• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Månedens klassiker

Lille Albert-studien

Da Lille Albert var ni måneder gammel, ble han forsøksperson i en av psykologihistoriens mer kontroversielle studier.

SKREMMENDE LYD: I en mye omtalt studie av hvordan mennesker lærer frykt, skremte forskerne den lille gutten Albert ved å hamre høylytt mot en stålpipe. Foto: Isabelle Grosjean.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  |  Publisert: 24.05.14

Kan man lære et barn å frykte bestemte gjenstander eller dyr, for eksempel en rotte eller en kanin? Dette undersøkte psykologene John B. Watson (1878–1958) og Rosalie Rayner (1898–1935) i en av de første studiene av klassisk betinging på mennesker.

Den såkalte «Lille Albert»-studien ble utført ved Johns Hopkins University i USA i 1920. På denne tiden var Watson den mest kjente talspersonen for den behavioristiske skoleretningen i psykologien. Ifølge behaviorismen er atferd i det vesentligste tillært, og miljøpåvirkning har mer å si for læring enn biologiske disposisjoner. Watson hevdet videre at han kunne lære et hvilket som helst barn til å bli hva som helst – fra doktor til tyv – hvis han fikk muligheten.

REDSELSTUDIER: John B. Watson og Rosalie Rayner utførte noen av de første studiene av klassisk betinging på mennesker. Foto: Psicologiad40.blogspot.com.

I «Lille Albert»-studien nøyde han og Rayner seg med å se om det var mulig å lære barn emosjonelle reaksjoner gjennom klassisk betinging. Klassisk betinging er en type stimulus–respons-læring. Det vil si at man kopler sammen en nøytral stimulus, eksempelvis en ringelyd, med en ubetinget stimulus, for eksempel mat; responser som før ble spontant utløst av mat, vil nå også bli utløst av ringelyden – de er blitt en betinget respons.

Tidligere hadde den russiske nevrologen Ivan Pavlov (1849–1936) vist at hunder som hørte en ringelyd før de fikk maten servert, etter hvert ville begynne å sikle bare de hørte bjellen. Watson og Rayner så for seg at samme prinsipp kunne forklare hva som lærer mennesker å bli redde og utvikle fobier. De ville undersøke om et barn kunne lære å frykte bestemte stimuli som en følge av at de var presentert samtidig som en skremmende lyd.

Lille Albert var en ni måneder gammel gutt. Han viste ingen tegn til frykt eller engstelse da han først ble presentert for en hvit rotte, en kanin og andre objekter uten tilhørende ulyd. Etter hvert begynte Watson og Rayner å lage en ubehagelig lyd ved å hamre på et metallrør hver gang de presenterte den hvite rotten til Albert. Dette var selve den klassiske betingingsprosedyren, og lyden skremte ikke overraskende den lille gutten.

Etter flere slike sammenkoplinger var synet av rotten nok til å skremme lille Albert, selv uten lyden. Watson og Rayner hadde klart å betinge en emosjonell reaksjon hos barnet. I tillegg konstaterte de at lille Albert viste tegn til frykt for objekter som kunne minne om rotten: Lille Albert så altså ut til å generalisere.

Her er et videoklipp om Lille-Albert studien:

Watson og Rayner viste at det er mulig å betinge en emosjonell respons hos mennesker, en respons som varer over en viss tid og som kan generaliseres til liknende stimuli – for eksempel andre dyr. Studien har i ettertid blitt kritisert for å være uetisk. Blant annet har det vært vanskelig å avgjøre om guttens tillærte frykt ble avlært i ettertid.

Hvordan det gikk med Albert i ettertid, og hvem han var, har vært et stort mysterium i psykologien. De amerikanske forskerne Beck, Levinson og Irons sporet i 2009 opp en gutt de mente kan ha vært lille Albert. Hans virkelige navn var Douglas Meritte, og han var ikke den friske og raske gutten som Watson hadde fremstilt Albert som. I realiteten led Meritte av vannhode, han skal ha vært nevrologisk underutviklet og døde i en alder av bare seks år. Det har ikke latt seg bevise at Watson og Rayner var klare over guttens medisinske tilstand.

Til tross for en rekke etiske betenkeligheter og metodiske svakheter, er «Lille Albert»-studien blant de mest kjente klassikerne i psykologien.

Kilder

Beck, H. P., Levinson, S. & Irons, G. (2009). Finding little Albert. A journey to John B. Watson’s infant laboratory. American Psychologist, 64(7), 605–614.

Cherry, K. (2014). The little albert experiment: A closer look at the famous case of little albert. Lastet ned den 2. april 2014 fra psychology.about.com.

Watson, J. B. & Rayner, R. (1920). Conditioned emotional reactions. Journal of Experimental Psychology, 3(1), 1–14.

Redaksjonen anbefaler

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Ny kompetanse­tjeneste for endometriose og adenomyose: – En kjempedag for pasientgruppen

  • Nyheter, Pluss

Ny studie fra Villa Sult: Få med spise­forstyrrelser ber om hjelp

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Madeleine Dalsklev

                                                  Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                                  Karen Eimot

                                                  Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023