• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hva er rasjonell bruk av angst- og sovemedisin?

Angst- og sovemedisin kan løse problemer, men også skape og vedlikeholde problemer, skriver Jørgen G. Bramness og Tom Vøyvik i en ny bok.

LEGEMIDLER: Tablettbruk kan gå fra å være en hjelp til mestring til å bli til et problem som medfører redusert mestring, skriver Jørgen G. Bramness og Tom Vøyvik i dette utdraget fra boken Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner. Illustrasjonsfoto: Aurora Nordnes.

Jørgen G. Bramness & Tom Vøyvik

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 12.09.17

Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner
Jørgen G. Bramness og Tom Vøyvik
Universitets­forlaget, 2017
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jørgen G. Bramness

Jørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonal kompetanse­tjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) ved Sykehuset Innlandet på Hamar. Han er også professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Tom Vøyvik

Tom Vøyvik er overlege ved Trasoppklinikken i Oslo og har i en årrekke behandlet pasienter med medikamentavhengighet.

Angst og søvnløshet er veldig vanlige fenomener. De fleste av oss vil i deler av livet komme ut for ett eller begge problemer. De aller fleste ganger er det mulig å holde dette ut, og plagene går over av seg selv. Andre ganger er det ikke slik. Det blir for plagsomt. Det er vondt. Ja, noen ganger blir det nesten uutholdelig.

De av oss som har møtt personer som har hatt slike plager, og som har fått hjelp gjennom bruk av benzodiazepiner, vet at for noen var disse medisinene akkurat det som skulle til. Det var god hjelp i en uholdbar situasjon. Mange mennesker er hjulpet av benzodiazepiner.

Men samtidig hevder noen at bruken av benzodiazepiner, ja, bruken av ethvert medikament for å dempe angst, smerte eller avhjelpe søvnløshet, er en del av en utbredt medikamentatferd. Folk vil liksom ha en pille for alt som er ille.

Angst- og sovemedisiner er i hovedsak benzodiazepiner og z-hypnotika. Benzodiazepiner og z-hypnotika er gode, selektive og sikre medikamenter om de blir brukt rett. I et moderne helsevesen har slike legemidler en viktig og naturlig plass. Men bruken av disse legemidlene kan bli problematisk på flere måter. For å illustrere dette kan vi sammenligne med en del andre medikamenter.

  • Det tar tid før vi oppdager problemene med en medisin. De fleste medisiner kommer på markedet etter nøye utprøving og testing også av misbrukspotensial. Men likevel er ofte ikke alle problemene med medisiner erkjent før de kommer på markedet. Karisoprodol (Somadril®) ble lansert på begynnelsen av 1960-tallet som et alternativ til de sterkt avhengighetsskapende barbituratene. Det tok 15 år før man fikk de første beskrivelsene av misbruk, og nesten 50 år før man skjønte at misbruket var så stort at man måtte ta medikamentet av markedet.
  • Bruk utenfor godkjent indikasjon kan bli et problem. Bruk utenfor godkjent indikasjon, såkalt off label-bruk, er relativt utbredt. Dette er helt vanlig, lovlig og i mange tilfeller helt rett. Det er helt opp til legen å gjennomføre de avveininger som skal til for å behandle på denne måten, men vi beveger oss fort til et område med manglende evidens.
  • Overdreven bruk kan bli et folkehelseproblem. Antibiotika er gode og effektive legemidler som har revolusjonert moderne medisin. Problemet kommer når bakteriene utvikler motstandskraft (resistens). Antibiotika har lært oss at vi må rasjonere med et gode for ikke å komme i problemer.
  • Når bruken blir utbredt, kan vi oppdage uventede bivirkninger. Opioider
er potente smertestillende midler. De lindrer unødig lidelse hos pasientene. På 1990-tallet fikk man i USA gjennomslag for at opioider også skulle inkluderes i behandlingen av ikke-maligne smerter. Bruken av opioider kom ut av kontroll. Man lindret sikkert en del smerte, men fikk samtidig en opioidavhengighetsepidemi.

