• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Mas, mas, mas!

Korleis i all verda skal ein få fred frå ein partnar som masar, klagar og kritiserer? spør Anne Marie Fosse Teigen.

ALARM: Når vi får mistankar om at sjølve tilknytinga til partnaren er truga, oppstår det ein mental alarmreaksjon, og den får oss til å kople ut viktige delar av hjernebarken, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Foto: Aurora Nordnes.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 31.05.14  |  Publisert: 31.05.14

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

I dag vil eg ta for meg eitt av dei to vanlegaste kroniske problema1 eg møter hjå par på familievernkontoret: Korleis i all verda få fred frå ein partnar som masar, klagar og kritiserer?

Du kjenner typen. Den som aldri blir nøgd, som smugkikkar på om du gjer ting rett, som har augo i nakken, på alle fingertuppane, og som i tillegg synest å ha ein sjette sans for ufullkomne handlingar, og som ser det som si oppgåve å informere og oppdra deg. Argh!! I dag igjen – etter at du har rydda vekk brødfjøla og ostehøvelen, slik at ikkje katten skal koma og sleike dei reine. Ja – du kjenner den også: «Til og med katten har meir ordenssans enn deg!»

Du har over tid utvikla rutinar for å unngå ein del av replikkane, men – som frå Pandora si øskje – kjem det stadig nye forbanningar, utan at du ser glimt av den vona som visstnok skulle vera på botnen der: «Du har gløymt å kneppe den øvste knappen.» (Ja, nettopp, men det har i alle fall ikkje du!), «Nokon hadde gløymt att søpla på trappa i dag tidleg, og no har fuglane vore der.» (Gjett kven «nokon» er!), «Pus er blitt så tjukk. Du hugsa å gi henne p-pillene då eg var i Australia, eller …?» (Som om du kunne noko for at katten limte saman kjevane då du prøvde å dytte inn den hersens pilla! Ingen kom vel til å kunne oppdage ei manglande p-pille!). Pluss eit drag over andletet, som ordlaust, men tydeleg nok formidlar konklusjonen: «Enten er du mangelfullt utvikla, eller så gjer du det på pur f…!».

Kanskje har det til og med gått så langt at det du for lenge sidan ville oppfatta som eit nøytralt spørsmål, dei siste åra har fått adrenalinet til å boble: «Har du slått av kaffitraktaren?» (Nei, eg planla å brenne ned huset!), «Har du henta avisa?» (Hent den sjølv!), «Har du vore i butikken?» (Nei, eg har ikkje det, tenk! Og kva meir har du å klage på? Kva??)

Emosjonsfokusert terapi

Innhaldet i parentesane ovanfor seier du sannsynlegvis ikkje. Så – kva gjer du? Du har prøvd ALT: Å bli perfekt (den lista låg ein meter for høgt), å dukke nakken og vera veldig opptatt av avisa/TV-en/PC-en/nettbrettet (då kom kritikken på nytt, litt skarpare og med dobbelt volum), å blidgjera: «Eg skal aldri gjera det meir, kross på halsen!» (av openberre grunnar var det verknadsfullt berre dei to første gongene). Kanskje serverte du innimellom ein innøvd, spydig replikk attende (som kanskje resulterte i null sex den neste månaden). Eller du klarte å snike deg ut medan maset stod på, du gjekk på do eller bygde modelljarnbane i garasjen, søkte tilflukt i samlinga av porselensdokker eller småflasker med gode ting i, eller du laga grannelaget sin finaste hage.

MEN – ingen ting av dette har stoppa maset!

Finst det då noko enno uprøvd? Og då tenkjer eg ikkje på drastiske tiltak – nei, eg vil gjerne få nemne at vi i vårt vedunderlege land har ei lita, men effektiv teneste som heiter familievernet. Der arbeider vi blant anna med å hjelpe folk å frigjera seg frå den typen mas eg har skildra ovanfor. Og blant alle formene for parterapi som finst i dag, ser det ut til at emosjonsfokusert terapi (iblant forkorta EFT) er ein av dei metodane som er mest effektiv i slike tilfelle. Eg kan dessutan nemne at dette også er ein metode som fungerer for nokre av oss familieterapeutar! Vi familieverntilsette har, for å seia det som det er, ikkje all verda med økonomiske frynsegode i jobben vår, men vi er så heldige at vi iblant kan ha uvurderleg nytte av den fagkunnskapen vi skaffar oss, i vårt eige privatliv! Det er kanskje ikkje det verste ein kan tenkje seg, det heller.

