• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Månedens klassiker

Lille Albert-studien

Da Lille Albert var ni måneder gammel, ble han forsøksperson i en av psykologihistoriens mer kontroversielle studier.

SKREMMENDE LYD: I en mye omtalt studie av hvordan mennesker lærer frykt, skremte forskerne den lille gutten Albert ved å hamre høylytt mot en stålpipe. Foto: Isabelle Grosjean.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 24.05.14

Kan man lære et barn å frykte bestemte gjenstander eller dyr, for eksempel en rotte eller en kanin? Dette undersøkte psykologene John B. Watson (1878–1958) og Rosalie Rayner (1898–1935) i en av de første studiene av klassisk betinging på mennesker.

Den såkalte «Lille Albert»-studien ble utført ved Johns Hopkins University i USA i 1920. På denne tiden var Watson den mest kjente talspersonen for den behavioristiske skoleretningen i psykologien. Ifølge behaviorismen er atferd i det vesentligste tillært, og miljøpåvirkning har mer å si for læring enn biologiske disposisjoner. Watson hevdet videre at han kunne lære et hvilket som helst barn til å bli hva som helst – fra doktor til tyv – hvis han fikk muligheten.

REDSELSTUDIER: John B. Watson og Rosalie Rayner utførte noen av de første studiene av klassisk betinging på mennesker. Foto: Psicologiad40.blogspot.com.

I «Lille Albert»-studien nøyde han og Rayner seg med å se om det var mulig å lære barn emosjonelle reaksjoner gjennom klassisk betinging. Klassisk betinging er en type stimulus–respons-læring. Det vil si at man kopler sammen en nøytral stimulus, eksempelvis en ringelyd, med en ubetinget stimulus, for eksempel mat; responser som før ble spontant utløst av mat, vil nå også bli utløst av ringelyden – de er blitt en betinget respons.

Tidligere hadde den russiske nevrologen Ivan Pavlov (1849–1936) vist at hunder som hørte en ringelyd før de fikk maten servert, etter hvert ville begynne å sikle bare de hørte bjellen. Watson og Rayner så for seg at samme prinsipp kunne forklare hva som lærer mennesker å bli redde og utvikle fobier. De ville undersøke om et barn kunne lære å frykte bestemte stimuli som en følge av at de var presentert samtidig som en skremmende lyd.

Lille Albert var en ni måneder gammel gutt. Han viste ingen tegn til frykt eller engstelse da han først ble presentert for en hvit rotte, en kanin og andre objekter uten tilhørende ulyd. Etter hvert begynte Watson og Rayner å lage en ubehagelig lyd ved å hamre på et metallrør hver gang de presenterte den hvite rotten til Albert. Dette var selve den klassiske betingingsprosedyren, og lyden skremte ikke overraskende den lille gutten.

Etter flere slike sammenkoplinger var synet av rotten nok til å skremme lille Albert, selv uten lyden. Watson og Rayner hadde klart å betinge en emosjonell reaksjon hos barnet. I tillegg konstaterte de at lille Albert viste tegn til frykt for objekter som kunne minne om rotten: Lille Albert så altså ut til å generalisere.

Her er et videoklipp om Lille-Albert studien:

Watson og Rayner viste at det er mulig å betinge en emosjonell respons hos mennesker, en respons som varer over en viss tid og som kan generaliseres til liknende stimuli – for eksempel andre dyr. Studien har i ettertid blitt kritisert for å være uetisk. Blant annet har det vært vanskelig å avgjøre om guttens tillærte frykt ble avlært i ettertid.

Hvordan det gikk med Albert i ettertid, og hvem han var, har vært et stort mysterium i psykologien. De amerikanske forskerne Beck, Levinson og Irons sporet i 2009 opp en gutt de mente kan ha vært lille Albert. Hans virkelige navn var Douglas Meritte, og han var ikke den friske og raske gutten som Watson hadde fremstilt Albert som. I realiteten led Meritte av vannhode, han skal ha vært nevrologisk underutviklet og døde i en alder av bare seks år. Det har ikke latt seg bevise at Watson og Rayner var klare over guttens medisinske tilstand.

Til tross for en rekke etiske betenkeligheter og metodiske svakheter, er «Lille Albert»-studien blant de mest kjente klassikerne i psykologien.

Kilder

Beck, H. P., Levinson, S. & Irons, G. (2009). Finding little Albert. A journey to John B. Watson’s infant laboratory. American Psychologist, 64(7), 605–614.

Cherry, K. (2014). The little albert experiment: A closer look at the famous case of little albert. Lastet ned den 2. april 2014 fra psychology.about.com.

Watson, J. B. & Rayner, R. (1920). Conditioned emotional reactions. Journal of Experimental Psychology, 3(1), 1–14.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          En vaksine mot selvbedrag

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til

                          • HR, Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Grusomme meg. En bekjennelse om forbudte følelser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Fire råd fra en romersk keiser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                          • Månedens klassiker

                          Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Berre ein bagatell?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          For stolt til å gi seg?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Madeleine Dalsklev

                          Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                          Karen Eimot

                          Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021