Alle disse poengene treffer bruken av angst og sovemedisiner godt. Fra benzodiazepiner ble innført tidlig på 1960-tallet som bivirkningsfrie angst- og sovemedisiner, tok det lang tid før man erkjente at bruken kunne ha problematiske sider. Det samme skjedde da z-hypnotika kom på markedet på midten av 1990-tallet. Det har vært en klar utvidelse av disse medisinenes anvendelsesområde. Og vi ser at der bruken er stor, er også problemene knyttet til bruken større. I Norge bruker vi relativt lite, men det gjelder også her.

Når et gode blir et problem

Helsepersonell er innstilt på å hjelpe og bidra til et bedre liv. Bruken av legemidler er ofte en del av denne hjelpen. Tabletter tas i bruk for å mestre en situasjon bedre. Vi har et profesjonelt, godt utdannet og stort sett informert helsepersonell. I vårt helsevesen er det stor grad av enighet om hva som er rasjonell bruk av de aller fleste legemidler. Så også med angst- og sovemedisiner.

En halv million nordmenn får slike medisiner på resept hvert år. Og i de aller, aller fleste tilfellene er dette god og rasjonell bruk som løser et problem for pasienten.
 Men helsevesenets akutte gode tiltak kan skape problemer på sikt.

Benzodiazepiner og z-hypnotika kan både løse problemer, men også skape og vedlikeholde problemer. Det som ga hjelp, kan bli et problem. Tablettbruken kan gå fra en hjelp til mestring og bli til et problem og en redusert mestring. Det kan likevel være vanskelig å se når man har beveget seg fra det å gi god behandling til at behandlingen har blitt et problem.

Behandlingskultur

Både pasienter og behandlere tar med seg noe av sin bakgrunn og forventning inn i konsultasjonen. Noen pasienter er tålmodige og forventer ikke at legen kan hjelpe til med så mye. Andre har et så stort lidelsestrykk at de ønsker en umiddelbar løsning. Både bakgrunn, kultur, erfaringer, livssituasjon, lidelsestrykk og mange andre ting spiller inn.

Legenes holdninger og forventninger bidrar også. Har man god eller dårlig tid? Tror man at dette er god hjelp, eller frykter man konsekvensene av bruk? Å tro at man alltid har en rasjonell forskrivningspraksis i en travel hverdag, er kanskje å lure seg selv. Noen lager seg regler for hvordan de skal gjøre ting. Dette kan være rasjonelt, men den enkelte pasient kan komme mindre i fokus, og man får mindre individtilpassede løsninger.

Det er slik at noen leger skriver ut langt mer tabletter enn andre. Dette reflekteres igjen i at deler av landet bruker langt mer medikamenter enn andre deler. For eksempel bruker pasienter i Sogn og Fjordane langt mindre av de fleste medikamenter enn i andre fylker. Folk i dette fylket er ikke friskere enn i resten av landet, men de har antagelig et annet forhold til medisiner. Dette viser oss at bruken av medikamenter ikke alltid er helt rasjonell. Samtidig blir det for lettvint å stemple bruken i de fylker som har et høyt forbruk som uansvarlig.

Veiledere og retningslinjer

Til hjelp i slike vanskelige situasjoner har helsemyndighetene laget ulike veiledere, retningslinjer og forskrifter. Her gis det råd, som oftest basert på forskning om hvordan man skal forholde seg til disse dilemmaene. I de fleste tilfeller er dette gode dokumenter som hjelper til med å fremme en god behandling. Imidlertid er det også problemer knyttet til slike dokumenter. De er ofte veldig prinsipielle og kan ikke fange den komplekse virkeligheten som helsepersonell møter i klinikken hver dag. Tolkninger av og holdninger til råd og informasjon blir derfor en utfordring.

