22. juli 2011 opplevde Norge det mest sjokkerende og dødelige angrepet på nasjonen i nyere tid, da Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker ved regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya.
En ny studie som blir publisert i Scandinavian Psychologist i dag, tyder på at befolkningen i Norge taklet tiden etter terroren på en svært god måte. Forskerne har systematisert hva som spontant ble gjort i offentlig regi for å hjelpe nasjonen og befolkningen med å komme seg gjennom katastrofen. Studien viser at Norge gikk gjennom seks ulike sorgritualer eller faser etter terrorangrepene.
– Dette er den første studien som viser dette. Det er svært uvanlig at land opptrer slik Norge gjorde i etterkant av terror, faktisk har ingen andre land i verden reagert på samme måte. I andre land fører ofte terrorangrep til at samfunnet blir mer lukket, og det handler gjerne om å straffe den skyldige med dødsdom, forteller hovedforfatter Anthony Hawke, psykolog ved Familievernkontoret i Sør-Rogaland, Stiftelsen Kirkens Familievern.
Ifølge Hawke er minnemarkeringer etter terrorangrep i andre land ofte preget av hat og forakt for en spesiell gruppe som gjerne forbindes med terroraksjoner.
– Alt dette uteble i Norge etter 22. juli. Vi valgte en helt annen måte å takle krisen på, som jeg mener står seg som et fantastisk eksempel i verdenssammenheng, sier Hawke, som selv hadde en sentral rolle i krisearbeidet i Stavanger etter 22. juli.
Seks faser
De seks ulike fasene eller sorgritualene Norge som land gikk gjennom etter terroren 22. juli, var:
- Ritualer knyttet til sjokkfasen
- Ritualer knyttet til å få oversikt over tapet
- Ritualer forbundet med å si farvel
- Ritualer knyttet til rettferdighet
- Ritualer knyttet å komme seg videre
- Ritualer forbundet med gjenoppbygging.
– Det ser ut til at det norske folket uttrykte følelser knyttet til disse seks fasene for å komme seg gjennom tida etter terroren, skriver forskerne i studien.
Også Ottar Ness, forsker ved Høgskolen i Sør-Øst Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Nord Universitet, står bak studien. Hawke og Ness har gått gjennom forskningslitteratur på området og analysert artikler om terrorangrepene i utvalgte norske aviser. Da de gjorde dette, så de etter informasjon om offentlige ritualer knyttet til 22. juli. Disse måtte være et direkteresultat av angrepene og involvere et stort antall mennesker. Ifølge Hawke har også land som står oss nær, for eksempel USA, en helt annen tradisjon når det gjelder hendelser som terror.
– Her er det vanlig å mene at når noen har gjort noe så forferdelig som det Breivik gjorde, vil det hjelpe betraktelig hvis personen dør eller får dødsdom. De mener det for så vidt vil løse hele saken. Amerikanerne oppfatter at det å frata den skyldige muligheten til å leve, hjelper samfunnet med å gå videre. Dette hadde overhodet ingen plass i den norske måten å gjøre ting på etter 22. juli, sier han.
Kostbart demokrati
I 2012 startet rettsaken mot Breivik. Ifølge Hawke er det fortsatt et tema hvorvidt det er berettiget å bruke millioner av skattebetalernes penger for å holde den skyldige fengslet – og det så lenge han lever.
– Jeg har ikke noe godt svar på om det er riktig, men jeg tenker at det koster å gå fram på en demokratisk og sivilisert måte etter slike hendelser. Demokrati er dyrt på mange måter, også når det gjelder å håndtere katastrofer som terror. Breiviks straff i Norge handler om å behandle han på en sivilisert måte, ettersom vi er et rettssamfunn der alle skal behandles med respekt, sier Hawke, og legger til:
– Det lille landet vi lever i er ganske fantastisk.
– Alt tilsier at det har hjulpet
I studien skriver forskerne at de ikke har bevis for at de ulike sorgritualene har hjulpet landet og folket med å heles etter 22. juli. Seks år etter konstaterer de likevel at Norge har kommet seg videre.
– Vi skal være forsiktige med å slå noe fast, men all fornuft tilsier at sorgritualene har hjulpet. Ingenting av det som ble gjort i offentlig regi har gjort ting verre, sier Hawke.
FORFATTER: Anthony Hawke, hovedforfatter av en ny studie om sorgritualer etter 22. juli, peker på at det norske samfunnet fortsatt er åpent og demokratisk, og at det ikke har blitt mer militarisert etter terroren.
– Jeg mener egentlig at Norge som land gjorde alt riktig i selve håndteringen av situasjonen. Vi hadde veldig gode føringer av daværende statsminister Jens Stoltenberg. Han formidlet raskt at han ønsket at vi håndterte dette på en åpen måte, og at det ikke skulle føre til et mer militarisert, lukket samfunn. Det har heller ikke skjedd. Ikke bare består vi som samfunn i dag, vi består meget godt.
Viktig med oversikt over skadeomfanget
Studien viser at det er viktig for land som opplever dødelige og sjokkerende hendelser å få rask oversikt over døde, sårede og savnede. Det var dette fase to i Norge handlet om.
– Her til lands er det hovedsakelig helsevesenet som sørger for denne oversikten. Det er en selvfølge i Norge, men ikke noe man tar for gitt i en del andre land. Enkelte steder tar det veldig lang tid å få oversikt over hva som har skjedd. Dette er forferdelig viktig, fordi det handler om å ivareta og respektere mennesker. Det gjør også at det kan tilrettelegges for tiltak rettet mot etterlatte, sier Anthony Hawke.
Forskerne mener det trengs mer forskning for å finne ut hva Norge har lært av de ulike sorgritualene.
– Jeg tenker også at Norge som nasjon ikke egentlig har stoppet opp i etterkant av terroren og spurt «hva har vi lært», hvordan har samfunnet taklet denne tida sosiopsykologisk. Det er viktig å strebe etter å bli bedre, men jeg mener det også er lov å se tilbake og tenke «vi klarte å komme gjennom dette på en god måte».
Vil du lese mer om norske sorgritualer etter 22. juli-terroren? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.
