Institutt for aktiv psykoterapi (IAP) har siden 1999 arrangert Agorakonferansen. I fjor fikk arrangementet et nytt format, og årets konferanse er utformet etter samme oppskrift: Det blir «Rebelltreff» for IAP-tilknyttende psykologer på MESH i Oslo, og et seminar dagen etter som er åpent for alle som melder seg på. Seminaret finner sted på Nasjonalbiblioteket.

Årets Rebelltreff og dagsseminar finner sted henholdsvis 28. februar og 1. mars.

– Vi er veldig fornøyde med årets tema, sier leder av Agorakomiteen, Beate Nordby Schwensen.

– Forventningene til hvordan vi skal ha det er veldig høye i Norge. Vi har store forventninger til det offentlige, arbeidsplassen og til hvordan vi skal føle oss, og vi har en tendens til å tenke at hvis livskvaliteten er dårlig, så er det noen andre som må bedre den, sier Schwensen.

– På ulike felt opplever vi at forventninger kan være vanskelig å innfri. Dette er jo et krevende, men viktig tema. Hva er rimelig? Hvor mye ansvar har vi selv?

Vil se foreldreskap fra flere ståsteder

Komitémedlemmene har snakket med kommunalt ansatte som har opplevd at foreldre forventer ting som kommunen ikke kunne tilby. Videre beveget samtalen i komiteen seg over til organisasjonspsykologien, og de forventningene arbeidstakerne har til arbeidsplassen sin, hva arbeidsmiljøet skal bidra med og hva man tillater seg å være misfornøyde med.

Schwensen sier at det kan handle om et ønske om at noen skal fortelle en hva en skal gjøre, noe som er litt som trygge foreldre.

Foreldreskap kan, i tillegg til ordets egentlige betydning, også ses som en metafor på forholdet mellom det offentlige og tjenestemottakere, og mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Vi i Agorakomiteen er opptatt av å kunne se det samme fenomenet fra flere ståsteder, og da synes vi foreldreskap var interessant.

– Vi ønsker at foreldre skal gjøre barn robuste og autonome, slik vi ønsker at helsevesenet skal gjøre pasienter mest mulig autonome, og det beste er arbeidstakere som er passe autonome, tar ansvar for helheten, men spør der det er nødvendig, sier Schwensen.

I fjor var temaet for Agora-seminaret veivalg i helsetjenesten. I år skal det altså handle om foreldreskap i videre forstand. IAP har blant annet invitert den australske forskeren Sophie Havighurst, som skal snakke om hvordan foreldre kan skape bedre relasjoner til sitt barn eller sin ungdom, mens Einar Wergeland Jenssen, administrerende direktør i konsulentselskapet A3 Transition Norge, vil sette fokus på forholdet mellom ledere og ansatte.

– Normalitet er vidt

IAP, eller Institutt for aktiv psykoterapi, ble dannet på 1970-tallet av psykologer som ønsket en annen tilnærming til psykologifaget og et sterkere fokus på systemet rundt pasienten. I dag driver instituttet med videreutdanning av praktiserende psykologer, og de ønsker fortsatt diskusjon om psykologiens rolle i tiden vi lever i.

– På Agora-seminaret forsøker vi å løfte temaer ut av sin vanlige sammenheng, og dermed skape en høyere himmel over virket vårt, sier Beate Nordby Schwensen.

Den 28. februar blir det «Rebelltreff» for IAPs medlemmer. Hit kommer også professor emeritus Odd Arne Tjersland, som Schwensen kaller for en «ur-rebell». Han er en av IAPs grunnleggere.

– Tjersland var på 1970-tallet en av de radikale som opponerte mot det etablerte, men han gir seg heller ikke. Det er alltid vanskelig å være rebell når det rebelske blir konformt eller kommer inn i varmen.

Men Tjersland har klart å skape litt diskusjon, også innad i IAP, da han foreslo nye punkter til deres faglige plattform.

– Tjersland er opptatt av at diagnostisering får en større og større plass. Man kan spørre seg: når alt fokus blir på utredningen, hvor blir det så av innredningen? Det er det som er den virkelig store jobben.

Som resultat av diskusjonen vedtok IAP et nytt tillegg i sin faglige plattform.

– Han snakker om fagpolitiske temaer som han mener krever årvåkenhet, og ønsket hans er at psykologer skal engasjere seg i det han ser som bekymringsfulle tegn i tiden.