Ingen ønsker å komme med dårlige råd eller å utsette noen for fare. Det er derfor en viss tendens til at slike veiledere, retningslinjer og forskrifter inntar en veldig forsiktig føre-var-posisjon. Man er mer opptatt av å hindre at noe galt skjer, enn å sørge for at det skjer riktige ting. Man vektlegger kontroll framfor fasilitering. Da kommer helsepersonell i et dilemma. Er det riktig å være så streng? Mange kolleger følger jo ikke disse firkantede reglene, skal jeg da gjøre det? Kan man gi god helsehjelp uten å komme i konflikt med veiledere, retningslinjer og forskrifter?

I en amerikansk undersøkelse gjennomgikk man journaler fra mer enn 10 000 pasienter som også ble intervjuet. Bare 50 % av pasientene hadde fått behandling som var riktig ifølge retningslinjer. Hvordan komme seg ut av dette dilemmaet, undret forfatterne seg på slutten av artikkelen.

Kunnskap og god praksis

En løsning på mange av disse dilemmaene finnes i å sette seg inn i fagfeltet generelt og få kunnskap om disse legemidlene spesielt. Først da kan det bli mulig for behandlere å navigere i et vanskelig landskap. Imidlertid kan ikke kunnskap og forskning gi oss alle svar. Mange dilemmaer omkring bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika finner ikke sin løsning ene og alene i medisinsk viten. Man må i tillegg bruke en god del sunn fornuft og pragmatisme for å komme ut med rett strategi.

Og noen dilemmaer forblir vanskelige over tid. Særlig når behandler og pasient sliter med å få til et felles syn på saken. Likevel kan mye falle på plass om man tar seg den nødvendige tid og lager en god behandlingsplan. En liberal eller en streng forskriver, uansett er pasienten nesten alltid mottagelig for god informasjon om medikamenters effekter og toleranseutviklingen over tid.

Benzo­diazepiner og z‑hypnotika er gode, selektive og sikre medikamenter om de blir brukt rett.

Det er ikke godt å kjenne på usikkerheter. Behandlere vil gjerne være sikre og trygge hjelpere. Noen lager seg regler for når de skal og ikke skal skrive ut angst- og sovemedisiner, for å bøte på usikkerheten: I de situasjonene skriver jeg ut medisiner, mens i de situasjonene gjør jeg det ikke. Men slike regler, hvor altomfattende eller hensynsfulle de enn er, kan bli for instrumentelle i møte med pasienter enten det gjelder ved oppstart, fortsettelse eller ved avslutning av behandling med benzodiazepiner. Kanskje bør derfor behandlere som bruker disse medisinene venne seg til å leve med litt usikkerhet.

Man bør kanskje befinne seg mellom to ytterpunkter. Ikke for streng og ikke for liberal. Kanskje det optimale er en slags kompetent skeptiker. Med vår bok Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner ønsker vi å beskrive hvordan et slikt ståsted ser ut. Det er mange dilemmaer og muligens færre enkle sannheter. Noen vil gå så langt som å si at bare den som aldri tviler på sin forskrivning av benzodiazepiner, tar feil, mens den som lever med tvilen og dilemmaene, antagelig befinner seg nærmere en god praksis.

Se også videoen fra Rop-TV (fra nettsiden rop.no):

Kilder

Bjørndal A. & Forsén L. (1989). En pille for alt som er ille. Oslo: Statens institutt for folkehelse.

McGlynn, E. A., Asch, S. M., Adams, J., Keesey, J., Hicks, J., DeCristofaro, A., et al. (2003). The quality of health care delivered to adults in the United States. The New England Journal of Medicine, 348(26), 2635–2645. doi:10.1056/NEJMsa022615

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

At psykologer står opp mot urett, er ikke et tegn på selektive verdier

  • Ytringer

Vil du forstå deg selv bedre? Start med å finne «din indre journalist»

  • Nyheter, Pluss

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025