Eldre i Norge er langt lykkeligere enn i mange andre europeiske land. I Øst-Europa plages en av tre eldre kvinner av depressive symptomer, ifølge en ny studie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.
Mange gruer seg kanskje til dagen de trer inn i de eldres rekker, og frykter at livet blir tristere da. Den nye studien fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er oppløftende i så måte – i alle fall for nordmenn.
– Studien viser at depressive plager ikke er en naturlig del av alderdommen. Det å bli gammel er ikke noe å frykte, i alle fall ikke i Nord- og Vest-Europa. Bare én av ti nordmenn i alderen 70 til 80 år oppgir at de har depressive plager eller mild til alvorlig depresjon. Det er overraskende få, sier Thomas Hansen, hovedforfatter av studien, til Psykologisk.no.
I Øst-Europa er forekomsten av depressive plager blant eldre tre ganger høyere.
Store forskjeller
– Det viktigste studien viser er nok at det er så enorme forskjeller i utbredelsen av depressive plager blant eldre i Vest- og Øst-Europa, sier Hansen.
Sammen med kollega Britt Slagsvold har han sammenlignet depressive plager blant eldre i ti europeiske land. De øvrige landene utenom Norge er Sverige, Belgia, Frankrike, Tsjekkia, Russland, Litauen, Romania, Bulgaria og Georgia. Forskerne har brukt data fra nærmere 30 000 personer i alderen 60 til 80 år.
– En tredjedel av kvinnene og en femtedel av mennene i eldrebefolkningen i Øst-Europa har depressive plager. Det er kvinnene som er hardest rammet i alle landene vi har studert, sier Hansen.
Georgia og Romania har desidert den høyeste andelen ulykkelige eldre kvinner – her gjelder dette nesten halvparten av dem.
Får bli gamle med partneren
Ifølge Hansen er det flere grunner til at nordmenn og vest-europeere generelt lever gode liv på sine eldre dager. Gode velferdsordninger, god helse, god økonomi og at partnerne får lov å bli gamle sammen er viktige årsaker.
– I internasjonal sammenheng har nordmenn generelt gode levekår. Slik er det ikke i de øst-europeiske landene vi har undersøkt. Her dør mennene tidlig, og veldig mange eldre kvinner må leve alene. De sliter også med fattigdom og helseproblemer, noe som ofte fører til depressive plager, sier Hansen.
Forskerne finner altså en klar sammenheng mellom gode velferdsordninger i et land og få deprimerte eldre. Hansen tror dette hovedsakelig handler om at gode velferdsordninger gjør det lettere for eldre å delta sosialt og bidra i samfunnet.
– Dessuten kan depressive eldre lettere bli kvitt plagene sine hvis helsetjenestene er gode og tilgjengelige.
Flere unge deprimerte i Norge
På ett område skiller Norge og Sverige seg kraftig ut: Her er andelen unge deprimerte i alderen 18 til 30 år større enn andelen eldre deprimerte – og størst blant alle de undersøkte landene. I Sverige oppgir hele 31 prosent av kvinnene og 17 prosent av mennene at de har depressive plager.
– Disse funnene er verdt å merke seg. Dette utgjør mange mennesker, og hvis de ikke får hjelp, kan de ta med seg plagene videre og utvikle mer alvorlig depresjon. Funnene samsvarer med tidligere studier som har dokumentert utbredte psykiske vansker blant ungdom, og særlig jenter, i Norge. Våre funn tyder på at problemene ikke bare gjelder ungdom, men også unge voksne, sier Hansen.
I Øst-Europa er situasjonen en helt annen. Her opplever fire ganger flere eldre enn unge depressive plager.
Ifølge NOVA-forskeren har det til nå vært mangel på studier som sammenligner andelen deprimerte eldre i Øst- og Vest-Europa. Intervjuer og spørreskjemaer har blitt brukt i den ferske studien. En svakhet ved studien er at de som er hardest rammet av depresjon – de skrøpeligste eldre både i Vest- og Øst-Europa – trolig ikke finnes i datamassen.
– Slike personer er vanskelig å få med som deltakere, sier Thomas Hansen ved NOVA. Det er også få lavt utdannede mennesker med i datamassen. Forskerne skriver at lav utdannelse har sammenheng med flere depressive plager.
Vil du vite mer? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.