• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Når du minst ventar det

Uansett kor håplaust alt kan sjå ut i parforholdet, kan ting snu, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

UNIK LÆRDOM: Har du fått med deg den unike lærdomen om at uansett kor håplaust alt kan sjå ut i parforholdet, kan det snu, spør Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 28.11.15  |  Publisert: 28.11.15

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Paret som sat på venterommet, smilte med glade augo då dei såg meg. Eg vart overraska, for eg hadde nett lese på dataskjermen min kva som var blitt sagt på telefonen då ein av dei bestilte time fire veker tidlegare: «Langvarige konfliktar har toppa seg. Ho kjenner seg utanfor i hans familie. Barna held avstand. Har prøvd alt. Vurderer å gå frå kvarandre.»

Par som gir slike skildringar, smiler sjeldan med augo når eg møter dei på venterommet. Mellom oss og ei open og tillitsfull utforsking av parrelasjonen står år av oppsamla negative erfaringar, som gjer at dei sjeldan er innstilte på å ta sjansar på å gi, før dei har fått. Mange er i tillegg redde for å bli dømt som «skuldig», medan den andre – den «frikjente» – høyrer på og kan nyte sigeren. Og iblant står tidlegare terapiløp i vegen og sørgjer for at ein langt frå startar med blanke ark, sjølv om paret møter ein ny og ubrukt terapeut.

Hadde eg denne morgonen vore litt meir skjerpa, ville eg forstått at her hadde det skjedd saker og ting sidan dei bestilte timen. Men eg var stressa og ikkje heilt mentalt på plass. Eg hadde blitt heft i telefonen, hadde blingsa på avtalene i kalenderen min og dukka til slutt opp på venterommet sju minutt etter at timen eigentleg skulle ha starta. Det var utgjort! Slike detaljar kan vera avgjerande for par som er på randa av å gi opp trua på forholdet, ikkje minst om dei har negative terapierfaringar frå før.

Vel plassert inne på kontoret mitt peikte mannen på notatblokka mi og kommenterte at eg hadde teikna opp eit familiekart der barna var feilplassert. Eg stønna innvendig, la meg flat og beklaga at eg hadde vore for rask då eg kasta eit blikk på personopplysningane deira. Så sørgde eg for å få dei korrekte opplysningane på plass – merkeleg nok framleis utan å merke spor av skepsis hjå dei to.

Ingen ting hjelpte

Eg var forvirra. Dei oppførte seg ikkje som par plar gjera når dei er utslitne av langvarige konfliktar; dei var heller nærast muntre! Han kom med humoristiske innspel. Her var det barbord og barstolar, ja – men kvar var sjeselongen? Dei hadde tydelegvis sett vitseteikningane av klassiske psykologkontor! Dei lo, og eg tødde opp og forklarte at eg faktisk hadde hatt ein sofa på kontoret ein gong, men problemet var at det var så liten plass til den at folk slo hovudet i bokhylla når dei skulle opp eller ned. Begge lo igjen, og eg kjende at eg endeleg byrja slappe av.

Forma mi var no stigande, grunna den romslege tabbekvoten dette paret skjenkte meg. Eg fekk endeleg spurt om kva dei ønskte seg av timen. Dei såg på kvarandre, smilte, og han tok ordet: Dei hadde snakka om det. Kva trong dei no hjelp til? Dei hadde hatt det heilt forferdeleg dei siste to åra. Berre praktiske tilhøve hadde hindra dei i å gå kvar til sitt. Dei var så langt nede som det var mogeleg å koma. Ho nikka, og eg såg ho vart blank i augo. Han heldt fram: For to veker sidan hadde det skjedd noko som snudde ting på hovudet, både dei imellom og mellom barna og dei vaksne.

Eg var spent på fortsetjinga: Dei fortalde enkelt og forståeleg om korleis dei hadde streva for å bli ein såkalla nyfamilie. Det hadde ikkje vore lett, særleg ikkje for henne. Ho hadde kjent seg meir og meir utestengt. Barna hans ville ikkje at ho skulle hjelpe dei med leksene. Ho forstod ikkje. Ho hadde alltid likt barn, ho ville gjerne bli ven med barna hans, og det gjorde forferdeleg vondt å bli avvist av dei. Han hadde prøvd å forklare henne at det kom til å ordne seg med tida, og at ho måtte lære seg å vera tolmodig. Ingen ting hjelpte. Etter kvart byrja ho å unngå han og barna.

Ho klarte å ta imot

Ein kveld hadde ho innsett at dette ikkje kom til å gå. Ho sa til han at ho ikkje lenger klarte å halde fast på trua på at ho kom til å bli innlemma i familien hans. Deretter gjekk ho ut, for å få seg ein tur i den klåre haustlufta. Tårene trilla. Ho tenkte på alt ho hadde drøymt om. Kor glad ho hadde vore – og framleis var – i han. Og på kva som no skulle bli framtida.

