• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Ytringer

Til deg som ikke mistet noen i Paris

Vi har alle en ting til felles: behovet for at noen anerkjenner det tapet man har lidd, skriver Kristiane M. Hansson.

SORG: Vi må snakke om sympatisorgen fordi den er et illustrerende eksempel på hvordan de sosiale mediene er med på å definere virkelighets­bildet vårt, skriver Kristiane M. Hansson. Foto: The Apex Archive / Flickr.

Kristiane M. Hansson

Sist oppdatert: 22.12.15  |  Publisert: 22.12.15

Forfatterinfo

Kristiane M. Hansson

Kristiane Myckland Hansson er doktorgradsstipendiat i medisin ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og forsker på pårørendesamarbeid ved alvorlig psykisk sykdom. Hun har skrevet mastergrad om sorgprestisje, og har tidligere arbeidet som prosjektkoordinator i Landsforeningen uventet barnedød og vært sorggruppeleder hos Fransiskushjelpen. Hun formidler kunnskap om psykisk helse som forsker, fag- og privatperson. Hun er også utdannet fysioterapeut. Å sørge er hennes andre bok.

Ved utgangen av et år preget av meningsløse terrorhandlinger og tap av menneskeliv kan det være nyttig å gjøre seg noen refleksjoner om hvordan vi uttrykker og forholder oss til mennesker i sorg og krise. 2016 ligger foran oss, foreløpig blankt og ubrukt.

I kjølvannet av Paris-terroren 13. november har vår tids moderne sorguttrykk vært et gjennomgangstema i media. Blant de som har uttalt seg om sorg i det offentlige rommet, er Frida Marie Grande, som skrev om hvordan Facebook-flaggene antyder at vi bryr oss mer om noen terrorrammede enn andre, og VG-kommentator Shazia Sarwar, som påpekte at den massive sorgreaksjonen som fant sted, ikke skal gi oss dårlig samvittighet. Dette er viktige samtaler i det offentlige ordskiftet, men vi trenger ikke å bevege oss utenfor våre egne landegrenser for å gjøres oppmerksomme på at dødsfall og etterlatte tilskrives ulik rang og prestisje.

SORG: Hver dag opplever tusenvis av mennesker sterk sorg, skriver Kristiane M. Hansson.

SORG: Hver dag opplever tusenvis av mennesker sterk sorg, skriver Kristiane M. Hansson.

Dessverre vil vi sannsynligvis stå overfor lignende hendelser også i året som kommer. Denne kronikken handler ikke om dem som vil bli berørt av terror eller store katastrofer, men om alle de sørgende som vi i mindre grad ser og hører om.
Sympatisorg

Med den digitale virkeligheten oppstår en ny dimensjon i sorguttrykkene våre; vi sørger over mennesker vi aldri har møtt, og vi omfavner etterlatte vi overhodet ikke kjenner. For en tid tilbake foreslo krisepsykolog Atle Dyregrov å innføre uttrykket sympatisorg. Han skriver at «vi trenger en term som skiller den vanlige sorg vi kjenner når en nær slektning eller venn dør, fra den ‘sorg’ som lokale eller sentrale politikere uttrykker, eller den kolleger av kjente personer fremfører i media når offentlige personer dør eller flere dør i en ulykke eller katastrofe».

Ja, vi trenger utvilsomt en slik term. Og vi må snakke om sympatisorgen fordi den er et illustrerende eksempel på hvordan de sosiale mediene er med på å definere virkelighetsbildet vårt av hvilke dødsfall og kriser vi skal bry oss om.

Når sorg plutselig kan måles i antall likes, delinger eller profilbilders budskap, så har dette konsekvenser; andre hendelser stilles i skyggen og gis implisitt lavere verdi. Det at vi vekter disse hendelsene ulikt, legger videre føringer for hvordan mennesker i krevende livssituasjoner blir møtt, og antageligvis for samfunnets prioriteringer.

Sorg-hierarki

Å rangere hierarkisk er en del av enhver kultur. Det er slik vi ordner samfunnet vårt. Forskning har blant annet vist at sykdommer rangeres i et prestisjehierarki, der noen sykdommer har høyere anseelse enn andre. Det ser ut til at også dødsfall og sorger tilskrives ulik status i samfunnet, og at slike forestillinger om rang innvirker på hvordan vi sosiokulturelt forstår disse hendelsene.

Saker som ofte går igjen i media, har oppsiktsvekkende mange trekk som samsvarer med trekk som øker en sykdoms prestisje. Dødsfall som skjer brått og akutt der mange mennesker er involvert samtidig, som krever rednings- og høyteknologiressurser, og der de rammede er uten skyld, får størst plass i nyhetsbildet. Demens, bilulykker, dødfødsler, selvmord, alkohol- og rusrelaterte dødsfall hører vi mindre om. Slik er media med på å forme blikket vårt på hvilke kriser som er verdt at vi bryr oss om.