Emosjonsfokusert terapi er utvikla i Canada av emosjonsforskaren Leslie Greenberg og hans tidlegare doktorgradsstudent, Sue Johnson, for tida kanskje verdas best kjende parterapeut og parforskar. Sue Johnson er opphavleg britisk. Ho vaks av alle ting opp i ein engelsk pub, som foreldra dreiv. Sjølv seier ho at det ho lærte der, var å studere menneske, og det har ho halde fram med. Av bøkene ho har skrive for par, er ei omsett til norsk («Hold meg», sjå kjeldetilvising nedanfor).

Ingen av oss er skurken

Ein viktig jobb for den emosjonsfokuserte terapeuten er – gjennom å la paret sjølv oppdage det, om att og om att – å plante kunnskapen om at ingen av oss er skurken, men vi blir fanga i mønster som gjentar seg i det uendelege. Til dømes: Dess meir eg prøver å forklare eller overtyde deg, dess meir protesterer du eller trekkjer deg unna. Og dess meir du protesterer eller trekkjer deg unna, dess meir må eg mase og gnåle.

Så langt er ikkje den emosjonsfokuserte forståinga unik; mange forskarar og terapeutar har skildra slike konfliktmønster før. Utan dermed å finne varig effektive måtar å løyse problemet på. Det Sue Johnson gjorde, og som mange vil seia var å knekkje parkoden, var å gå ein etasje ned i hjernen og forstå desse konfliktmønstra som uttrykk for kva som skjer når vi blir usikre på om partnaren inst inne verkeleg elskar og respekterer oss. Eller med andre ord: Når vi får mistankar om at sjølve tilknytinga til partnaren er truga.

Då oppstår det ein mental alarmreaksjon, seier Sue Johnson, og den får oss til å kople ut viktige delar av hjernebarken, deriblant evne til nyansert tenking og analyse. I staden hamnar vi i ein av dei to strategiane vi har til felles med andre pattedyr: anten prøver vi å stikke av (fordi kritikken gjer for vondt, det vekkjer skam, det blir meir enn vi klarer å takle), eller vi prøver å klamre oss fast (fordi vi ikkje får kontakt med partnaren, og vi blir redde for at den andre ikkje bryr seg).

I tråd med dette fann ein amerikansk studie av over tusen par at det i hovudsak var to typar opplevingar som kjenneteikna parkonfliktar: Den eine var opplevinga av å bli overvelda av ein kritisk partnar, den andre var opplevinga av at partnaren ikkje brydde seg (Sanford, 2010).

Vi familievern-tilsette kan iblant ha uvurderleg nytte av fagkunnskapen vår i vårt eige privatliv.

Det er slike djupe mekanismar som driv parkonfliktar i det uendelege, seier Sue Johnson. Men sidan vi ikkje har tilgang på våre eigne mentale analyseverktøy i desse kritiske stundene, oppdagar vi heller ikkje at dette er mønster som begge er med på å halde i gang. Vi klarer som regel heller ikkje å identifisere dei underliggande kjenslene av frykt og skam, fordi dei over tid er blitt overdøyvd av sinne, irritasjon eller vonløyse.

Den emosjonsfokuserte terapeuten arbeider svært strukturert og med fingertuppkjensle, med å skape tryggleik nok til at det gradvis blir mogeleg å bli kjent med, og tru seg til partnaren om, underliggande frykt for til dømes å ikkje vera god nok eller ikkje vera elska. Og like viktig – med å legge til rette for at den som trur seg, kan bli tatt varmt imot.

Og i slike augeblikk – når det skjer – blir parterapi magisk.

  1. Det andre mest vanlege problemet hjå par: Korleis få partnaren til å høyre etter. [↩]

Kjelder

Johnson, S. (2012). Hold meg. En veiviser til varig kjærlighet. Oslo: Pax forlag.

Sanford, K. (2010). Perceived threat and perceived neglect: Couples’ underlying concerns during conflict. Psychological Assessment, 22, 288–297. doi: 10.1037/a0018706.

Redaksjonen anbefaler

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mobbing på arbeidsplassen: – Det er lite man kan gjøre på egen hånd

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Presten om håpet, sjelesorgen og dødsbudskapet

  • Nyheter, Pluss

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Anne Marie Fosse Teigen

                                                  Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023