• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvem kommer inn på psykologstudiet?

Tidligere var det et A-snitt på årsstudiet i psykologi som avgjorde om du fikk studieplass ved profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen. Fra 2016 har vitnemålet fra videregående skole avgjort inntaket. Får det innvirkning på hvem som blir psykologer?

FORSKER: Morten Nordmo og hans medforskere sammenlignet psykolog­studenter fra den klassiske årsenheten i psykologi med de som kom inn med videregående-karakterer. Forskjellene var relativt små, konstaterer han, men frafallet er blitt noe høyere. Foto: Tiril Prestholm.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 21.12.18  |  Publisert: 21.12.18

Morten Nordmo ble ferdig med profesjonsstudiet i psykologi i 2016, og er nå stipendiat ved Universitetet i Bergen. Det var han, i samarbeid med andre studenter, som initierte til undersøkelsen som nå er publisert i Scandinavian Psychologist.

Før opptaksmåten ble endret, var det kun et mindretall av studentene som mente at opptak direkte fra videregående var vegen å gå. Både studenter og professorer lurte på hvilken innvirkning det kunne ha på hvem som startet på psykologstudiet, og dermed blir psykologer i Norge. I studien ønsket forskerne å finne ut av om det faktisk skjedde en endring da en forlot årsstudiet som kvalifiseringsmåte.

– Det som var så unikt med årsstudiet, var at det var så mange forskjellige folk som tok det. Det kunne være folk rett fra videregående som ønsket å se hva psykologi gikk ut på, mens andre var eldre og hadde jobbet en god stund, og kunne tenke seg påfyll, sier Nordmo til Psykologisk.no.

En mer ensartet psykologstab?

Årsstudiet fungerte dermed både som en smakebit for de nysgjerrige, et springbrett for de som ønsket å fortsette innen andre områder, og som en kvalifiseringsmetode for psykologistudentene.

Nordmo forteller at det ikke er lett å bli tatt opp til årsenheten, men det er lettere enn ved profesjonsstudiet. Forskjellen ligger i når seleksjonen skjer i studentens liv. Et år ved en høyere utdanningsinstitusjon kan ha fungert som en utjevner til forskjeller blant studentene. På den andre siden innebar den gamle modellen at mange studenter forgjeves forsøkte å ta opp igjen karakterer fra årsstudiet uten å lykkes.

– Det vi mente var mest interessant å utforske i etterkant av den endrede opptaksformen, var spørsmålet om hvorvidt det blir en mer ensartet psykologstab, i form av kjønn, familiebakgrunn, eller sosioøkonomisk status, og personlig disposisjon, sier han.

Han mener at det er betenkelig dersom alle i hjelpeapparatet, fra leger til psykologer, har vesentlig bedre sosioøkonomisk status enn det pasientene potensielt har. Han mener videre det er lite kunnskap om de forskjellige opptaksmåtene og følgene.

– Spørsmålet om hvilken opptaksform som er best, er mer politisk enn empirisk. Det er få undersøkelser og lite forskning på området, sier Nordmo.

Undersøkelsen ble gjort blant studenter fra årsenheten og de som kom inn med videregående-karakterer. Forfatterne bak studien fokuserte på potensielle endringer i personligheten, den sosioøkonomiske bakgrunnen og tilfredsheten ved studie- og karrierevalget blant studentene. De undersøkte også mulige endringer i frafallet fra studiet og om kjønnsstatistikken endret seg.

Enkelte forskjeller viste seg

Resultatene viser at studentene i de to forskjellige gruppene er ganske like når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn og personlighet. Noen forskjeller var det likevel.

Studenter som ble tatt opp på bakgrunn av karakterer fra videregående skole, oppga i større grad at foreldrene hadde høy utdanning. Familiens økonomi så også ut til å være bedre.

De meldte videre om mindre tilfredshet med valget av karriere, og et lavere nivå av bevissthet rundt studievalget. Flere studenter droppet ut av studiet.

Morten Nordmo sier at det kan være vanskelig å forstå hva psykologifaget innebærer før en starter på studiet, og at det kanskje ikke stemmer overens med noens forventninger.

– Årsstudiet handler om alt fra sosialpsykologi, til personlighet, biologi, utvikling, og gir en pekepinn på hva en møter senere i studiet, sier Nordmo.

Færre menn på studiet

Undersøkelsen viser i tillegg at det er færre menn på studiet etter endringen.

– Det var mye snakk om dette etter at vi hadde sett på inntakstallene. Vi antok at det ville bli en reduksjon i antall menn, og nå har vi fått det bekreftet, sier han.

Han sier at det ikke er noen grunn til å tro at det blir dårligere behandling for pasienter som en følge av dette. Samtidig finnes det forskning på at unge gutter er mer sannsynlige til å droppe ut av behandling hvis de har kvinnelige psykologer. Han sier videre at en nå skal starte med å kvotere inn yngre, mannlige studenter.

I dag er det bare UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø som tilbyr opptak til psykologistudiet etter et årsstudium. Her er det nå oppe til diskusjon om en skal bytte til å basere opptaket på videregående-karakterer.

Vil du vite mer om hvem som kommer inn på profesjonsstudiet i psykologi? Les artikkelen «How changing admission practices affect sociodemographics, satisfaction, personality, gender, and dropout of students in the professional psychologist study program in Norway» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026