Hva er så moralen? At vi skal slutte å vise vår empati når store katastrofer og terror inntreffer? At journalister skal dekke ethvert enkeltdødsfall som finner sted? At vi skal føle oss forpliktet til å vise vår støtte til alle som lider tap? Selvsagt ikke. Jeg unner de berørte av de store mediedekte hendelsene all den varme og omsorg de kan få, alle kriser kan ikke omtales offentlig, og ønsker jeg å vise sympatisorg med Paris og ikke Beirut, eller motsatt, så forbeholder jeg meg retten til det. Men vi må være oss bevisste hvilken mektig og voldsom kraft den digitale sorgen har.

Å sørge dobbelt

Jeg skal komme med et eksempel. Eventen «Tenn et lys for de døde og skadde etter tragedien i Oslo og Utøya» fikk på rekordtid enorm oppslutning på Facebook. På det meste sluttet 500 nye medlemmer seg til denne støttegruppen i minuttet. I løpet av den tiden det tok meg å hente to gutter i barnehagen og smelle sammen en fiskekakemiddag, hadde nærmere 80 000 personer meldt sin støtte til ofrene for 22. juli-terroren.

Noen uker senere hadde jeg en samtale som gjorde inntrykk på meg. Som prosjektkoordinator i Landsforeningen uventet barnedød (LUB), sorggruppeleder i Fransiskushjelpen og i mitt masterarbeid om sorg i digitale medier, har jeg møtt mange som har mistet noen. En av dem, en mor som mistet sitt eneste barn i juli samme sommer, fortalte stille om den tausheten og ensomheten som fulgte i tiden etter tapet av datteren. Kontrasten til Utøya og hva denne familien fikk av hjelp og støtte var enorm. Hun følte hun sørget dobbelt.

Vi må ta inn over oss at fellesskapets (tilsynelatende) konsensus ikke nødvendigvis speiler den reelle virkeligheten. At hver dag opplever tusenvis av mennesker sterk sorg, noen sliter med traumer og langvarige problemer. Dette er nabokona di, den stille gutten i klassen, kollegaen din eller postmannen.

Et felles behov

Derfor er denne kronikken til deg som ikke mistet noen i Paris, men som likevel gråter i det stille. Til deg som lever med en tildekket sorg, som mangler en stemme i de sosiale mediene, og som ikke bæres fremover på et hav av blå tommeltotter. Som kanskje kjenner på skam, stigma og hemmelighold. Til deg som har mistet et barn som ingen har møtt eller som stod igjen da en du var glad i tok sitt eget liv eller måtte gi tapt for rusen. Den er til alle som leter etter et rom der ens egen historie kan finne sin naturlige plass.

Denne kronikken er til deg som ikke mistet noen i Paris, men som likevel gråter i det stille.

Mens 2015 sakte skrider mot slutten, kan derfor et godt nyttårsforsett være at vi også vender blikket mot disse gruppene av sorg- og kriserammede. Hva kan vi gjøre for at også de lave stemmene blir hørt?

Svaret er såre enkelt. På samme måte som vi deler av vår sympatisorg, kan vi vise vår medfølelse med mennesker i vår umiddelbare nærhet. Møt blikket deres. Vis at du ser dem. Legg et nybakt brød på trappen hvis det er for vanskelig å finne ord. Det skal ikke så mye til, og det kan være dette lille som gir håp om at det mulig å finne tilbake til et godt liv.

Vi skal alle miste noen. Om døden inntreffer bak hjemmets lukkede dører, i en stille fødsel, på en øy i Tyrifjorden, eller i en sykehusseng, så har vi en ting til felles: behovet for at noen anerkjenner det tapet man har lidd.

Kilder

Album, D. (1991). Sykdommers og medisinske spesialiteters prestisje. Nordisk Medicin, 106, 232–236.

Album, D. & Engebretsen, E. (2013). Sykdomsprestisje. Praktiske Grunde, 7(1–2), 85–92.

Album, D. & Westin, S. (2008). Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science & Medicine, 66(1), 182–188. doi: 10.1016/j.socscimed.2007.07.003.

Hansson, K. M. (2014). Sympatisorg. Oss foreldre imellom, 27(1), 30.

Staude, C. (2011). Terror og digital sorg. Hentet 4. november 2015 fra www.prprat.no.

Redaksjonen anbefaler

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Ny kompetanse­tjeneste for endometriose og adenomyose: – En kjempedag for pasientgruppen

  • Nyheter, Pluss

Ny studie fra Villa Sult: Få med spise­forstyrrelser ber om hjelp

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Kristiane M. Hansson

                                                  Kristiane Myckland Hansson er doktorgradsstipendiat i medisin ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og forsker på pårørendesamarbeid ved alvorlig psykisk sykdom. Hun har skrevet mastergrad om sorgprestisje, og har tidligere arbeidet som prosjektkoordinator i Landsforeningen uventet barnedød og vært sorggruppeleder hos Fransiskushjelpen. Hun formidler kunnskap om psykisk helse som forsker, fag- og privatperson. Hun er også utdannet fysioterapeut. Å sørge er hennes andre bok.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023