Han var att inne. Han tenkte på det ho hadde sagt. Og nett denne kvelden – i motsetnad til alle dei andre kveldane han hadde tenkt på det dei streva med – slo det han at han kanskje ikkje hadde gjort nok for å hjelpe henne inn i familien sin. Det sette seg meir og meir fast: Han måtte seia det til henne, sjølv om det var ei kuvending frå alt han hadde sagt før. Han hadde ikkje noko val! Han ville ikkje miste henne. Ville ikkje! Han trava rundt i huset medan han venta på at ho skulle koma inn att.

Ho kom inn att, raudkinna og raudøygd. Han møtte henne alt i yttergangen og buste ut: Du har rett! Eg har ikkje gjort nok for å hjelpe deg inn i familien. Kan du gi meg ein sjanse til? Eg vil ikkje miste deg!

Når eg skriv dette, ser eg dei for meg, der dei stod i den smale gangen. Ho hadde klart å ta imot han – det var eit val ho tok i brøkdelen av eit sekund. For henne var han der og då blitt riddaren på den kvite hesten! Ho kunne stole på han – han var verkeleg den ho ein gong hadde trudd han var! Alle gamle diskusjonar og løysingsforsøk, alle rasjonelle utvekslingar, forhandlingar og refleksjonar vart der og då parkert.

Å bli sett og forstått

Ho fekk ei gjennomgripande erfaring av å bli sett og forstått. For han var det som hende, ei like gjennomgripande erfaring med å ta udelt ansvar for det som hadde gått gale, og få uavkorta kjærleik i retur. For parforholdet vart det ein revolusjon og ein ny start.

Arbeid med parforholdet er aldri over for den som vil at forholdet skal vare.

Vi brukte resten av timen til å sjå på korleis dei etter dette intuitivt hadde lagt til rette for nye erfaringar som kunne byggje tillit. Vi såg på korleis dei kunne ramme denne kvelden inn som ei kjernehending i forteljinga om parforholdet og familielivet sitt. Hadde vi hatt tid, ville vi også ha svinga innom ringverknadene for omgivnadene, som eg er viss på ville ha vist at mange rundt dei kunne gle seg over større tabbekvote – deriblant meg!

Arbeid med parforholdet er aldri over for den som vil at forholdet skal vare. Men desse tok eit sjumilssteg over til overskot og arbeidsglede, ved at dei våga å gi og å ta imot, utan å krevje garanti. Dermed fekk dei også med seg den unike lærdomen om at uansett kor håplaust alt kan sjå ut, kan det snu. Når ein minst ventar det!

Redaksjonen anbefaler

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Den posttraumatiske veksten kommer i hovedsak når du ikke leter etter den, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å starte på noe som kjennes ubehagelig

  • Nyheter, Pluss

Dårlig ledelse kan koste deg helsa – nå blir ansvaret tydeligere

  • Nyheter, Pluss

Trening funker like bra mot depresjon som samtaleterapi, ifølge metaanalyse

  • Nyheter, Pluss

Bekymret for fremtiden eller en usikker verden? Disse grepene hjelper, ifølge militærpsykolog

  • Nyheter, Pluss

Helsetalen: Flere døgnplasser og mer tilgjengelig psykisk helsehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hundre prosent stilling og barn i barnehage kan for enkelte være uforenlig

  • Nyheter, Pluss

Å ha ADHD kan ha sine styrker

  • Nyheter, Pluss

Kjerringa mot strømmen: Hvordan Antoinette Brown Blackwell målbandt Darwin

  • Ytringer

Noen av de mest alvorlige truslene i et barns liv, er usynlige

  • Nyheter, Pluss

Ventilering kan være bra for stressnivået

  • Nyheter, Pluss

Kan musikk hindre frafall i skolen?

  • Nyheter, Pluss

Foreldrerollen er blitt et individualprosjekt

  • Nyheter, Pluss

Verden blir stadig mer urolig. Men er det grunn til å frykte en krig?

  • Nyheter, Pluss

Ny studie avdekker tidlig tegn på demens

  • Nyheter, Pluss

Rigiditet som evolusjonær ressurs: Vi er handlekraftige og handlings­lammede samtidig

  • Ytringer

De fleste dødelige overdoser skjer innenfor husets fire vegger

  • Nyheter, Pluss

Tarmbakterier kan være årsaken til depresjon hos folk med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

Traumer i barndommen: Hvem går det bra med, og hvem trenger hjelp?

  • Nyheter, Pluss

Derfor hoper psykiske lidelser seg ofte opp

  • Nyheter, Pluss

Arbeidsplassen skal være helsefremmende – også for gravide

  • Nyheter, Pluss

Slanking midt i livet er ikke bare bra for hjernen, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Seks tegn på uløste traumer

  • Nyheter, Pluss

Ett skritt nærmere å forstå hvordan ADHD-medisiner fungerer, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026