Rusmiddelbruken blant middelaldrende og eldre har økt de siste tiårene, særlig det risikofylte alkoholbruket. Det har også blitt mer vanlig med langvarig bruk av reseptbelagte legemidler blant eldre, ofte kombinert med alkohol, fremgår det i en ny vitenskapelig artikkel som publiseres i Scandinavian Psychologist i dag.
Forskeren bak artikkelen, Linn-Heidi Lunde, er psykologspesialist ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus, og førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hun frykter at utviklinga vil fortsette.
I den nye artikkelen diskuterer hun hvilke konsekvenser et risikofylt alkohol- og legemiddelbruk kan få i framtida.
– Jeg tar for meg konsekvenser både for den enkelte, samfunnsøkonomien og for hjelpeapparatet, med utgangspunkt i kunnskapen og forskningen som finnes på temaet. Til nå har få norskspråklige studier sett på dette, sier Lunde til Psykologisk.no.
Bidrar til tidlig død
En norsk studie fra 2015 viser at 3,7 prosent av deltakerne over 61 år har et risikabelt drikkemønster.
– I det store bildet utgjør dette en liten prosentandel, men det dreier seg om en stor gruppe mennesker. Hvis det stemmer at det risikable alkoholforbruket blant eldre fortsatt er økende, må helsevesenet være forberedt på at antallet eldre mennesker med behov for hjelp også vil øke. Dette må vi tilrettelegge for, sier Lunde.
– Jeg kan ikke slå fast at det blir slik, men det er grunn til å være bekymret, fortsetter hun.
Risikofylt alkoholbruk kan blant annet forsterke allerede eksisterende helseplager, og bidra til for tidlig død.
Syv anbefalinger
I sin artikkel kommer Lunde med syv konkrete anbefalinger hun mener helsevesenet og myndighetene bør ta til seg for å være forberedt på et økende alkoholforbruk blant eldre:
- Vi må innse at risikofylt alkohol- og legemiddelbruk er underrapportert blant eldre.
- Vi trenger korte og dokumentert effektive intervensjoner til bruk overfor eldre med risikofylt alkohol- og legemiddelbruk.
- Vi må ta høyde for at morgendagens eldre vil forvente mer av hjelpeapparatet når de omsider har behov for hjelp.
- Vi trenger mer differensierte tilbud som tar hensyn til at eldre utgjør en svært forskjellig gruppe.
- Vi må skape integrerte tjenestetilbud som kombinerer ekspertise og kunnskap om eldres sammensatte sykdomsbilder og spesielle behov.
- Eldre må i samme grad som yngre henvises til spesialistbehandling for rusproblemer når det er nødvendig.
- Vi trenger økt forskningsinnsats, blant annet om konsekvensene av risikofylt alkoholbruk i kombinasjon med bruk av vanedannende legemidler.
De vellykkedes rusmiddel
Linn-Heidi Lunde fremhevr at eldre ofte har et mer sammensatt sykdomsbilde enn yngre:
– Et eventuelt alkoholbruk kompliserer det hele. Særlig når den eldre går på vanedannende medisin, noe mange gjør. Slike legemidler kan forsterke alkoholens effekt, og for eksempel gjøre det lettere for den eldre å falle, sier hun.
Hun snakker først om eldre som bor hjemme hos seg selv.
– I dag bor eldre mye lenger hjemme enn for 20–30 år siden, og de færreste havner på sykehjem. I framtida vil eldre bli i stand til å bo hjemme enda lenger. De som drikker mest og har den bekymringsfulle økninga i alkoholbruk, er de høyt utdannede, vellykkede menneskene mellom 60 og 80 år, sier hun, og legger til: – Alkohol er de vellykkedes rusmiddel.
Alkohol har blitt en del av kulturen for denne gruppa. Det er dem som drikker litt for mye, litt for ofte vi må være obs på, ifølge Lunde.
Eldrebølgen kommer
«Eldrebølgen» kommer for alvor når de store etterkrigskullene blir pensjonister – i tiårene som nå ligger foran oss.
– Denne gruppa krever en spesialkompetanse som gjør det nødvendig at helsevesenet samarbeider på tvers av nivåer i større grad enn i dag. Mennesker drar med seg vaner fra ungdommen inn i alderdommen. Den eldste delen av etterkrigsgenerasjonen er 68-generasjonen, som eksperimenterte med rusmidler på 1960-tallet. De som er 85 år i dag, vokste imidlertid opp i en tid da synet på alkohol var langt mer konservativt, sier Lunde.
Det er individuelt hvor mye alkohol eldre tåler, men man tåler generelt mindre jo eldre man blir.
– Holdningene må endres
Lunde har lenge vært opptatt av å få bukt med en del holdninger og stereotypier om eldre og aldring.
– Holdningene har bidratt til at eldre i mindre grad enn yngre har fått tilbud fra for eksempel psykisk helsevern. En vanlig holdning er at eldre rett og slett ikke er i stand til å endre vaner og atferd, men erfaring og forskning viser at det ikke stemmer. Så lenge eldre er motivert, er de i like god stand til å endre seg som yngre.
Det er imidlertid ikke sånn at Lunde anbefaler eldre å holde seg helt unna alkohol.
– Blant annet kan det sosiale aspektet som ofte følger med alkohol være helsebringende. I mediene har det vært et overdrevet fokus på de angivelig helsebringende effektene av et moderat forbruk. Men et glass vin i ny og ne kan man unne seg, betrygger hun.
Vil du lese mer om alkoholbruken og legemiddelbruken blant eldre? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.