevelse av parforholdet som mulighet og begrensning» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025