Tjersland er blant annet opptatt av at flere «livsbetingelser» og «opplevelsestilstander» nå kategoriseres som former for sykdom, og at dette medfører en forestilling om at man kan og bør behandle disse.

– Dette er litt hva jeg mener med at forventningene nå tilsier at hvis jeg har det vondt, og hvis jeg ikke fungerer sånn som alle andre, så er jeg syk, og da må det kureres, og det må noen andre gjøre. Slik kommer man fort inn i den «medisinske modellen», noe som kan føre til en manglende tro egne muligheter til forbedring av situasjonen.

Schwensen mener at variasjonen i det normale er mye større enn vi kanskje tror.

– Det skjer ting hele tiden i samfunnet i synet på sykdom, friskhet og mental helse, så derfor synes vi hans perspektiv er spennende å løfte fram.

Når det offentlige overtar foreldreskapet

Dagen etter Rebelltreff på MESH kommer Jon Horgen Friberg til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om sin forskning på det å være innvandrer og forelder i Norge. Han er FAFO-forsker og har intervjuet en rekke innvandrerforeldre om hvordan det er å oppdra barn i et land med en annerledes kultur enn det en selv ble oppdratt i. Han har også studert sosial mobilitet blant barn av innvandrere.

– Det man bruker aller mest som målestokk når man selv skal ut inn i foreldrerollen, er egen barndom og oppvekst. Når den foregikk i en helt annen kultur og med andre rammer, blir det utfordrende, sier Schwensen.

– I en videre forstand så er det uansett vesentlig for foreldreskapet hvordan vår egen oppvekst har vært, men det blir ekstra tydelig når man har forskjellig språk og hudfarge.

Videre skal visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand, holde et innlegg. Hun er opptatt av foreldre som ikke får den hjelpen de trenger, og også av en annen type foreldreskap: når det offentlige overtar omsorgen. Hun er til daglig psykologspesialist og prosjektleder for «Stillasbyggerne» ved Akershus universitetssykehus. Nylig skrev hun en kronikk i Aftenposten om manglende samarbeid mellom de som skal hjelpe.

– Tessand er blant annet opptatt av det offentlige foreldreskapet. Hva er det vi tilbyr når det offentlige tar over? Om vi skal ta over, skal vi være ganske sikre på at erstatningen er bedre, sier Schwensen.

I innlegget sitt vil Heidi Svendsen Tessand belyse ulike problemstillinger ved dette.

Å gjøre barn og ungdom gode til selvregulering

Hvordan være en god forelder? Det er nok et spørsmål vi aldri blir ferdig med å diskutere. Australske Sophie Havighurst, som er gjesteforsker ved UiO, skal snakke om den klassiske betydningen av foreldreskap, hvordan foreldre bør forholde seg til barns følelser. Havighurst har utviklet programmet Tuning in to Kids som er ganske nytt. Hun holder kurs der behandlere kan lære seg programmet og bruke det i foreldreveiledning. På Agora-seminaret vil deltakerne få en smakebit.

– Hun er opptatt av dette med hvordan foreldre er med på å regulere barns følelser, og hun bruker konkrete eksempler og video for å forklare.

Et tydelig eksempel som de fleste har opplevd, er når et barn faller og slår seg. I øyeblikket etterpå ser barnet til en voksenperson og er usikker på hvor alvorlig er dette er. Hvis foreldrene reagerer voldsomt så gjør barnet det også, mens hvis foreldrene er rolige så reguleres barnets følelse ned.

– Alle små erfaringer som barn og foreldre gjør seg, er med på å forme barnets egne indre kompass. Man ønsker å gjøre barnet robust og god til selvregulering.

Til slutt skal Einar Wergeland Jenssen snakke om en leders ansvar og begrensninger overfor medarbeidere på arbeidsplassen. Han har mange års erfaring med organisasjon- og ledelsesutvikling og jobber som konsulent.

Innlegget hans har det talende navnet «Mora di jobber ikke her». I hvor stor grad skal arbeidsgiverne sy puter under armene på arbeidstakerne, og hvor mye kan arbeidstakerne forvente, spør han utfordrende.

Hun ser fram til seminar og er tilfreds med den nye formen på Agora som ble lansert i fjor.

– Det passer fint å holde seminardagen i Nasjonalbiblioteket, som den ærverdige bærer av tradisjonen, mens Rebelltreff på MESH representerer nyskaping.