• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Månedens klassiker

Lille Albert-studien

Da Lille Albert var ni måneder gammel, ble han forsøksperson i en av psykologihistoriens mer kontroversielle studier.

SKREMMENDE LYD: I en mye omtalt studie av hvordan mennesker lærer frykt, skremte forskerne den lille gutten Albert ved å hamre høylytt mot en stålpipe. Foto: Isabelle Grosjean.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 24.05.14

Kan man lære et barn å frykte bestemte gjenstander eller dyr, for eksempel en rotte eller en kanin? Dette undersøkte psykologene John B. Watson (1878–1958) og Rosalie Rayner (1898–1935) i en av de første studiene av klassisk betinging på mennesker.

Den såkalte «Lille Albert»-studien ble utført ved Johns Hopkins University i USA i 1920. På denne tiden var Watson den mest kjente talspersonen for den behavioristiske skoleretningen i psykologien. Ifølge behaviorismen er atferd i det vesentligste tillært, og miljøpåvirkning har mer å si for læring enn biologiske disposisjoner. Watson hevdet videre at han kunne lære et hvilket som helst barn til å bli hva som helst – fra doktor til tyv – hvis han fikk muligheten.

REDSELSTUDIER: John B. Watson og Rosalie Rayner utførte noen av de første studiene av klassisk betinging på mennesker. Foto: Psicologiad40.blogspot.com.

I «Lille Albert»-studien nøyde han og Rayner seg med å se om det var mulig å lære barn emosjonelle reaksjoner gjennom klassisk betinging. Klassisk betinging er en type stimulus–respons-læring. Det vil si at man kopler sammen en nøytral stimulus, eksempelvis en ringelyd, med en ubetinget stimulus, for eksempel mat; responser som før ble spontant utløst av mat, vil nå også bli utløst av ringelyden – de er blitt en betinget respons.

Tidligere hadde den russiske nevrologen Ivan Pavlov (1849–1936) vist at hunder som hørte en ringelyd før de fikk maten servert, etter hvert ville begynne å sikle bare de hørte bjellen. Watson og Rayner så for seg at samme prinsipp kunne forklare hva som lærer mennesker å bli redde og utvikle fobier. De ville undersøke om et barn kunne lære å frykte bestemte stimuli som en følge av at de var presentert samtidig som en skremmende lyd.

Lille Albert var en ni måneder gammel gutt. Han viste ingen tegn til frykt eller engstelse da han først ble presentert for en hvit rotte, en kanin og andre objekter uten tilhørende ulyd. Etter hvert begynte Watson og Rayner å lage en ubehagelig lyd ved å hamre på et metallrør hver gang de presenterte den hvite rotten til Albert. Dette var selve den klassiske betingingsprosedyren, og lyden skremte ikke overraskende den lille gutten.

Etter flere slike sammenkoplinger var synet av rotten nok til å skremme lille Albert, selv uten lyden. Watson og Rayner hadde klart å betinge en emosjonell reaksjon hos barnet. I tillegg konstaterte de at lille Albert viste tegn til frykt for objekter som kunne minne om rotten: Lille Albert så altså ut til å generalisere.

Her er et videoklipp om Lille-Albert studien:

Watson og Rayner viste at det er mulig å betinge en emosjonell respons hos mennesker, en respons som varer over en viss tid og som kan generaliseres til liknende stimuli – for eksempel andre dyr. Studien har i ettertid blitt kritisert for å være uetisk. Blant annet har det vært vanskelig å avgjøre om guttens tillærte frykt ble avlært i ettertid.

Hvordan det gikk med Albert i ettertid, og hvem han var, har vært et stort mysterium i psykologien. De amerikanske forskerne Beck, Levinson og Irons sporet i 2009 opp en gutt de mente kan ha vært lille Albert. Hans virkelige navn var Douglas Meritte, og han var ikke den friske og raske gutten som Watson hadde fremstilt Albert som. I realiteten led Meritte av vannhode, han skal ha vært nevrologisk underutviklet og døde i en alder av bare seks år. Det har ikke latt seg bevise at Watson og Rayner var klare over guttens medisinske tilstand.

Til tross for en rekke etiske betenkeligheter og metodiske svakheter, er «Lille Albert»-studien blant de mest kjente klassikerne i psykologien.

Kilder

Beck, H. P., Levinson, S. & Irons, G. (2009). Finding little Albert. A journey to John B. Watson’s infant laboratory. American Psychologist, 64(7), 605–614.

Cherry, K. (2014). The little albert experiment: A closer look at the famous case of little albert. Lastet ned den 2. april 2014 fra psychology.about.com.

Watson, J. B. & Rayner, R. (1920). Conditioned emotional reactions. Journal of Experimental Psychology, 3(1), 1–14.

Siste saker

– Livet oppsto på kanten av kaos

  • Nyheter, Pia og psyken, Podkaster

Lege fikk begrenset autorisasjon etter å ha gitt pasientene ketamin. Måneder senere ble ketamin godkjent som behandling

  • Nyheter

Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sprer du giftig positivitet? Fire spørsmål kan avsløre deg

  • Nyheter, Pluss

Folk ble mer kreative under pandemien

  • Nyheter, Pluss

Hvor livlig fantasi har du? Det kan pupillene dine avsløre

  • Nyheter, Pluss

En religiøs oppdragelse styrker barns tro på mirakler

  • Nyheter, Pluss

Ny folkehelse­kampanje for psykisk helse

  • Nyheter

Folk høye på narsissisme følger sjeldnere pandemirestriksjoner

  • Nyheter, Pluss

Blåbær kan forebygge demens, hevder studie

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Stolthet og fordom – mitt møte med ME

  • Ytringer

Ny rapport viser «betydelige utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge»

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

            De tre søylene for god psykisk helse

              Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        – Psykisk vold dreper kjærlighet

                          Hva skal til for å komme over et traume?

                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                              Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hva gikk galt for
                                      sosialpsykologien?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Å være i livet er å være sårbar, og det kommer aldri til å forandre seg

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Et giftig stikk

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Kunsten å le av andre

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Halvblinde samlivsråd og ei bøn om tilgiving

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      11 filmer om samtaleterapi som alle psykologientusiaster burde se

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      En studie av lært hjelpeløshet

                                      • Månedens klassiker

                                      Sladrehjertet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Det viktigste jeg har lært om tanker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Ikke alt må være så forbannet komplekst. Her er tre enkle setninger om vanskelige følelser

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Madeleine Dalsklev

                                      Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Karen Eimot

                                      Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022