• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Sykmeldt eller i jobb – en balansekunst

Ansatte som fikk en tilrettelagt arbeidshverdag, oppga i større grad at de hadde gått et helt år uten å være syke på jobb eller sykmeldt, i en ny norsk studie.

ARBEIDSPRESS: Å være bekymret for å bli ansett som en «skulker» av kolleger og ledelse hvis man er borte fra jobb, kan påvirke helsen vår negativt, ifølge en studie utført av NTNU-forskerne Ingrid Steen Rostad, Per Øystein Saksvik og Vibeke Milch. Foto: NTNU.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 30.10.18  |  Publisert: 06.06.15

De som kan være i jobb, bør være i jobb, er tanken bak Intensjons­avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fra 2001 og den økte bruken av graderte sykmeldinger fra 2011. En ny, norsk studie har undersøkt følgene av tiltakene i IA-avtalen.

NTNU-forskerne Ingrid Steen Rostad, Vibeke Milch og Per Øystein Saksvik har gjennomført en større spørreundersøkelse blant de ansatte i en av bedriftene som deltar i ordningen med et mer inkluderende arbeidsliv. Arbeidsplassens kultur synes å være sentral for de ansattes vurdering av egen helse, ifølge studien som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.

Sanksjonspress påvirker helsen

Studien viser at sanksjons­press, det vil si bekymring for å bli ansett som en «skulker» av kolleger og ledelse hvis man er borte fra jobb, er en særlig viktig faktor. Høyere sanksjons­press på arbeids­plassen har sammenheng med ikke bare økt sykefravær, men også med sykenærvær – at man stiller på jobb til tross for sykdom. Oppga den ansatte at det var høy grad av sanksjons­press, meldte vedkommende også om hyppigere bruk av sykmelding, og at man oftere går på jobb selv om man burde holdt sengen.

Flere store arbeidsplasser deltar nå i en prøveordning med graderte sykmeldinger. Arbeids- og velferds­direktoratet håper at det skal opprettholde kontakten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på en bedre måte enn ved full sykmelding, og at veien tilbake til fullt arbeid dermed blir kortere.

Arbeidstilsynet beskriver tiltaket slik på sin nettside: «Arbeidsgiver skal iverksette realistiske og konkrete tiltak som kan gjøre det mulig for arbeidstaker å utføre sine oppgaver helt eller delvis, eventuelt andre arbeidsoppgaver. Tilrette­leggingen trenger nødvendigvis ikke bety reduksjon av arbeidstiden.»

Tilrettelegging styrker de ansatte

En tilrettelagt arbeids­hverdag for syke kan ha god effekt på helsen, ifølge svarene i spørre­undersøkelsen. Det viste seg at de ansatte som fikk tilrettelagt arbeids­hverdag, i større grad rapporterte at de hadde gått et helt år uten å være verken syke på jobb eller sykmeldt.

– Dette kan bety at god tilrettelegging faktisk påvirker arbeidstakernes syn på egen helse, at arbeidstakere som i utgangspunktet har nedsatt arbeidsevne, opplever seg selv som friskere fordi arbeidsevnen er bedret av god tilrettelegging, sier Ingrid Steen Rostad.

Staten bruker hvert år flere titall milliarder på sykefravær, noe som gjør det lett å forstå at meldingen fra statlig hold er at gradert sykmelding skal brukes når det er mulig. Men hva er egentlig best for arbeidstakerne selv? Skal man tilbake i jobb for enhver pris? Vibeke Milch mener det er en balansekunst:

– Sykenærvær er sammensatt. Uten tilrettelegging kan det føre til langtids­sykefravær på et senere tidspunkt, og det har blant annet blitt forbundet med utvikling av hjerte- og karsykdommer. Likevel tenker man at det å være i jobb er positivt for de fleste, og kanskje spesielt for psykisk syke. Det å være i jobb skaper rutiner og en følelse av å være meningsfull. Men tilretteleggingen må være god, sier hun.

Et tveegget sverd

Både økonomen og legen vil enes om at de som kan arbeide, bør arbeide, men tiltakene som skal sikre dette, må også sørge for at de som ikke er skikket til å jobbe, ikke føler seg tvunget til det. Per Øystein Saksvik beskriver graderte sykmeldinger som et tveegget sverd:

– Det å ikke bli 100 prosent sykmeldt kan stimulere til sykenærvær, noe som stiller ytterligere krav til arbeidsgiveren om at arbeidet må tilrettelegges på en god måte. Det er bra at så mange som mulig jobber så mye som mulig, men det blir galt hvis de som egentlig trenger full sykmelding føler seg presset til å jobbe, sier Saksvik.

Den vitenskapelige artikkelen «Psychosocial workplace factors associated with sickness presenteeism, sickness absenteeism, and long-term health in a Norwegian industrial company» finner du nå gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Tror enkelte har litt for høye tanker om psykologer

  • Nyheter, Pluss

En verktøykasse mot utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025